Elektrisitetspriser, 1. kvartal 2006

Priser på elektrisk kraft eksklusive offentlige avgifter (forbruksavgift på elektrisk kraft, merverdiavgift og tilskudd til Enova) og eksklusive nettleie. Dette er nærmere spesifisert i notene til tabellene i statistikken.

Statistikken måler dermed bare den konkurranseutsatte delen av kraftforsyningen.

Engrosmarkedet: Kraftprodusenter, kraftleverandører, større industriforetak og andre større aktører kjøper og selger kraft i store volum for videresalg til kunder.

Sluttbrukermarkedet: Den enkelte forbruker inngår avtale om kraftkjøp fra en fritt valgt kraftleverandør. I Norge er sluttbrukermarkedet inndelt i husholdninger, industri og andre mellomstore forbrukere.

Nettleie: Betales til det lokale nettselskapet for transport av elektrisk kraft frem til forbruker.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2018, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Spotpris: Områdepris fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Spotprisen kan variere fra prisområde til prisområde. 

Kontrakttyper i sluttbrukermarkedet

Fastpriskontrakter: Alle kontrakter hvor prisen er fast, eller knyttet til en fast prisbane, anses som fastpriskontrakter.  Kontrakter som justeres med jevne mellomrom ved hjelp av en prisindeks, regnes også som fastpriskontrakter.

Kontrakter tilknyttet elspotprisen: Alle kontrakter hvor prisen er avledet av elspotprisen. Under denne kategorien kommer blant annet kontrakter hvor prisen følger elspotprisen, men hvor energiverket legger til et påslag i prisen. Også kontrakten tilknyttet elspotprisen med pristak kommer inn under denne kategorien. Både pristak og påslaget inkluderes i gjennomsnittsprisen.

Variabel pris kontrakter: Kontrakter der kunden betaler en varierende kraftpris gjennom året. Denne kontraktstypen vil i stor grad følge prisutviklingen i kraftmarkedet. Normalt innebærer dette prisjustering noen ganger i året. I følge retningslinjer fra Norges vassdrags- og energiverk kan justeringer av tariff med flytende pris skje med minimum 14 dagers varsel.

Kontrakter med priser ikke bestemt av marked: Priser som ikke er avgjort av markedet, det vil si kontrakter hvor kraft selges til selvkost og hvor staten eller kommunen har fastsatt en pris som er lavere eller høyere en det markedet er villig til å betale for kraften til de aktuelle betingelsene. Under denne kategorien kommer blant annet konsesjonskraft.

Kontrakttyper i engrosmarkedet

Fastpriskontrakter: Alle kontrakter hvor prisen er fast, eller knyttet til en fast prisbane, anses som fastpriskontrakter. Fastpriskontraktene er inndelt etter full brukstid eller fritid. I kontrakter med full brukstid skal volumet som kontrakten gjelder for tas ut med jevn last over leveringsperioden. For kontrakter med fritid er det kunden som definerer uttak i leveringsperioden. Langsiktige kontrakter som justeres årlig ved hjelp av en prisindeks, regnes som en fastpriskontrakt.

Elspot og regulerkraft: Direkte brutto salg over Nord Pool ASA rapporteres under denne kategorien. Posten gjelder det fysiske volumet som var handlet i elspotmarkedet og regulerkraftmarkedet.

Kontrakter med priser som ikke bestemt av marked: Priser som ikke er avgjort av markedet, dvs kontrakter hvor kraft selges til selvkost og kontrakter hvor staten eller kommunen har fastsatt en pris som er lavere eller høyere en det markedet er villig til å betale for kraften til de aktuelle betingelsene. Under denne kategorien kommer blant annet konsesjonskraft. 

Kundekategoriene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på NACE Standard for næringsgruppering . Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. SN2007 avløser SN2002 og blir tatt i bruk i Statistisk sentralbyrås årsstatistikker for 2008, og i korttidsstatistikkene fra 2009. På det aggregerte nivået som den kvartalsvise kraftprisstatistikken er, vil overgangen fra SN2002 til SN2007 i liten grad påvirke hvordan kraftsalget skal grupperes i kundekategorier.

Kraftintensiv industri

• 17.1 Produksjon av papirmasse, papir og papp
• 20.1 Produksjon av kjemiske råvarer, gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast og syntetisk gummi
• 24.1 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer
• 24.4 Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Industri m.v. utenom kraftintensiv industri

• 5-9 Bergverksdrift og utvinning
• 10-33 Omfatter industri som ikke er nevnt ovenfor
• 35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
• 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
• 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet

Tjenesteytende næringer

• 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner

• 49-53 Transport og lagring
• 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
• 58-63 Informasjon og kommunikasjon
• 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
• 68 Omsetning og drift av fast eiendom
• 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
• 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
• 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
• 85 Undervisning
• 86-88 Helse- og sosialtjenester
• 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
• 94-96 Annen tjenesteyting
• 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
• 99 Internasjonale organisasjoner og organer

Videre er det benyttet en inndeling i noen av de mest brukte kontraktstypene for kjøp og salg av kraft. Disse grupperingene finner man igjen i statistikkens tabeller.