Lavere befolkningsvekst framover

De siste tiårene har folketallet i Norge hatt kraftig vekst, på grunn av både høy nettoinnvandring, relativt høy fruktbarhet samt få personer i aldre der det er vanlig å dø. Befolkningsveksten var på sitt høyeste i 2011 og 2012, men har siden sunket kraftig. I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ flater befolkningsveksten ut de neste ti årene før den synker videre. Det er likevel positiv befolkningsvekst gjennom hele dette århundret i hovedalternativet.

Før 2040 har vi blitt 6 millioner innbyggere i Norge, mot 5,3 millioner i dag, viser nye tall fra befolkningsframskrivingene.

SSB framskriver befolkningen i kommunene fram til 2040. På nasjonalt nivå publiseres tall fram til 2100, med fokus på perioden 2018-2060.

Forutsetningene avgjør

I befolkningsframskrivingene lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover. Forskjellen mellom alternativene for høy nasjonal vekst og lav nasjonal vekst illustrerer noe av usikkerheten i disse tallene – folketallet i 2060 varierer med nesten to millioner innbyggere etter hvilket alternativ vi bruker.

Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Det innebærer at:

• Fruktbarheten fortsetter ned til like under 1,60 barn per kvinne på kort sikt, før den stiger gradvis mot et langsiktig nivå på 1,76 barn per kvinne

• Levealderen øker med over syv år for menn og seks år for kvinner frem mot 2060

• Det innenlandske flyttemønstret vi har sett de siste ti årene fortsetter

• Nettoinnvandringen på sikt blir liggende mellom 17 000 og 20 000

Det er flere årsaker til at veksten i hovedalternativet (MMMM) blir lavere enn i det siste tiåret. Innvandringen har gått tydelig ned og forventes å fortsette på et lavere nivå enn i tiårsperioden vi har lagt bak oss, særlig på grunn av lavere innvandring fra Øst-Europa. Også fruktbarheten har gått betydelig ned, og vi forventer at den vil holde seg lav i noen år før den øker noe. I tillegg vil de store kullene fra etterkrigstiden begynne å komme inn i de eldste aldersgruppene, noe som gjør at vi forventer en tydelig økning i antall døde framover, til tross for økt levealder.

Kraftigst vekst i sentrale strøk

Veksten i folketallet kommer først og fremst i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får nedgang i folketallet. Dette henger sammen med at vi forutsetter at de innenlandske flyttemønstrene de siste ti årene fortsetter. Dermed framskriver vi en fortsatt sentralisering, særlig blant unge voksne.

Storbyene fortsetter å vokse i befolkningsframskrivingenes hovedalternativ (MMMM). Oslo har en framskrevet vekst på rundt 140 000 fram mot 2040, og runder 700 000 innen fem år og 800 000 om omtrent 20 år. Modellresultatene tilsier også at Bergen runder 300 000 innen 15 år, Trondheim 200 000 innen fem år og Kristiansand 100 000 om rundt ti år.

Tydelig aldring

Vi får en tydelig aldring i Norge, selv om den ikke blir like sterk som i en del andre europeiske land. I hovedalternativet øker andelen av befolkningen som er 70 år og eldre fra 12 prosent i dag til 21 prosent i 2060 – da vil altså hver femte innbygger ha fylt 70 år. Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Og fordi vi har befolkningsvekst, vil vi se mer enn en tredobling i antallet 80 år og eldre.

Aldringen blir klart sterkest i distriktene, og flyttemønstrene forsterker aldringen på to måter: Unge mennesker i fruktbar alder flytter mot byen, og i tillegg blir dermed også barna i større grad født sentralt. De eldre blir igjen på bygda, og i 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år.

Aldringen får konsekvenser for den såkalte forsørgerbyrden, som viser antall eldre og/eller barn og unge relativt til hvor mange som er i yrkesaktiv alder. I dag er det mer enn tre personer til å forsørge hver eldre, mens det i 2060 bare vil være to personer.

Om femten år blir det for første gang flere eldre enn barn og unge i Norge. Det betyr også at forsørgerbyrden for eldre (65 år eller mer) blir større enn forsørgerbyrden for barn og unge (0-19 år).

Flere eldre innvandrere

Det blir også flere innvandrere i Norge. I dag er rundt 750 000 av innbyggerne i Norge innvandrere, og dette tallet øker til 1,3 millioner i 2060, ifølge hovedalternativet. Veksten blant innvandrere kommer ikke i de yngre aldersgruppene, men vi får en kraftig økning av innvandrere i aldersgruppene over 40 år. Også blant de aller eldste blir det flere innvandrere. I dag utgjør innvandrerne under 5 prosent av alle over 70 år i Norge, men i hovedalternativet øker denne andelen til 24 prosent i 2060. Det betyr at hver fjerde person som er 70 år eller mer i Norge vil være innvandrer.

Både fødselsoverskudd og nettoinnvandring

De siste tiårene er det særlig nettoinnvandringen som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten i Norge. Fødselsoverskuddet har ligget mer stabilt på rundt 15-20 000 årlig. I hovedalternativet (MMMM) bidrar både nettoinnvandringen og fødselsoverskuddet til befolkningsveksten framover, i omtrent like stor grad fram til 2030. Deretter synker fødselsoverskuddet, først og fremst fordi de store etterkrigskullene da er kommet i aldre da det er vanligere å dø slik at antall døde øker.

Ulike alternativer gir ulikt resultat

Som vist i den første figuren lager vi også andre alternativer med andre forutsetninger enn i hovedalternativet. Befolkningsveksten blir langt høyere i alternativet for høy nasjonal vekst (HHMH), som forutsetter høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring. I alternativet for lav nasjonal vekst (LLML) med lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flytting og lav innvandring, øker folketallet noen tiår til, men før 2060 har befolkningsveksten i Norge blitt til befolkningsnedgang. På samme måte viser alternativene for sterk og svak aldring (LHML og HLMH) hvor forskjellig aldersstrukturen i befolkningen kan bli etter hvordan de ulike forutsetningene kombineres.

At anslagene spriker mellom de ulike alternativene, illustrerer hvor stor betydning forutsetningene som legges til grunn har. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til forutsetningene om innvandring, men også når det gjelder fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og utvandring kan utviklingen bli ganske annerledes enn vi har antatt. Usikkerheten i befolkningsframskrivingene øker jo lenger fram i tid vi ser, og tallene blir også ekstra usikre når vi skal framskrive mindre grupper, som folketallet i kommuner etter kjønn og ettårig alder.

Lavere enn sist

Sammenlignet med forrige framskriving, som ble publisert i juni 2016, er det framskrevne folketallet i hovedalternativet (MMMM) noe lavere denne gangen. Det skyldes både lavere forutsetninger om framtidig innvandring og fruktbarhet (på kort sikt), men også at befolkningen i Norge nå er lavere enn vi antok at den ville være da vi publiserte forrige befolkningsframskriving.

Mer info i egen rapport

Detaljerte resultater fra framskrivingen – blant annet folkemengde etter alder og kjønn for alle kommuner fram til 2040 og for hele landet fram til 2100 – finnes i Statistikkbanken. Der er også tall fra tidligere framskrivinger gjort tilgjengelig. De framskrevne demografiske trendene for Norge er også illustrert ved en egen kartapplikasjon.

Resultatene fra befolkningsframskrivingene, samt metodene og forutsetningene som er brukt, er grundigere omtalt i en egen rapport.