7899_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme/arkiv
7899
Økt forbruk av fjernvarme
statistikk
1999-08-19T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
fjernvarme, Fjernvarme og fjernkjøling, varmesentraler, forbruk, produksjon, priser, ledningsnett, brensel (for eksempel spillvarme, elektrisitet, fyringsolje), sysselsatte, investeringer, salgsinntekterEnergi, Energi og industri
false

Fjernvarme og fjernkjøling1998

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt forbruk av fjernvarme

Det ble brukt 1 377 GWh fjernvarme i fjor, noe som er en økning på 7 prosent fra året før. Innenfor tjenesteytende sektor var økningen i forbruket på hele 14 prosent. Den totale fjernvarmeproduksjonen i fjor var på 1 858 GWh.

 Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler.  1998. Prosent

Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til husholdninger og andre forbrukere. Det brukes hovedsakelig til oppvarming og varmt tappevann. Varmen produseres i stor grad ved å utnytte energikilder som ellers ville gått tapt, som avfall, kloakk og spillvarme/spillgass fra industrien. I tillegg benyttes varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis og kull. I fjor ble om lag halvparten av nettoproduksjonen produsert i avfallsforbrenningsanlegg, mens vel 8 prosent ble produsert av spillvarme fra industrien. Det ble brukt nesten 30 prosent mer olje i produksjonen i fjor enn året før, noe som kan ha sammenheng med at reduserte oljepriser gjorde det mer lønnsomt å bruke olje.

Bedre utnytting av fjernvarme

En viss andel av det som produseres av avfall og spillvarme blir avkjølt mot luft og går tapt. I fjor ble dette tapet redusert og en større andel av produksjonen ble dermed utnyttet i forhold til året før. Nettoproduksjonen, som er total produksjon eksklusiv dette tapet og det som leveres til kraftproduksjon, utgjorde i fjor 1 515 GWh. Mens bruttoproduksjonen økte med vel 3 prosent fra året før, steg nettoproduksjon med hele 8 prosent. Forbruket av fjernvarme var på 1 377 GWh i fjor. Av dette ble rundt 63 prosent brukt innen tjenesteytende sektorer, mens husholdninger og industri brukte henholdsvis 20 og 17 prosent hver.

 Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper. 1991-1998. GWh

Fjernvarme lite utbredt i Norge

Fjernvarme er mest utbredt i Oslo, Fredrikstad og Trondheim. I disse områdene leveres rundt 80 prosent av fjernvarmen som brukes i Norge. De siste ti årene har forbruk av fjernvarme steget med rundt 6 prosent årlig, men det er fortsatt en relativt ubetydelig energikilde i norsk energiforsyning. Sammenlignet med andre skandinaviske land utnyttes fjernvarme i svært liten grad til oppvarming i Norge. Mens fjernvarme utgjør rundt 2 prosent av energileveransen til oppvarmingsformål i Norge, er den tilsvarende andelen i Danmark og Sverige på rundt 50 og 35 prosent. Årsaker til at fjernvarme ikke er mer utbredt i Norge er høye investeringskostnader, og at det ikke har vært konkurransedyktig med olje og elektrisitet som historisk sett har hatt lave priser.

Økte investeringer

I fjor var det 21 fjernvarmeverk som distribuerte fjernvarme, og disse hadde en salgsinntekt på vel 360 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen eksklusive merverdiavgift var 26 øre/kWh, ned om lag 8 prosent fra året før. I de eksisterende fjernvarmeverkene ble det investert for om lag 211 millioner kroner i fjor, noe som er 74 prosent mer enn året før. Av dette ble 119 millioner investert i distribusjonsanlegg og 76 millioner i produksjonsanlegg. Det har skjedd visse omorganiseringer innen fjernvarmeverkene de siste årene gjennom nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer. Blant annet er det to relativt nystartede anlegg på Gardermoen. Det er også planlagt og/eller foretatt nyinvesteringer i fjernvarmeanlegg blant annet i Bergen, Buskerud og Kristiansand. I fjor ble det også produsert noe fjernkjøling, som er et biprodukt fra fjernvarmeproduksjon og brukes til kjøling i stedet for oppvarming. Det er foreløpig bare to fjernvarmeverk som produserer fjernkjøling.

Frigitt 19. august 1999 (C) Statistisk sentralbyrå

Tabeller: