Flyttinger, 1999

I 1999 flyttet 41 900 personer til Norge, mens 22 900 flyttet ut. Innflyttingsoverskuddet på 19 000 er vel 5 000 høyere enn året før, som sammen med 1987 var toppåret til da. Økningen skyldes sterk tilstrømning av albanere fra det krigsrammede Kosovo. Av de 19 000 var 14 prosent vesteuropeiske statsborgere og 43 prosent østeuropeiske, mens de fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia utgjorde 42 prosent. Størst nettoinnflytting var det av jugoslaver (kosovo-albanere), 5 800 personer. Dette er 5 500 flere kosovo-albanere enn det som ble registrert i 1998. Om lag 2 000 av de 6 400 kosovo-albanerne som ble registrert som innflyttet til Norge i 1999, kom faktisk i 1998.

Færre nordiske inn

Innflytting av andre nordiske statsborgere avtok i 1999 sterkt i forhold til de to til tre foregående årene. Innflyttingsoverskuddet av svensker ble knapt 1 000, mot vel 3 200 årlig i 1998 og 1997. Fra Asia utgjorde irakere den største gruppen innflyttere med 2 000 personer netto. Alle fylkene hadde flyttegevinst overfor utlandet i 1999. 13 prosent av flytteoverskuddet fra utlandet gikk til Oslo, mens Akershus og Hordaland fikk 9 prosent hver og Nordland og Rogaland 8 prosent hver.

Norske statsborgere ut

I likhet med de fleste foregående år var det i 1999 en mindre nettoutflytting av norske statsborgere. Mens 9 600 norske statsborgere flyttet til Norge, flyttet 10 200 ut. To av tre norske utflyttere ble i Europa, mens en av åtte flyttet til USA. Blant de europeiske landene er det fortsatt Sverige, Danmark og Storbritannia som er mest populære utflyttingsland for norske statsborgere. Samtidig er det nettopp disse landene som de fleste nordmenn vender hjem fra.

Bedret regional flyttebalanse

Fylkene Akershus, Østfold og Vestfold fikk størst innenlandsk flyttegevinst i 1999. Sør-Østlandet (Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) hadde størst samlet nettoinnflytting med 3 300 mennesker, mens Akershus fikk 2 000. Etter et betydelig nettotap i 1998 oppnådde Oslo bortimot balanse igjen i 1999. Flyttegevinsten for Oslofjord-fylkene under ett var den laveste siden 1994. Størst flyttetap hadde Nord-Norge. Samlet hadde de tre nordligste fylkene en nettoutflytting på drøyt 3 000 personer, mot 4 800 året før. Bedringen i flyttebalansen gjaldt særlig Troms og Finnmark.

Stabil mobilitet

Flyttestatistikken for 1999 omfatter 191 600 flyttinger mellom kommuner, eller 700 flere enn året før. Den geografiske mobiliteten - målt som flyttinger per folkemengde - holdt seg dermed på samme nivå som de to foregående årene. Mobiliteten mellom fylker og mellom landsdeler sank derimot noe.

Flyttinger innenfor kommunen

I tillegg til de 191 600 flyttingene mellom kommuner i 1999, ble det registrert om lag 350 000 flyttinger innenfor kommunene. Oslo hadde en høy intern mobilitet med 59 500 registrerte flyttinger. Tallet tilsvarer at om lag en av ni bosatte i Oslo flyttet innenfor kommunegrensene i 1999.

Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert bare et totaltall årlig for flyttinger innenfor kommuner. En årsak har vært usikkerhet når det gjelder kvaliteten, særlig i spredtbygde strøk med få presise adresser (gateadresser), der flytting ofte ikke blir meldt. I et par små kommuner er det ikke blitt registrert noen intern flytting i 1999. Selv om tallgrunnlaget nok er blitt mer pålitelig med årene, må storparten av de publiserte komuntallene derfor brukes med varsomhet.

Omfanget av statistikken

Statistikken for 1999 omfatter i all hovedsak flyttinger som faktisk hendte (ble meldt til folkeregisteret) i 1999. Flyttinger fra tidligere år er regnet med i 1999-tallene dersom flyttemeldingen oppdaterte Det sentrale folkeregister i tidsrommet 1. mars 1999 til og med 29. februar 2000.

Til sammen 1420 registrerte tilfeller

Tabeller:

• Tabell 1 Innenlandske flyttinger. 1951-1999
• Tabell 2 Flyttinger fra og til utlandet. 1951-1999
• Tabell 3 Alle flyttinger, innenlandske og fra/til utlandet. Fylke. 1966-1999
• Tabell 4 Innenlandske flyttinger. Fylke. 1966-1999
• Tabell 5 Flyttinger fra/til utlandet. Fylke. 1966-1999
• Tabell 6 Innflyttinger fra utlandet, etter fraflyttingsland. 1966-1999
• Tabell 7 Utflyttinger til utlandet, etter tilflyttingsland. 1966-1999
• Tabell 8 Flyttinger innen og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet. 1999
• Tabell 9 Nettoinnflytting mellom fylkene. 1999
• Tabell 10 Flyttinger innen og mellom landsdeler. 1999
• Tabell 11 Nettoinnflytting mellom landsdeler. 1999
• Tabell 12 Innenlandske flyttinger, etter personenes kjønn og alder, og aldersavhengige rater for menn og kvinner. 1999
• Tabell 13 Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet, etter personens kjønn og alder. Fylke. 1999
• Tabell 14 Innenlandske flyttinger, etter personenes kjønn, sivilstand og 5-årsaldersgrupper. 1999
• Tabell 15 Flyttinger fra og til utlandet, etter personenes kjønn, alder og sivilstand. 1999
• Tabell 16 Flyttinger til og fra utlandet, etter norsk/utenlandsk statsborgerskap og fraflyttings-/tilflyttingsland. 1999
• Tabell 17 Flyttinger til og fra utlandet, etter personens statsborgerskap. 1999
• Tabell 18 Flyttinger fra og til utlandet blant utenlandske statsborgere, etter personenes kjønn, alder og statsborgerskap. 1999
• Tabell 19 Flyttinger til/fra kommuner og fylker. 1999
• Tabell 20 Innenlandske flyttinger. Innflytting, utflytting og nettoinnflytting. økonomisk region. 1999
• Tabell 21 Flyttinger innen kommunene. 1999