6566_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/likekom/aar
6566_om
statistikk
2017-12-18T08:00:00.000Z
Befolkning
no
false

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene2016

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene
Emne: Befolkning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige. Fra og med 2017 er arbeidsstyrken beregnet med utgangspunkt i ny datakilde (a-ordningen), og indikatoren er derfor ikke sammenlignbar  med tidligere årganger.

Høyere utdanning defineres som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Lavere grad innebærer: - alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år fram til 1997/98. - alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdanning. Høyere grad innebærer: - alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år. - alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode. For mer informasjon, se Om statistikken, Utdanningsnivå http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/

Inntektsbegrepet består av alle skattepliktige inntekter som arbeidsinntekt, ulike pensjoner og kapitalinntekter. Det er viktig å være klar over at en sammenligning av bruttoinntekt mellom kvinner og menn ikke er helt uproblematisk. Mannen fører i større grad opp parets kapitalinntekter på sin selvangivelse selv om dette er felles inntekter. En sammenligning av gjennomsnittlig bruttoinntekt mellom kjønnene, spesielt i små kommuner, kan gi et skjevt bilde dersom enkeltpersoner i kommunen (oftest menn) har svært høye inntekter. Dersom menn i større grad fører kapitalinntekter på sin selvangivelse, sier dette likevel noe om hvem som har kontroll over pengene.

Deltid: Til og med 2014 definert som avtalt arbeidstid på mindre enn 30 timer i uka. Fra og med publisering i 2016 er deltid beregnet med bakgrunn i arbeidsgivers oppgitte stillingsprosent, og deltid er definert som stillingsprosent under 100. Indikatoren fra og med 2016 er ikke sammenlignbar med tidligere årganger.

Ledere er kodet som standard for yrkesklassifisering (her brukes et-siffernivå, 1. Lederyrker). Fra og med 2011 ligger ny yrkesstandard (STYRK-08) til grunn for indikatoren.

Andel fedre med fedrekvote eller mer: Alle menn som ble fedre i løpet av en toårsperiode som tok ut full fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden i løpet av barnets tre første leveår, og ut i fra det gjeldende regelverket om fedrekvotens lengde på det tidspunktet barnet ble født. Uavhengig av om far har rett til foreldrepermisjon eller ikke.

Standard klassifikasjoner

Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08)

Standard for ISCED-F 2013 Fagfelt (NUS)

Standard for kommuneinndeling 2017

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Fylke og kommunenivå

Hyppighet og aktualitet

Årlig, i desember

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene er basert på tilgjengelig registerstatistikk som finnes på kommunenivå. Indikatorene tilsvarer indikatorer som brukes for likestilling internasjonalt, men er også tilpasset norske forhold. Indikatorene gir tolv mål på ulike aspekter av likestilling. De tolv indikatorene kan plasseres i to grupper langs, til dels overlappende, seks dimensjoner:

Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling

1)       Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling

-          Andel barn 1-5 år i barnehage

2)       Næringsstruktur og utdanningsmønster

-          Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring (næring på en-siffernivå)

-          Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor

-          Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor

-          Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram

Kvinners og menns lokale tilpasninger

3)       Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg

-          Forholdet mellom andel kvinner og menn i arbeidsstyrken

-          Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid

-          Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år. 

4)       Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse

-          Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyre utdanning

-          Kvinneandel blant ledere

5)        Fordeling av politisk innflytelse

-          Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter

6)       Fordeling av penger

-          Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt

For hver indikator får kommunene en skår som kan variere fra 0, som indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene, til 1 som indikerer full likestilling. Utgangspunktet er at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell, jo mindre likestilt. Les mer om metodene for utregning av skårer for hver indikator under «Datainnsamling, editering og beregninger».

Frem til 2008 ble statistikken publisert som "Likestillingsindeks for kommunene". Denne indeksen inneholdt seks indikatorer. Fra 2009-2010 ble den publisert som " Indeks for kjønnslikestilling i kommunene", og utvidet til tolv indikatorer. De tidligere publikasjonene av indikatorene for kjønnslikestilling ga en samlet skår for grad av likestilling i hver kommune,, i tillegg til kommunens skår på hver indikator.

På grunn av metodiske utfordringer med å sammenstille flere ulike indikatorer, ble det fra og med 2012 (med tall for 2010) ikke lenger publisert en samlet skår for grad av likestilling i hver kommune. De tolv indikatorene anses som viktige og relevante for å beskrive lokal likestilling hver for seg. Det er de samme tolv indikatorene som i den reviderte indeksen 2009-2010. For ytterligere informasjon om strukturen og metoden for de foregående indeksene, se under «Produksjon – datakilder og utvalg» og «Sammenlignbarhet over tid og sted» lenger ned.

For mer informasjon, se også Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? (Notater 2009/65).

Brukere og bruksområder

Brukere er offentlig forvaltning, media, forskere og kommuner, offentligheten generelt

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Se Datakilder og Utvalg for hvilke statistikker som inngår i indeksen

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Observasjonsenhet er landet, kommuner og fylker

Datakilder og utvalg

De tolv indikatorene bygger på offisiell statistikk fra følgende datakilder:

  1. Andel barn 1-5 år i barnehage. Kilde: KOSTRA. Tallene hentes fra tabell 12056 i statistikkbanken.
  2. Andel menn og kvinner blant kommunestyrerepresentanter. Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget.
  3. Andel menn og kvinner med høyere utdanning, 16 år og over. Kilde: Utdanningsstatistikk, utdanningsnivå. Tallene for utdanningsnivå hentes fra tabell 09429 i statistikkbanken. Tallene for antall personer 16 år og over i befolkningen hentes fra Befolkningsstatistikk (per 1.1. året etter utdanningsnivå).
  4. Andel menn og kvinner i arbeidsstyrken, 20-66 år. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. 
  5. Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt, kvinner og menn. Kilde: Skattestatistikk for personer. Tallene hentes fra tabell 03068 i statistikkbanken.
  6. Andel kvinnelige og mannlige sysselsatte i deltid, 20-66 år. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  7. Fedrekvote. Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år. Kilde: FD-Trygd. Tallgrunnlag leveres fra NAV. Tilrettelagt spesielt for indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene av seksjon fra levekårsstatistikk.  Størrelsen på kvoten lovbestemt for far varierer.
  8. Kjønnsbalansert næringsstruktur. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tall for kvinner og menn fordelt etter næring i kommunene hentes fra tabell 07984 i statistikkbanken og tilrettelegges spesielt med indikatorene som formål
  9. Andel kvinner i offentlig forvaltning. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tallgrunnlag spesielt tilrettelagt for indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene av seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.  
  10. Andel sysselsatte kvinner og menn i privat sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  11. Andel sysselsatte kvinner og menn blant ledere. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Yrkesstandard STYRK-08 for årene 2011 og utover.
  12. Grad av kjønnsbalanse i valg av utdanningsprogram i videregående skole. Kilde: Utdanningsstatistikk, videregående opplæring. Tilrettelegges spesielt med indikatorene som formål.

Datainnsamling, editering og beregninger

For å si noe om forholdet mellom andelen menn og andelen kvinner beregnes en poengskår for hver indikator. Alle indikatorskårene kan plasseres på en skala fra 0 til 1. Verdien 0 indikerer minimal likestilling og verdien 1 indikerer maksimal likestilling. Skåren beregnes på følgende måte for de ulike indkatorene:

  1. Barnehage . Andel barn 1-5 år i barnehage ( p ). Vi antar minst likestilling dersom ingen barn er i barnehage ( p = 0) og mest likestilling dersom alle barn er i barnehage ( p = 1). Denne indikatoren trenger ikke skalering.
  2. Kommunestyre . Andel kvinner og menn blant kommunestyrerepresentanter ( p ). Det er minst likestilling når andelen er 0 eller 1, og mest likestilling når andelen er lik 0,5. Denne indikatoren skaleres til:
    likekom_formel_1
  3. Utdanning . Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyere utdanning:
    likekom_formel_2  
    Det er mest likestilling hvis de to andelene er like, dvs.:
    likekom_formel_3  
    For å sikre at indikatoren hele tiden ligger mellom 0 og 1, skaleres den til:
    likekom_formel_4  
  4. Arbeidsstyrke . Forholdet mellom andel kvinner og andel menn i arbeidsstyrken. Samme skalering som i punkt 3
  5. Inntekter . Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt. Samme skalering som i punkt 3.
  6. Deltid . Forholdet mellom andel av yrkesaktive kvinner som jobber deltid og andel av yrkesaktive menn som jobber deltid. Samme skalering som i punkt 3.
  7. Fedrekvote . Andel av de som ble fedre i 2011 og 2012 som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år  (perioden 2011-2014 for de som ble fedre i 2011 og perioden 2012-2015 for de som ble fedre i 2012). Trenger ikke skalering.
  8. Næring . Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur. La n i være antall yrkesaktive og p i andel kvinner i næring i. Så lar vi graden av kjønnsbalansering for denne næringen være definert som: likekom_formel_5  
     Indikatoren blir:
    likekom_formel_6  
    k er antall næringer i kommunen.
  9. Offentlig forvaltning . Andel menn og kvinner i offentlig sektor. Samme skalering som i punkt 2.
  10. Privat sektor . Andel menn og kvinner i privat sektor. Samme skalering som i punkt 2.
  11. Lederyrker . Andel menn og kvinner i lederyrker. Samme skalering som i punkt 2.
  12. Utdanningsprogram . I hvilken grad elever velger et kjønnsbalansert utdanning i videregående skole. Graden av kjønnsbalansering for et utdanningsprogram er beregnet ut fra tall for hele landet. For øvrig samme metode som i punkt 8.

Sammenstilling av indeksen 2009-2010

I den reviderte indeksen for 2009-2010 inngikk de samme indikatorene som i nåværende indikatorsett. I sammenveiingen til en samleindeks ble alle indikatorene gitt lik vekt, med unntak av tre indikatorer. Indikatorene næring, offentlig og privat sektor har alle å gjøre med næringsstrukturen i kommunen. For å unngå at dette fikk for stor innvirkning på totalindeksen, ble disse vektet ned. Deres totale vekt er lik vekten til hver enkelt av de andre indikatorene, samtidig som næring ble vektet dobbelt så mye som sektorindikatorene. Med lik vekt på de ni andre indikatorene ble indeksen beregnet på følgende måte:

likekom_formel_7

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Nytt datagrunnlag for arbeidslivsvariabler fra og med 2015

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som blant blir brukt til å beregne indikatoren for andelen menn og kvinner (20-66 år) som jobber deltid, andelen menn og kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken, grad av kjønnsbalansert næringsstruktur, andel menn og kvinner (20-66 år) i privat sektor og andel menn og kvinner (20-66 år) i offentlig sektor er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen.

Dette har betydning for indikatoren for menn og kvinner (20-66 år) som jobber deltid. Endringer i hva som rapporteres fra arbeidsgiver, stillingsprosent istedenfor arbeidstid per uke gjør at tallene før og etter 2015 ikke er sammenliknbare.

Fra og med 2017 er også indikatoren for andel menn og kvinner i arbeidsstyrken beregnet med utgangspunkt i registerbasert sysselsettningsstatistikk (a-ordningen) alene. Dette innebærer et brudd fra tidligere år. Andelen kvinner og menn i arbeidsstyrken er lavere enn tidligere fordi man ikke lenger bruker AKU til å vekte opp totaltallet for sysselsatte.

Les mer om endringen i tidsserien som følge av nytt datagrunnlag i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk»,  «Ny beregning letter sammenligning» og "Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene"

Ny yrkesstandard i 2011

Fra og med 2011 ligger ny yrkesstandard (STYRK-08) til grunn for indikatoren kjønnsfordeling blant ledere. Indikatoren er allikevel sammenlignbar over tid.

Revidering av indeksen fra og med 2009

Indeksen for kjønnslikestilling i kommunene ble vesentlig endret fra og med publisering i 2009, og er derfor ikke sammenlignbar med den tidligere likestillingsindeksen som er publisert mellom 1999-2008. Se Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? (Notater 2009/65) for mer utførlig informasjon om endringene og for dokumentasjon om indikatorer og metode i likestillingsindeksen 1999-2008.

Indikatorene for kjønnslikestilling gir hver kommune et skalert skår på hver indikator som varierer fra 0 til 1, dette gjør de ulike indikatorene sammenlignbare. En kommune kan sammenligne seg selv over tid, ved å se på endringer i skårene i indikatorene, og kan også sammenligne seg selv med andre kommuner. Indikatorene angis også med grunnlagstall for kommunene og fylkene, og kommuner og fylker kan således også sammenligne utviklingen i de reelle andelene og nivåene, som er utgangspunktet for de skalerte skårene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB