Energibruk i industrien, 1998

Industrien hadde et samlet forbruk av innkjøpt elektrisk kraft på 49 708 GWh i 1998. Kraftkrevende industri og treforedling stod for 60,4 prosent av den samlede energibruken, og for hele 73,8 prosent av det totale elektrisitetsforbruket innenfor industri og bergverk.

Statistikk over industriens energiforbruk publiseres for første gang separat. Tidligere har statistikken inngått i strukturstatistikken. I tillegg er både aktualiteten og kvaliteten forbedret i forhold til tidligere år. Statistikken omfatter både bruk av innkjøpt energi og egentilvirket energi. Populasjonen er dessuten utvidet til å omfatte alle aktive bedrifter innenfor industri og bergverk i referanseåret, noe som gjør at resultatene for 1998 ikke er direkte sammenlignbare med industristatistikkens energitall for tidligere år.

Bruk av innkjøpt energi

Elektrisk kraft på 49 708 GWh, utgjorde 75,4 prosent av den innkjøpte energien innenfor industri og bergverk, og 65,6 prosent av den samlede energibruken. Med en total elkostnad på 7 785 millioner, betalte industribedriftene i gjennomsnitt 15,7 øre/KWh for elektrisk kraft i 1998 inklusive nettleie. Den kraftkrevende industrien og treforedlingsindustrien stod for hele 73,8 prosent av det samlede elforbruket innenfor industri og bergverk i 1998.

Det ble videre brukt 257 340 tonn fyringsolje nr. 1 og 2 og 366 574 tonn fyringsolje nr. 5 og 6 (tunge fyringsoljer) i 1998. Omregnet til GWh tilsvarer dette henholdsvis 3 081 GWh og 4 134 GWh. Bedriftene innenfor treforedling stod for 43,9 prosent av forbruket av tunge fyringsoljer i industrien i 1998.

Energi utvunnet fra innkjøpt ved og treavfall utgjorde 827 GWh i 1998, hvorav treforedlingsindustrien og produsentene av trevarer stod for 79,0 prosent av energibruken. Videre var forbruket av innkjøpt damp og fjernvarme på til sammen 2 136 GWh, mens forbruket av flytende propan og butan var på 84 910 tonn eller 1 087 GWh. Det samlede forbruket av kull og briketter brukt til energiformål utgjorde 1 601 GWh i 1998, hvorav 90,4 prosent ble brukt innenfor produksjon av sement. Av et samlet forbruk av autodiesel på 89 602 tonn eller 1 073 GWh, ble 31,9 prosent brukt innenfor bergverksdrift.

Bruk av egentilvirket energi

Bedriftene innenfor produksjon av kull og petroleumsprodukter, det vil si oljeraffineriene, hadde i 1998 et forbruk av egenprodusert energi på 5 947 GWh, noe som tilsvarer 60,5 prosent av den samlede bruken av egentilvirket energi innenfor industri og bergverk. For oljeraffineriene utgjorde egenprodusert energi hele 91,8 prosent av energibruken. Innenfor treforedling utgjorde egentilvirket energi 2 391 GWh eller 20,4 prosent av den samlede energibruken, mens bedriftene innenfor produksjon av trevarer hadde et forbruk av egentilvirket energi på 946 GWh, det vil si 37,3 prosent av energibruken i denne næringen. Oljeraffineriene, treforedlingsindustrien og trevareprodusentene stod til sammen for 94,5 prosent av den samlede bruken av egenprodusert energi innenfor industri og bergverk i 1998.

Av industriens totale forbruk av egentilvirket energi på 9 826 GWh, kom 2 301 GWh fra eget avfall og 1 373 GWh fra egen dampgjenvinning, mens den øvrige bruken i hovedsak var egenproduserte petroleumsprodukter i oljeraffineriene.

Kraftkrevende industri og treforedling

Bedriftene innenfor kraftkrevende industri og treforedling hadde i 1998 et forbruk av energi på 45 753 GWh, og stod med det for 60,4 prosent av energibruken innenfor industri og bergverk. Disse næringene omfatter i hovedsak produksjon av primæraluminium, ferrolegeringer, kjemiske råvarer og papirmasse, papir og papp.

Elektrisk kraft stod for 36 697 GWh eller 80,2 prosent av den samlede energibruken i disse næringene. Med en samlet elkostnad på 4 682 millioner kroner, betalte bedriftene innenfor kraftkrevende industri og treforedling i gjennomsnitt 12,8 øre/KWh for elektrisk kraft i 1998. Til sammenligning betalte bedriftene i de øvrige industrinæringene 23,8 øre per KWh. Kraftkrevende industri og treforedling stod for 73,8 prosent av elbruken innenfor industri og bergverk i 1998.

Produsentene av primæraluminium hadde et samlet forbruk av energi på 17 139 GWh i 1998. Innkjøpt elektrisitet stod for hele 96,8 prosent av energibruken i denne næringsundergruppen. Med et forbruk av elektrisk kraft på 16 592 GWh, stod denne næringsundergruppen alene for 33,4 prosent av elbruken innenfor industri og bergverk. Med totale elkostnader på 1 781 millioner kroner, betalte produsentene av primæraluminium i gjennomsnitt 10,7 øre per KWh for elkraft i 1998.

Av de kraftkrevende næringene var elandelen høyest innenfor produksjon av ferrolegeringer og halvfabrikata av jern og stål. Av en samlet energibruk i ferrolegeringsindustrien på 7 069 GWh, stod elkraft for hele 6 859 GWh eller 97,0 prosent. Videre hadde produsentene av kjemiske råvarer en samlet energibruk på 9 827 GWh i 1998, hvorav 7 111 GWh eller 72,4 prosent var innkjøpt elektrisitet. Mens ferrolegeringsbedriftene betalte til sammen 12,3 øre/KWh for elektrisk kraft, var tilsvarende tall 14,7 øre/KWh for bedriftene innenfor produksjon av kjemiske råvarer.

Treforedlingsbedriftene hadde et samlet forbruk av energi på 11 718 GWh i 1998. Av dette var 2 391 GWh fra egentilvirket energi. Innkjøpt elektrisitet stod for 52,4 prosent av den samlede energibruken innenfor denne næringshovedgruppen. Med et forbruk av innkjøpt elektrisitet på 6 136 GWh og en samlet elkostnad på 1 015 millioner, betalte treforedlingsbedriftene i gjennomsnitt 16,5 øre/KWh for elektrisk kraft i 1998. Innenfor treforedling var det et forbruk av fyringsolje nr. 5 og 6 tilsvarende 1 814 GWh i 1998, noe som utgjorde 15,5 prosent av energibruken innenfor treforedling.

Næringsmiddelindustrien

Næringsmiddelindustrien stod for 6,9 prosent av den samlede energibruken innenfor industri og bergverk i 1998 med et totalt forbruk på 5 263 GWh. I denne næringen stod innkjøpt elkraft for 2 764 GWh eller 52,5 prosent av den samlede energibruken. Bedriftene innenfor næringsmiddelindustrien hadde dessuten et betydelig forbruk av fyringsoljer, med 90 782 tonn fyringsolje nr. 1 og 2 og 68 357 tonn av andre fyringsoljer. Produsentene av nærings- og nytelsesmidler stod for 35,3 prosent av det samlede forbruket av fyringsolje nr. 1 og 2 og 17,3 prosent av den totale bruken av andre fyringsoljer innenfor industri og bergverk i 1998.

Av de spesifiserte næringsgruppene innenfor næringsmiddelindustrien var energibruken størst innenfor produksjon av fisk og fiskevarer med 1 817 GWh. Av den samlede energibruken var 732 GWh eller 40,3 prosent innkjøpt elkraft. I fiskeindustrien stod fyringsoljer for hele 50,7 prosent av energibruken, med 380 GWh fra fyringsolje nr. 1 og 2 og 542 GWh fra andre fyringsoljer.

Innenfor produksjon av brød og ferske konditorvarer, det vil si bakeriene, stod elektrisk kraft for 257 GWh eller 67,6 prosent av den samlede energibruken i 1998. Videre stod fyringsolje nr. 1 og 2 for 17,6 prosent av den samlede energibruken, mens 14,2 prosent av energibruken i næringsgruppen var fra autodiesel, parafin og bensin. Bakeriene hadde et samlet forbruk av energi tilsvarende 380 GWh i 1998.

Elandelen var også høy i meieriene og i kjøttindustrien, med en andel av samlet energibruk på henholdsvis 67,0 prosent og 64,6 prosent. Meieriene hadde et samlet energibruk på 606 GWH i 1998, mens bedriftene innenfor kjøttindustrien hadde et samlet energibruk på 641 GWh.

I 1998 var den samlede energibruken i bryggeriene på 332 GWh, hvorav elektrisitet stod for 195 GWh eller 58,7 prosent, mens fyringsolje nr. 1 og 2 stod for 23,2 prosent av energibruken. Innenfor produksjon av kornvarer, stivelser og dyrefôr var den samlede energibruken på 572 GWh i 1998, med et forbruk av elektrisitet på 301 GWh og fyringsolje nr. 1 og 2 tilsvarende 203 GWh.

Med et samlet elbruk på 2 764 GWh, og en elkostnad på til sammen 743 millioner, betalte bedriftene innenfor næringsmiddelindustrien i gjennomsnitt 26,9 øre/KWh for elkraft i 1998 inklusive nettleie. Av næringsgruppene var elprisen størst for bakeriene med 31,5 øre/KWh og for fiskeindustrien med 29,8 øre/KWh. Videre betalte bedriftene innenfor produksjon av kornvarer, stivelser og dyrefôr 27,2 øre/KWh, mens kjøttindustrien i gjennomsnitt betalte 26,5 øre/KWh for elektrisk kraft. Den laveste elprisen hadde meieriene med en pris på 21,7 øre/KWh, mens bryggeriene betalte i gjennomsnitt 24,3 øre/KWh i 1998.

Statistikken utgis årlig.

Tabeller:

• Tabell 1 Forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft i alle bedrifter i bergverksdrift og industri. 1998
• Tabell 2 Forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft, etter næring. 1998
• Tabell 3 Forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft, etter alternativ næringsinndeling. 1998
• Tabell 4 Forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft (mengde), etter alternativ næringsinndeling og energivare. 1998
• Tabell 5 Forbruk av innkjøpt elektrisk kraft, etter alternativ næringsinndeling. 1998
• Tabell 6 Forbruk av innkjøpt brensel, drivstoff og elektrisk kraft (verdi), etter alternativ næringsinndeling og energivare. 1998
• Tabell 7 Forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft (memgde), etter næring og energivare. 1998
• Tabell 8 Forbruk av innkjøpt brensel, drivstoff og elektrisk (verdi), etter næring og energivare. 1998