6144_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobhusinnt/hvert-10-aar
6144_om
statistikk
2003-12-18T10:00:00.000Z
Befolkning;Inntekt og forbruk
no
false

Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt (opphørt)2001

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt (opphørt)
Emne: Befolkning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Definisjon av viktige begrep og variabler

Enheter

Bosatt person. Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 19. november 2011. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Par. Som et par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere i statistikken må personene i tillegg være av motsatt kjønn og enten ha felles barn, ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere eller ha blitt slått sammen til et samboerpar i rutinen for husholdningsdannelse. I denne rutinen kreves at personene må være over 18 år, det må være kun to voksne personer i husholdningen og aldersforskjellen mellom dem må være mindre enn 16 år. Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn, og det kan derfor ikke gis tall for denne gruppen.

Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap. Skilte regnes i slike tilfeller som samboere. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre, regnes disse som ektepar i statistikken.

Familie. En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som tilhører et par eller er knyttet til hverandre som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie. I internasjonal statistikk regnes ikke aleneboende som familier.

Husholdning. Til samme husholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme boenhet (privatbolig eller institusjon). En slik husholdning kalles en bohusholdning . FoB2011 gir ingen informasjon om kosthusholdninger , dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning.

Variabler - demografi og bosted

Alder. I FoB2011 er personer gruppert etter alder på tellingstidspunktet (19. november) Dette er en tilpasning til EU-forordningen. I tidligere tellinger er det alder ved utgangen av året som er brukt i nasjonal publisering. Denne variabelen inngår også i FoB2011, men den er ikke brukt ved publisering.

Bostedsadresse . I FoB2011 benyttes adressen der den enkelte person var registeret bosatt per 19.11.2011 Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. Den viktigste er at ugifte skoleelever og studenter selv kan velge om de vil være registrert på hjemstedet eller på adressen på studiestedet, og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem som en hovedregel skal registreres sammen med ektefellen når han/hun bor i privat bolig. Gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna selv om de f.eks. er ukependlere. Personer som i følge folkeregisteret er uten fast bosted regnes som bosatte i den kommunen der de hadde sitt siste faste bosted. I fordelinger etter grunnkrets, delområde og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt.

I FoB2011 blir dessuten personer som i følge Befolkningsregisteret for Svalbard er bosatt i Longyearbyen eller Ny-Ålesund regnet som bosatte der. Adressen på Svalbard erstatter da adressen på fastlandet i datagrunnlaget.

Familie- og husholdningsvariabler

Samlivsform. Samlivsform viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par. I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen.

Husholdningsstatus. Variabelen beskriver hva slags husholdning den enkelte person tilhører og vedkommendes posisjon i husholdningen. Hovedskillet går mellom om personer som er bosatt i privathusholdning eller ikke i privathusholdning. Bosatte i privathusholdninger deles så inn etter om det er en eller flere familier i husholdningen. Bosatte i enfamiliehusholdninger grupperes etter om de bor alene eller sammen med andre og sistnevnte gruppe deles inn etter om de tilhører et par (gift eller samboer), er enslig mor/far eller sønn/datter i familien.

Personer som ikke bor i privathusholdning kan i prinsippet grupperes etter om de bor på institusjon eller har uoppgitt husholdningsstatus. Da det er relativt stor usikkerhet knyttet til denne inndelingen, særlig på kommunenivå, har SSB valgt å publisere de to undergruppene samlet. Det er i FoB2011 i alt 52 500 personer som ikke bor i privathusholdning, og det anslås at drøyt halvparten av disse bor på institusjon. Det må da understrekes at dette kun omfatter personer som er registrert bosatt på en institusjon. Personer som bor på institusjon, men som har ektefelle bosatt i privatbolig, vil i en del tilfeller være registrert som bosatt i privatboligen sammen med ektefellen.

Da Norge har en noe annen familiedefinisjon enn den som brukes i internasjonal statistikk (se definisjon av familier), blir også grupperingen etter husholdningsstatus noe forskjellig. Det er imidlertid fullt mulig å omkode tall etter norsk gruppering slik at de følger den internasjonale standarden.

Husholdningstype. Husholdninger deles inn privathusholdning og andre husholdninger. Inndelingen i privathusholdninger følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen . Om forholdet til internasjonal statistikk, se Husholdningsstatus .

Antall barn i husholdningen er summen av antall barn i de familiene som inngår i husholdningen. Som barn i familien regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Barn omfatter biologiske barn, adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Aktivitetsstatus

Variabelen gjelder status i tellingsuka (14.-20.11.2011) og skiller mellom personer i arbeidsstyrken ( sysselsatte eller arbeidsledige ) og personer utenfor arbeidsstyrken ( pensjonister , under utdanning eller andre ). Personer under 15 år inngår ikke i klassifiseringen.

Sysselsatte er definert som i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, dvs. som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i tellingsuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Personer som ikke er sysselsatt i løpet av tellingsuka og som er registeret som helt arbeidsledige, klassifiseres som arbeidsledige . Det foretas en konsistensbehandling av de data som finnes i de aktuelle registrene for sysselsetting og arbeidsledighet. Dette fører til at tallet på arbeidsledige i FoB2011 blir lavere enn det offisielle tallet fra NAV for arbeidsledige ved utgangen av november 2011.

Personer som er utenfor arbeidsstyrken klassifiseres som pensjonister dersom de mottar minst én av følgende ytelser fra folketrygden i november:

-          alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon, avtalefestet pensjon, supplerende stønad

-           pensjoner fra andre kilder enn folketrygden i løpet av året (minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp)

-          kapitalinntekter på 20 000 kr eller mer i løpet av året.

Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke regnes som pensjonister klassifiseres som under utdanning dersom de var elever/studenter per 1.10. Lærlinger er medregent, og det samme er elever/studenter i utlandet. Personer på kvalifiseringstiltak følge NAVs ARENA-register regnes også med til denne gruppen. For personer under 16 år finnes normalt ikke individbaserte utdanningsopplysninger. 15-åringer regnes likevel å være under utdanning med mindre det foreligger opplysninger om at de har avsluttet grunnskolen.

Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke regnes som pensjonister eller under utdanning, tilhører gruppen andre. Her inngår også hjemmearbeidende (personer som utfører husarbeid).

Hovedinntektskilde

Klassifiseringen er basert på alle typer kontante inntekter i inntektsstatistikk for husholdninger for tellingsåret (kalenderåret 2011).

Personer med en samlet inntekt på under 1,5 G(folketrygdens grunnbeløp) klassifiseres som økonomisk avhengige . Personer med samlet inntekt på 1,5 G eller mer klassifiseres etter hva som er deres viktigste inntektskilde: Arbeidsinntekt (lønnsinntekt, næringsinntekt), kapitalinntekt (renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, andre kapitalinntekter), pensjoner (pensjoner fra Folketrygden, tjenestepensjoner, AFP), andre overføringer (dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger, andre skattepliktige overføringer, skattefrie overføringer unntatt studiestipend, dvs. barnetrygd, bostøtte, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte mv.) og studielån og -stipend .

Geografiske variabler

Fylker. Regionen 21 Svalbard inngår i tabeller etter bostedsfylke selv om denne regionen ikke er fylke i lovens forstand.

Kommuner. Det er kommuneinndelingen per 1.1.2012 som er benyttet. Per 1.1.2012 ble kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy i Nord-Trøndelag slått sammen til 1756 Inderøy. Regionen 2111_2112 Longyearbyen og Ny-Ålesund inngår i tabeller etter bostedskommune selv om regionen ikke er kommune i lovens forstand.

Standard klassifikasjoner

Standard for landsdelsinndeling

Standard for fylkesinndeling

Standard for kommuneinndeling

Standard for bydelsinndeling

Standard for gruppering av husholdninger

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner og for bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Noe statistikk vil også bli publisert for grunnkretser og delområder.

Hyppighet og aktualitet

Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år.

I 2011 var tellingsdagen 19. november.

Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen

Internasjonal rapportering

Rapportering til Eurostat og FN

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data fra FoB2011 vil bli lagret i SSB på avidentifisert form. Data på identifiserbar form vil bli lagret i Riksarkivet og vil være allment tilgjengelig 100 år etter tellingstidspunktet.

Bakgrunn

Formål og historie

SSB gjennomførte 19. november 2011 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2011). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. Et viktig mål er også å kunne sammenlikne statistikk fra forskjellige land.

 

Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2011 er den 22. i rekken. Forrige telling var i 2001 (FoB2001).

 

I alle tidligere tellinger har opplysninger blitt hentet inn ved bruk av spørreskjema; fra og med 1980 er det blitt benyttet en kombinasjon av data fra skjema og registre. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre, og det er ikke behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema til selve tellingen. Opplysninger fra skjemaundersøkelsen Utdanning i utlandet 2012 blir benyttet i FoB2011. Mer om denne undersøkelsen, se Om statistikken for utdanningsstatistikk .

 

Mer informasjon, se også Om statistikken for befolkningsstatistikk  , Om statistikken for husholdningsstatistikk  , Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk , Om statistikken for studenter i høyere utdanning , Om statistikken for videregående utdanning og Om statistikken for inntektsstatistikk

Brukere og bruksområder

Tellingsstatistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskning, planlegging og utredning innenfor offentlig forvalting både sentralt og lokalt, politikere, massemedia og privatpersoner. Et annet viktig bruksområde er internasjonale sammenlikninger.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Folkemengden

FoB2011 omfatter kun personer registret bosatt i Norge. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.

 

Punktene under Sammenligning over tid og sted gjelder også ved sammenlikning mellom FoB2011 og den løpende befolkningsstatistikken.

 

Husholdninger

Datagrunnlaget i FoB2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken per 1.1.2011, men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i FoB2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Bortsett fra dette er sammenliknbarheten med årsstatistikken for 2011 god. Årlig husholdingsstatistikk fra og med 2012 er basert på samme type datagrunnlag som FoB2011.

 

For sammenlikning med Inntektsstatistikken for husholdninger, se Om statistikken for folke- og boligtellingen, husholdninger .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2

EØS-referanse

Råds- og parlamentsforordning 0763/2008

Produksjon

Omfang

Folke- og boligtellingen 2011 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 19. november 2011. I de foregående tellingene er det brukt samme avgrensing av populasjonen.

 

Tellingen omfatter alle privathusholdninger og felleshusholdninger (institusjoner) der minst en person var registrert bosatt på tellingstidspunktet.

 

Tellingen omfatter alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser.

Datakilder og utvalg

Alle opplysninger i FoB2011 er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

 

Folke- og boligtellingen 2011 er en fulltelling.

 

Befolkningsdata

SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg) er det mest sentrale statistiske registeret når det gjelder opplysninger om personer, familier og husholdninger. Den klart viktigste datakilden er Det sentrale folkeregisteret (folkeregisteret). Se også Om statistikken for befolkningsstatistikk . Opplysninger om bosatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund er hentet fra Befolkningsregisteret for Svalbard.

 

Husholdningsdata

Hovedkilden er SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg). Ektepar og foreldre og barn knyttes i folkeregisteret sammen til familier. For også å kunne gi tall for samboerpar og husholdninger som består av flere familier, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides folkeregisteropplysningene i SSB. I denne bearbeidingen utnyttes også opplysninger fra Matrikkelen om bygningstype og opplysninger om næring fra Enhetsregisteret for å identifisere institusjonsadresser.

 

Data for aktivitetsstatus

Arbeidsmarkedsdata er basert på flere ulike registre. De viktigste kildene til sysselsettingsopplysninger er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret. Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt. NAVs ARENA-register gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak.

 

Utdanningsdata er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som er et er statistisk register i SSB. Registeret er basert på opplysninger fra de enkelte læresteder og statlige og fylkeskommunale datasystemer. Registeret inneholder opplysninger om høyeste fullførte utdanning og igangværende utdanning (elever og studenter).

 

Data om pensjonister fra folketrygden (langtidsytelser) og supplerende stønad (for eldre innvandrer) hentes fra SSBs forløpsdatabase FD-Trygd. Kildene er registre i NAV. Opplysninger om pensjoner utenom folketrygden hentes fra lønns- og trekkoppgaveregisteret. Opplysninger om mottakere av kapitalinntekt hentes fra SSBs system for inntektsstatistikk for personer og familier. Kilden er selvangivelsesopplysninger i Skattedirektoratet.

 

Inntektsdata

Inntektsdata er hentet fra inntektsstatistikken for husholdninger som er basert på selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjoner mv.), likningsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), data fra NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte, sykepenger mv.), data fra Lånekassen (studielån og -stipend), data fra Husbanken (bostøtte) og KOSTRA (økonomisk sosialhjelp).

 

 

 

 

Geografisk opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte, boliger, arbeidsplasser og skoler/læresteder hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører.

Datainnsamling, editering og beregninger

FoB2011 har ingen egen datainnsamling, se Datakilder og utvalg .

 

Statistikken blir laget ved direkte opptellinger i grunnlagsdata.

 

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variabler som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

 

Husholdninger

Husholdningstallene i FoB2011 lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk . Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se Definisjon av viktige begrep og variable ). En slik direkte opptelling gir imidlertid for få og for store husholdninger sammenliknet med annen statistikk. Det er derfor utviklet en metode der informasjon fra folketellingsskjemaene i 2001 utnyttes i tillegg til data fra folkeregistret. På visse vilkår splittes noen av de opprinnelige husholdningene. Dette gjelder normalt når de bosatte ikke er i slekt, ikke kan regnes som samboere og ikke har flyttet til boligen samtidig.

 

Aktivitetsstatus

Opplysninger om sysselsetting og arbeidsledighet er hentet fra SSB system for registerbasert sysselsettingsstatistikk. For å kunne klassifisere personer som sysselsatte utnyttes data fra en rekke registre, og det er etablert omfattende kontroll- og revisjonsrutiner. For mer informasjon, se Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk . Gjennom revisjonen oppnås konsistens mellom opplysninger om sysselsetting og arbeidsledighet.

 

Tilsvarende blir opplysninger om utdanning kontrollert og revidert i NUDB, se Om statistikken for utdanningsstatistikk.

 

Variabelen aktivitetsstatus dannes som en del av datagrunnlaget for folke- og boligtellingen. Data om sysselsatte, arbeidsledige, pensjoner fra NAV og fra andre kilder, kapitalinntekt og igangværende utdanning settes sammen og en konsistent klassifisering utarbeides. For mer informasjon, se Definisjoner .

 

Inntekt

Opplysninger om inntekt kontrolleres og revideres i datagrunnlaget til inntektsstatistikk for husholdninger .

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Et av målene med folke- og boligtellinger er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I de fleste tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune, bydel, delområde, grunnkrets) erstattet med 0 eller 3 (hvilke tabellmatriser dette gjelder vil framgå av fotnoter til tabellene). Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnitt 5 og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Grunnlaget for sammenlikning er i hovedsak folke- og boligtellingen 2001.

 

Bosatte på Svalbard

I FoB2011 er personer bosatt på Svalbard regnet som bosatte der, mens de i tidligere tellinger ble regnet som bosatte i den kommunen de var folkeregistrert. Sammenliknet med tidligere tellinger kan derfor FoB2011 vise noe lavere folketall i kommuner der mange registrert bosatte reelt sett bor på Svalbard.

 

Alder

Som en tilpasning til EU-forordningen er det i FoB2011 benyttet alder ved tellingstidspunktet (19.11.2011). Ved tidligere tellinger er alder ved utgangen av året benyttet. Dette fører til visse endringer i aldersfordelingen. Spesielt vil gruppen 0-åringer (personer under ett år) bli større når alder på tellingstidspunktet benyttes, da denne vil omfatte alle personer født etter 19.11.2010. Når alder ved utgangen av året benyttes vil bare personer født i 2011 tilhøre denne aldersgruppen. Forskjellen for FoB2011 er på om lag 6 500.

 

Aktivitetsstatus

I 2001 omfattet denne klassifiseringen kun personer 16-74 år. I FoB2011 er det gjort en tilpasning til EU-forordningen ved at variabelen gjelder alle personer 15 år og over.

 

I FoB2001 ble kun mottakere av pensjoner fra folketrygden regnet som pensjonister. I FoB2011 regnes også mottakere av pensjoner fra andre kilder til denne gruppen. Det samme gjelder mottakere av kapitalinntekt. Det siste er en tilpasning til EU-forordningen. For begge de to gruppene er det satt krav om et minstebeløp, se Definisjoner . Gruppen pensjonister har som en følge av dette økt med om lag 2,5 prosent.

 

Husholdninger

I FoB2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på informasjon fra spørreskjema, mens husholdningstallene i FoB2011 er fullt ut registerbaserte. Ved etableringen av en registerbasert husholdningsstatistikk i 2005 ble sammenliknbarheten med FoB2001 vurdert som god, og data fra FoB2001 inngår også i opplegget for husholdningsdannelsen. FoB2011 er basert på samme type datagrunnlag som den løpende statistikken. I metoden som benyttes er det lagt vekt på at tallene skal være mest mulig sammenliknbare med tall fra tidligere tellinger, men ved tolkning av endringstall kan det likevel være nyttig å ta hensyn til forskjellen i datagrunnlaget (se også Feilkilder og usikkerhet .).

 

Inntekt

I FoB2011 ble det publisert statistikk for husholdningsinntekt, dvs. samlet inntekt etter skatt for alle personer i husholdningen. Tilsvarende tabeller publiseres i 2011 i inntektsstatistikken , og de inngår derfor ikke i FoB2011.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Registerdata i FoB2011 er i all hovedsak de samme som nyttes i de ulike sektorstatistikkene som SSB publiserer. For kvalitetsbeskrivelser vises til Om statistikken for de enkelte sektorstatistikker.

Dekningsgrad for den totale populasjonen

I følge EU-forordningen for folke- og boligtellinger er folkemengde definert som alle som på tellingstidspunktet har hatt bosted i landet i minst 12 måneder eller, dersom de ikke oppfyller dette kriteriet, har til hensikt å bo der i minst 12 måneder. I forhold til en slik definisjon vil en registerbasert telling som FoB2011 ha visse dekningsfeil.

Personer med lovlig opphold i Norge vil ha betydelig egennytte av å være registrert som bosatt i folkeregisteret. Personer som flytter fra landet har imidlertid ikke i samme grad nytte av å melde fra om dette. Det er derfor etter alt å dømme en del personer som inngår i populasjonen som ikke lengre er bosatt i Norge. Dette gir en viss overdekning. På den andre siden er det til enhver tid en del personer som oppholder seg i landet i lengre tid, men som ikke er registrert i folkeregisteret. Dette gjelder alle med illegalt opphold, men også asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse. Dette gir en viss underdekning. Anslag på størrelsen på over- og underdekning vil bli beregnet høsten 2013. Alt tyder imidlertid på at både over- og underdekning målt i forhold til den totale folkemengden er av beskjedent omfang.Husholdninger

Se Om statistikken for folke- og boligtellingen, husholdninger .

Husholdninger på Svalbard

Bare bosatte i Norge inngår i tellingen, noe som påvirker husholdningssammensetningen i tilfeller der personer bosatt i Norge bor sammen med personer som ikke er bosatt i Norge. For eksempel vil en bosatt person som bor sammen med en ektefelle eller samboer som ikke er registrert bosatt, men som likevel reelt sett oppholder seg i Norge, regnes som aleneboende eller enslig mor/far. I de fleste kommuner er dette tallmessig av svært liten betydning. Men på Svalbard der slike tilfeller forekommer relativt hyppigere, vil en måtte ta hensyn til dette ved tolkning av husholdningstallene.

TILLEGGSINFORMASJON

Bakgrunn for Folke- og boligtellingen 2011 

Samordnet statistikk for husholdninger og boliger

Revisjon

Ikke relevant