6428
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bo/arkiv
6428
Høyest gjeldsvekst for yngre boligeiere
statistikk
2008-07-15T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Sosiale forhold og kriminalitet
no
bo, Boforhold, levekårsundersøkelsen, boliger, boligtyper (for eksempel enebolig, rekkehus, blokk), eie-/leieform, boligstørrelse, boligstandard, boutgifterBolig og boforhold, Levekår, Sosiale forhold og kriminalitet, Bygg, bolig og eiendom
false

Boforhold, levekårsundersøkelsen2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyest gjeldsvekst for yngre boligeiere

Boutgiftene for de som eier egen bolig har økt sterkt etter 2004 i takt med økte boliglån. Gjeldsøkningen har vært størst blant yngre par uten barn, barnefamilier og enslige forsørgere. Mange yngre enslige er blitt eiere.

Husleie, boutgifter og renter/avdrag for husholdninger. 1997, 2001, 2004 og 2007. Kroner

I tiårsperioden 1997-2007 økte andelen eiere blant yngre aleneboende fra 31 til 41 prosent. Eiere er her både selveiere og andels- og aksjeeiere. Det meste av økningen skjedde etter 2004. Den skjedde både blant aleneboende over og under 30 år. Også blant småbarnsfamilier økte andelen eiere, fra 82 prosent i 1997 til 90 prosent i 2007. Det meste av denne økningen skjedde imidlertid før 2004. Andelen eiere blant alle husholdninger var omtrent uendret i tiårsperioden.

Boutgiftene økte sterkt etter 2004

Fra 1997 til 2007 er det gjennomført fire levekårsundersøkelser om boforhold, i 1997, 2001, 2004 og 2007. I denne tiårsperioden er det endringene i boligøkonomien som er de mest dramatiske. For befolkningen som helhet har det vært mer beskjedne endringer i boligstørrelse og -standard og i bomiljø.

Husholdningenes boutgifter i form av husleie, renter og avdrag har økt med 81 prosent fra 1997 til 2007, regnet i løpende kroner. De som leier har hatt en økning i boutgiftene på 53 prosent. For selveiere økte boutgiftene med vel 90 prosent og for andels- og aksjeeiere med vel 70 prosent. Det meste av økningen har skjedd etter 2004. Til sammenligning har konsumprisindeksen bare økt med 21 prosent. i samme tiårsperiode. Samlede boutgifter økte praktisk talt ikke fra 2001 til 2004. En viktig årsak til det var at utgiftene til renter og avdrag gikk ned i perioden som følge av at utlånsrenten falt fra vel 8 prosent til 4 prosent.

Høyest gjeldsøkning for unge par

Gjenstående boliglån økte i perioden 2004-2007 med om lag 80 prosent for alle husholdninger. Prosentvis var økningen størst for eldre eierhusholdninger, både par og enslige. Disse hadde i utgangspunktet svært lav boliggjeld, men gjelden økte fra 20 000-30 000 kroner i 2004 til om lag 100 000 kroner i 2007. I kroner er likevel gjeldsøkningen for eiere i perioden 2004-2007 langt større for småbarnsfamilier og yngre par uten barn (om lag 500 000 kroner økning), og for par med barn i alderen 7-19 år og enslige forsørgere (om lag 400 000 kroner økning). Selv for yngre aleneboende eiere økte boliggjelden med 300 000 kroner.

Økning i renter og avdrag

Av boutgiftene er det særlig utgiftene til renter og avdrag som har økt. For eiere økte de med 88 prosent i tiårsperioden. Dette skyldes dels den sterk økningen i boliggjelden og etter 2004 en økning i utlånsrenten. Eierhusholdningenes boliggjeld økte fra i gjennomsnitt 245 000 i 1997 til 360 000 i 2004 og til hele 640 000 kroner i 2007. Lave renter i årene 2004-2006, sterk inntektsvekst og et boligmarked med et betydelig etterspørselspress bidro til dette, til tross for at det ble bygget forholdsvis mange boliger de siste årene. Lån til oppussing og oppgradering av eksisterende boligmasse kan også forklare noe, sammen med bankenes hittil stadig friere praksis med å la andre formuesgjenstander inngå i boliglånet.

Samlede boutgifter for ulike husholdningstyper. 1997 og 2007. Kroner

Veksten i boligenes markedsverdi var imidlertid enda sterkere enn veksten i boliggjelden. I 1997 oppga boligeierne at antatt salgsverdi i snitt var 940 000 kroner per bolig. I 2007 var antatt salgsverdi per bolig om lag 2,4 millioner kroner, eller 150 prosent mer enn i 1997. Høyest antatt salgsverdi oppgir småbarnsfamilier, med 2,9 millioner i gjennomsnitt. Aleneboende oppgir lavest antatt salgsverdi på sine boliger, fra 1,7 millioner for aleneboende under 45 år til 1,9 millioner for de i alderen 45-66 år.

Dyrest for de nyetablerte

Ser vi på tiårsperioden 1997-2007 under ett har boutgiftene økt sterkt for alle typer husholdninger (se figur 2). Størst har økningen vært for småbarnsfamilier og aleneboende 45-66 år, som har opplevd omtrent en fordobling. Gjennomsnittlige boutgifter for alle typer husholdninger var om lag 55 000 kroner i 2007.

De som er i etableringsfasen har de høyeste boutgiftene. I 2007 var utgiftene for småbarnsfamilier om lag 110 000 kroner. Deretter følger par med barn i alderen 7-19 år og yngre par uten barn, begge med om lag 85 000 kroner, og enslige forsørgere med snaut 80 000 kroner. Lavest boutgifter hadde eldre par og eldre aleneboende.

Boutgiftene økte like mye i spredtbygde strøk

Boutgiftene har økt, nær sagt i takt, i spredtbygde strøk og i tettbygde områder. I spredtbygde områder økte boutgiftene med 78 prosent, og i tettbygde strøk med 20 000 til 100 000 innbyggere økte de med omtrent det samme i tidsrommet 1997 til 2007. Det er imidlertid forskjeller innenfor tettbygde strøk. I tettbygde strøk med færre enn 20 000 innbyggere økte boutgiftene med om lag 70 prosent. I tettbygde områder med 100 000 innbyggere eller flere økte boutgiftene med 86 prosent. Selv om økningen er tilnærmet den samme er det stor forskjell i nivået på boutgiftene, i spredtbygde strøk er gjennomsnittet 37 000 kroner, i de store tettstedene om lag det dobbelte.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB