6358_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal
6358
Laveste fødselstall siden 1987
statistikk
2002-02-19T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
folkendrkv, Folkemengde og befolkningsendring, innbyggjarar, folketilvekst, fødde, døde, innvandring, utvandring, innflytting, utflytting, fødselsoverskott, middelfolkemengd, befolkningsutvikling, folkemengde, nettoinnflyttingBefolkning, Folketall, Flytting, Fødte og døde, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Folkemengde og befolkningsendring1. januar 2002

Statistikken inneheld endringstal per kvartal og for heile kalenderåret. Folkemengde etter kjønn og alder ved årsskiftet finn ein i statistikken Folkemengde.

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Laveste fødselstall siden 1987

Fødselstallet i Norge gikk klart ned i fjor, fra 59 000 til 56 700 fødsler, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er den største nedgangen siden 1970-tallet, og det laveste fødselstallet siden 1987. Ved årsskiftet var om lag 4 524 000 personer bosatt i Norge.

Befolkningsøkningen var på 20 400 i 2001. Tilveksten skyldes et fødselsoverskudd på 12 500, og et innflyttingsoverskudd fra utlandet på 7 900.

Fødselsoverskuddet var over dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU-landene. I Europa hadde Island og Irland vesentlig høyere naturlig vekst enn Norge, mens Nederland, Frankrike og Luxembourg lå litt høyere.

Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folketilvekst, etter kvartal. 1990-2001

Innvandring sikrer folketilvekst

I 2001 var antall dødsfall (44 200) omtrent det samme som året før, mens det var nedgang i antall levendefødte (56 700). Samtidig flyttet det om lag 2 500 færre til Norge og omtrent like mange fra Norge som i det foregående året, slik at nettoinnvandringen sank for andre året på rad. Denne er nå tilbake til nivået på midten av 1990-tallet.

Befolkningsøkningen på 20 400 personer, eller 0,45 prosent, ga den laveste veksten siden 1990, som nå er litt høyere enn i EU. Befolkningsøkningen i 2001 var 4 500 mindre enn året før.

Litt nedgang i innvandringen

De foreløpige tallene viser at det i 2001 flyttet 34 000 personer til Norge og 26 100 fra landet. Dermed sank nettoinnvandringen for andre år på rad. Blant norske statsborgere var det et netto flyttetap på 2 100 personer.

Fra Asia var overskuddet totalt på 5 500, hvorav irakere (1 000), afghanere (850) og iranere (700) utgjorde de største gruppene. Fra Afrika var det fortsatt størst overskudd av somaliere (850). Flyttegevinsten blant afghanere har økt kraftig siden 1998 da den var 40, og har sammenheng med at det er blitt gitt oppholdstillatelse derfra.

Flyttestrømmene svinger

Flyttetallet for 2001 viser det samme som i 2000. Det flyttet flere svensker fra enn til Norge (netto -170). Siden 1990 har det kommet flere svenske statsborgere til enn fra Norge. Det var utflyttingsoverskudd av jugoslaver på 1 300 personer, som i hovedsak skyldes at mange kosovoalbanere flyttet tilbake etter at deres midlertidige oppholdstillatelse hadde utløpt.

Blant andre europeere var den største nettostrømmen blant russiske statsborgere, med en nettoinnvandring på 750, samme tallet som for året før. Sett i forhold til den russiske befolkningen i Norge per 1. januar 2001, 3 300 personer, er tallet relativt stort.

Nettoinnflytting. Innenlandsk og fra utlandet i prosent av folkemengden. 2001

Sentralisering av befolkningen til Østlandet

De innenlandske flyttingene, sammen med innvandring, bidrar til at det foregår en sterk sentralisering av befolkningen til Østlandet, spesielt til fylkene rundt Oslofjorden. Akershus, Oslo og Østfold fikk til sammen over halvparten av samlet befolkningsvekst i 2001.

Oslo hadde negativ flyttebalanse i forhold til resten av landet i årene 1998-2000. I 2001 var det imidlertid innflyttingsoverskudd til Oslo både fra resten av landet og fra utlandet. Størst innenlandsk flyttegevinst hadde Akershus med 2 000 personer, etterfulgt av Østfold med en gevinst på 1 400.

Utflyttingen fra Nord-Norge fortsatte. Samlet hadde de tre nordligste fylkene et flyttetap til andre fylker på 3 500, litt færre enn året før. Nordland hadde et innenlandsk flyttetap på 1 600 personer i 2001, det høyeste av alle fylkene. Dernest finner vi Møre og Romsdal (netto -1 100) og Sogn og Fjordane (netto -1 000). For Finnmark ble det innenlandske flyttetapet redusert med 200 sett i forhold til året før.

Alle fylkene hadde innflyttingsoverskudd fra utlandet. Størst flyttegevinst hadde Hordaland og Nordland.