6148_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobhusinnt/hvert-10-aar
6148
Høyest inntekter i Akershus og Oslo
statistikk
2003-12-18T10:00:00.000Z
Befolkning;Inntekt og forbruk
no
fobhusinnt, Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt (opphørt), hovedinntektskilde, arbeidsinntekt, kapitalinntekt, pensjoner og andre overføringer, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn)Folke- og boligtellinger, Inntekt og formue , Inntekt og forbruk, Befolkning
false

Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt (opphørt)2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyest inntekter i Akershus og Oslo

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for husholdninger er høyest i Akershus og Oslo for alle husholdningstyper. Rogaland ligger også over landsgjennomsnittet for alle typer husholdninger. De laveste inntektene finner vi Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland.

Inntekt etter skatt per husholdning for par med store barn. (6-17 år). Bydeler i Oslo. Medianinntekt i kroner

Inntekt etter skatt per husholdning for par med store barn. (6-17 år). Medianinntekt i kroner

Det er betydelige regionale forskjeller i husholdningenes inntekt etter skatt for 2001. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt er her målt ved medianen. Medianinntekten er den midterste inntekten når vi sorterer husholdningene i en region etter inntektens størrelse.

Forskjeller mellom ulike typer husholdninger

Medianinntekten varierer naturlig nok mye med type av husholdning. Landsgjennomsnittet er lavest for aleneboende med 152 800 kroner. For mor/far med barn er medianinntekten på 249 200 kroner, og for par uten hjemmeboende barn på 319 000 kroner. For de øvrige husholdningstypene er medianinntekten på landsbasis mellom 420 000 og 480 000 kroner.

Medianinntekten for alle husholdninger i en region sett under ett vil dermed i høy grad påvirkes av fordelingen på ulike husholdningstyper. Ett eksempel på dette er Oslo, som er det fylket som har den laveste medianinntekten for alle husholdninger samlet. Ser vi derimot på gjennomsnittet for de ulike husholdningstypene, ligger Oslo høyt for nesten alle typer av husholdninger. Årsaken til at Oslo får lav inntekt for alle husholdninger sett under ett, er at hele 52 prosent av husholdningene består av en person. Landsgjennomsnittet er på 38 prosent. Ved sammenligning av medianinntekt for fylker, kommuner og bydeler er det mest relevant å sammenligne husholdninger av samme type eller størrelse.

Forskjeller mellom fylkene

Det er betydelig variasjon i medianinntekten fylkene imellom. For enfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år er forskjellen mellom fylkene med lavest og høyest inntekt om lag 30 prosent. For par med barn 0-17 år og flerfamiliehusholdninger er forskjellen om lag 20 prosent. Minst forskjell mellom fylkene finner vi for mor/far med barn med 16 prosent.

Akershus har den høyeste medianinntekten for alle husholdningstyper unntatt aleneboende og par uten hjemmeboende barn, der Oslo ligger høyest. Også Rogaland ligger over landsgjennomsnittet for alle husholdningstyper. Gjennomsnittet i Finnmark ligger høyt for husholdninger med barn 0-17 år og par uten hjemmeboende barn. Nord-Trøndelag ligger lavest for 5 av 7 husholdningstyper. For par uten hjemmeboende barn er for eksempel medianinntekten i Nord-Trøndelag 284 500 kroner, mens den i Oslo er 378 400 kroner. Også Hedmark og Oppland ligger lavt for de fleste husholdningstyper.

Forskjeller mellom kommuner

Forskjellene mellom kommuner er naturlig nok større enn mellom fylker. For par uten hjemmeboende barn ligger for eksempel kommunen med høyest medianinntekt (Bærum) på 387 000 kroner, mens kommunen med den laveste inntekten (Snillfjord) ligger på 224 900 kroner. Dette betyr at forskjellen mellom laveste og høyeste medianinntekt er på 72 prosent.

For aleneboende og par uten hjemmeboende barn er det kommunene rundt de store byene, og da særlig rundt Oslo, som har de høyeste gjennomsnittsinntektene. Kommuner med større tettsteder ligger også høyt. Kommunene med de laveste inntektene er stort sett små og lite sentrale.

For par med barn i alderen 0-17 år er mønsteret det samme. Relativt mange av kommunene med høye inntekter er kystkommuner, mens mange kommuner med lave inntekter ligger i innlandet. For husholdninger med voksne barn er tendensen den samme, men Akershus-dominansen er mindre klar. Husholdninger som består av mor/far med barn viser de samme regionale hovedtrekkene, men her finnes også noen mindre utkantkommuner blant de med høyest medianinntekt.

Flerfamiliehusholdninger er en relativt fåtallig og lite ensartet gruppe. Vi finner her ikke noe klart regionalt mønster som for enfamiliehusholdninger. Oslo ligger her, i motsetning til for andre husholdningstyper, godt under medianinntekten for hele landet.

Forskjeller innenfor Oslo

Det er betydelig forskjell på medianinntektene for husholdninger mellom bydeler i Oslo. For alle typer husholdninger ligger inntektene jevnt over høyere i de vestlige enn i de østlige bydelene. Forskjellene er minst for aleneboende og størst for par med barn 0-17 år og husholdninger med voksne barn. For eksempel er gjennomsnittet for par med barn 0-17 år nesten dobbelt så høyt i bydelen Vinderen (691 700 kroner) som i bydelen Gamle Oslo (350 800 kroner).

De eldste har lavest inntekt

Husholdningstypene aleneboende og par uten hjemmeboende barn er fordelt etter alder 1 . Husholdninger der eldste person er 67 år eller over har klart lavere inntekter enn de øvrige. For aleneboende ser vi også at gruppen under 30 år har en lavere medianinntekt enn gruppen 30-66 år. Disse forskjellene påvirker den regionale fordelingen av inntekter. I en region der for eksempel mange av de aleneboende er eldre, vil gjennomsnittsinntekten bli lavere enn i en tilsvarende region der flere aleneboende er yngre.

Store husholdninger har høyest inntekt

Gjennomsnittlig inntekt øker med antall personer i husholdningen. Dette gjelder alle fylker og de fleste kommuner. De regionale forskjellene er om lag de samme som beskrevet ovenfor for husholdningstyper. Dette er naturlig siden det er nær sammenheng mellom husholdningsstørrelse og husholdningstype.

Data for inntekt etter skatt er de samme som tidligere er publisert i Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001. Her er disse dataene stilt sammen med husholdningsopplysninger fra Folke- og boligtellingen 2001. Dette gjør det mulig å lage inntektsstatistikk for husholdninger for fylker, kommuner og bydeler. Statistikken er laget ut fra hvor personene var registrert bosatt 3. november 2001 ifølge folkeregisteret. Dette betyr at ugifte studenter som er registrert bosatt hos foreldrene er regnet med i foreldrenes husholdning.

1 Ved tolkning av medianinntekt for disse gruppene må en ta hensyn til at det i enkelte kommuner kan være grupper med svært lav eller ingen inntekt, som f.eks. asylsøkere eller utenlandske studenter. Dette vil spesielt kunne slå ut for aleneboende 30 år og under.

Tabeller: