6424
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bo/arkiv
6424
Yngre sliter på boligmarkedet
statistikk
2003-03-12T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Sosiale forhold og kriminalitet
no
bo, Boforhold, levekårsundersøkelsen, boliger, boligtyper (for eksempel enebolig, rekkehus, blokk), eie-/leieform, boligstørrelse, boligstandard, boutgifterBolig og boforhold, Levekår, Sosiale forhold og kriminalitet, Bygg, bolig og eiendom
false

Boforhold, levekårsundersøkelsen2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Yngre sliter på boligmarkedet

Det er blitt tyngre for de yngre på boligmarkedet. For yngre, aleneboende og par uten barn og for småbarnsfamilier har boutgiftene steget sterkt fra 1997 til 2001. Også aleneboende over 44 år har fått det tyngre sett i forhold til jevnaldrende par uten barn. Boutgiftene var i 2001 like høye eller høyere samtidig som inntektene var betydelig lavere enn for par uten barn.

Andelen boligeiere blant enslige over 44 år er klart lavere enn for par uten barn. For yngre enslige har det imidlertid, etter år med nedgang i eierandel, vært en positiv utvikling, og det er nå liten forskjell i andel eiere mellom enslige 25-44 år og yngre par uten barn.

Færrest eiere blant enslige

Det er klart færre som eier sin bolig blant enslige når en sammenligner med par i samme alder, og forskjellen øker med alderen. Færrest eiere er det ikke uventet blant unge enslige som bor for seg selv, her eier bare en av syv sin egen bolig. Blant enslige 25-44 år eier snaut tre av fem sin bolig, bare litt færre enn blant par i samme alder. Blant middelaldrende og eldre er forskjellen i eierandel om lag 20 prosentpoeng. Sammenlignet med 1997 ser det ut til å ha skjedd en viss utjamning i eierandel mellom yngre enslige og yngre par uten barn. Eierandelen blant yngre enslige har økt noe , mens det ikke har vært noen endring blant yngre par uten barn.

Småbarnsfamilier bor trangt, men barnevennlig

Unge enslige som bor for seg selv, har også dårligst boligstandard både når en måler standarden ved tilgang til bad, ved inneklima og ved romslighet. For andre enslige skiller boligstandarden seg imidlertid ikke vesentlig fra gjennomsnittet. Par med småbarn bor fortsatt trangt. Ett av seks par med småbarn bodde trangt og bare en av åtte som lever i parforhold bodde svært romslig. Sammen med enslige forsørgere er det også den gruppen der flest mener de har liten plass. Det gjelder mellom en av fire og en av tre i disse to gruppene.

Barnefamilier bor stort sett barnevennlig. Med unntak av enslige forsørgere har nesten ni av ti hage. Tre av fire har tilgang til trygt leke- og rekreasjonsområde i nærområdet. Par med barn er også den gruppen der færrest bor i et område som betraktes som trafikkfarlig for små barn, men likevel bor ett av fem par i trafikkfarlig område. Par med barn har best kontakt med naboer. Bare en av seks har ikke besøkskontakt med naboer.

Sterk økning i boutgifter for yngre husholdninger

Husholdninger bestående av par med småbarn hadde de høyeste boutgiftene i form av renter og avdrag på boliggjeld og husleie, i 2001 var disse om lag 75 000 kroner i gjennomsnitt per husholdning . Også yngre par uten barn og par med barn i skolealder hadde høye utgifter. Av enslige hadde enslige forsørgere høyest utgifter, vel 50 000 kroner til husleie, renter og avdrag. Minst utgifter hadde eldre aleneboende og eldre par uten barn, de hadde i gjennomsnitt henholdsvis om lag 13 000 og 7 000 kroner i slike utgifter per husholdning.

Disse boutgiftene har økt mest for yngre husholdninger. Både yngre aleneboende - under 45 år -, yngre par uten barn og småbarnsfamilier har hatt en økning i husleie, renter og avdrag på boliglån på rundt 30 prosent fra 1997 til 2001 - økning regnet i faste priser. For husholdninger bestående av middelaldrende og eldre aleneboende og par med barn i skolealder var økningen på rundt 15 prosent. Økningen for de andre gruppen var svært liten, for par 45-66 år uten barn var det til og med en liten nedgang i disse boutgiftene.

Dårligst boforhold i storbyene

Boligstandarden er dårligere i de største tettstedene - 100 000 eller flere innbyggere - enn i spredtbygde strøk. Det var klart færre som har mer enn ett bad - henholdsvis 20 og 34 prosent i 2001 - og inneklima var litt dårligere. Men først og fremst bor folk i spredtbygde strøk mer romslig. I de største tettstedene bodde en av åtte trangt og en av seks bodde svært romslig, sammenlignet med henholdsvis 4 og 40 prosent i spredtbygde strøk.

Til tross for mindre boliger er boutgiftene klart høyere i de største tettstedene enn i spredtbygde strøk. Utgiftene til husleie, renter og avdrag var dobbelt så store i storbyene som i spredtbygde strøk, henholdsvis om lag 50 000 og 25 000 kroner. I de øvrige tettbygde strøkene var boutgiftene vel 40 000 kroner i 2001.

To av tre unge enslige er på flyttefot

Unge flytter svært mye, det gjelder både enslige og par. To av tre enslige under 25 år som ikke bor hos foreldrene, regner med å flytte innen tre år. Over halvparten av disse har også bodd mindre enn to år i sin nåværende bolig. En av tre enslige i alderen 25-44 år og fire av ti yngre par uten barn regner med å flytte innen tre år. Ett av tre yngre par og en av fire enslige 25-44 år har bodd i sin nåværende bolig i mindre enn to år. Også par med barn og enslige 45-66 år flytter forholdsvis ofte. Mellom en av fire og en av fem i disse gruppene regner med å flytte innen tre år. Bare fem prosent av de eldre regner med å flytte innen tre år.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB