6366_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal
6366
Fødselsoverskudd gir folketilvekst
statistikk
2001-02-22T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
folkendrkv, Folkemengde og befolkningsendring, innbyggjarar, folketilvekst, fødde, døde, innvandring, utvandring, innflytting, utflytting, fødselsoverskott, middelfolkemengd, befolkningsutvikling, folkemengde, nettoinnflyttingBefolkning, Folketall, Flytting, Fødte og døde, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Folkemengde og befolkningsendring1. januar 2001

Statistikken inneheld endringstal per kvartal og for heile kalenderåret. Folkemengde etter kjønn og alder ved årsskiftet finn ein i statistikken Folkemengde.

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Fødselsoverskudd gir folketilvekst

I motsetning til året før var det i 2000 fødselsoverskuddet og ikke innflyttinger fra utlandet som hadde mest å si for folketilveksten. Foreløpige tall viser at fødselsoverskuddet for 2000 ble 15 000, mens innvandringsoverskuddet gikk ned fra 19 000 til 10 000.

Fødselsoverskuddet økte med 1 000 i forhold til 1998 og 1999, og er omtrent som gjennomsnittet for 1990-årene. Mens tallet på fødte er ganske stabilt på 59 200, gikk tallet på døde ned til 44 200.

De foreløpige tallene viser at vi totalt er blitt 25 000 flere; fødselsoverskuddet (fødte minus døde) utgjorde 60 prosent av dette. De fleste fylkene hadde fødselsoverskudd i 2000. Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland hadde alle godt over 2 000 flere fødte enn døde. Tre fylker fikk underskudd; Hedmark, Oppland og Telemark hadde færre fødte enn døde i 2000 som i de fleste år på 1990-tallet. Stabiliteten i mønsteret henger sammen med lav fruktbarhet og at det er relativt mange gamle i disse fylkene.

Innvandringsoverskuddet halvert

 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folketilvekst, etter kvartal. 1990-2000

Mens innvandring gav stor befolkningsvekst i 1999, faktisk den største som noen gang er registrert, var innflyttingen fra utlandet nesten halvert i 2000. Nettoinnflyttingen gikk ned med drøyt 9 000, til 10 000 i 2000. Nettoinnflyttingen fra utlandet har variert mye på 1990-tallet, fra 1 800 i 1990 til 19 300 i 1999, med et årlig gjennomsnitt nær 10 000. Det spesielle i 1999 var det høye antallet kosovoalbanske flyktninger.

Irakere og russere kommer ...

I 2000 flyttet 36 500 personer til Norge, 26 600 flyttet fra landet. Innflyttingen var 5 200 lavere enn i 1999, mens utflyttingen var 4 300 høyere. Irakiske statsborgere stod for den største nettoinnvandring i 2000 med vel 4 400. For somalierne var tilsvarende tall 1 400.

Fra Europa var den klart største nettoinnvandringen russiske statsborgere; i 2000 innvandret det 750 flere russiske statsborgere enn det utvandret. I 1999 og 1998 var tallet 680 og 500, i 1997 420. Sett i forhold til den russiske befolkningen i Norge per 1. januar 2000, 2 750 personer, er tallene store.

Også Afghanistan peker seg ut sett i forhold til tidligere år, med 500 afghanske statsborgere i flyttegevinst. I 1999 var det ikke flere enn 200, i 1998 40.

... mens svenskene drar

Av våre nordiske naboer var det flest svenske statsborgere som flyttet inn, fulgt av danske. Flyttebalansen til Sverige gikk likevel i minus; etter flere år med betydelig tilskudd av svenske statsborgere snudde dette til et mindre flyttetap i 2000. Endringen kan ha sammenheng med at Sverige nå opplever en oppgangskonjunktur, med sterk etterspørsel etter arbeidskraft.

Nettoinnvandringen av norske statsborgere gikk i minus; mens 8 700 norske statsborgere flyttet tilbake til Norge, det laveste tallet siden 1989, forlot 11 800 norske statsborgere landet, det høyeste siden 1990. Et utflyttingsoverskudd på 3 000 personer er høyt, og de siste fire tiårene er det bare for perioden 1988-1990 at tallet er høyere.

Oslo taper, Østfold vinner

 Nettoinnflytting. Innenlandsk og fra utlandet i prosent av folkemengden. 2000

Nordland hadde et innenlandsk flyttetap på 2 200 personer i 2000, det høyeste av alle fylkene. Oslo hadde det nest største flyttetapet til andre fylker med 1 900, fulgt av Finnmark med 1 100. Alle fylkene på Østlandet, unntatt Oslo, og Agder-fylkene fikk nettoinnflytting fra resten av landet. Alle kystfylkene fra Rogaland og nordover, unntatt Sør-Trøndelag, hadde tap.

Oslo opplevde, for fjerde år på rad, netto flyttetap overfor de andre fylkene. Flyttetapet ble redusert fra 1 800 i 1998 til 700 i 1999, men økte igjen til 1 900 i 2000. Mens Akershus i flere år har trukket flest, var det for 2000 Østfold som fikk det største netto flytteoverskuddet med 2 400. Akershus' tall var 1 700.

Samlet hadde de tre nordligste fylkene et flyttetap til andre fylker på 3 900. Dette er en økning på 1 100 fra året før, men fortsatt lavere enn 1997 og 1998 med henholdsvis 5 800 og 4 600.

Finnmark mistet flest innbyggere til andre fylker, sett i forhold til folketallet, mens Østfold fikk størst gevinst på innenlandske flyttinger. Samtidig som Finnmark fikk underskudd på flyttebalansen for innenlandske flyttinger, fikk fylket det største overskuddet fra utlandet i forhold til folketallet.

Innvandring gir flyttegevinst

Alle fylkene utenom Rogaland hadde innflyttingsoverskudd i forhold til utlandet. Hordaland og Nordland fikk en flyttegevinst på nær 1 100 personer hver. Flyttegevinsten på 2 200 fra utlandet kompenserte for Nord-Norges del for over halvparten av det innenlandske flyttetapet. Oslo og Akershus hadde til sammen et flytteoverskudd med utlandet på 1 200, 3 200 færre enn i 1999.

En tredel av veksten til Østfold og Akershus

Østfold og Akershus fikk nesten en tredel av samlet befolkningsvekst i 2000. Resten av fylkene langs Oslo-fjorden fikk også nær en tredel av veksten, Hordaland og Rogaland til sammen 20 prosent.

Folketallet per 1. januar 2001 var 4 503 400.