Samfunnsspeilet, 4/2017

Overføringsflyktninger i Norge

Rekordmange har kommet fra Syria siste par år

Publisert:

Norge har tatt imot rekordmange overføringsflyktninger de siste to årene, de fleste av disse er syrere. Blant overføringsflyktningene som kom i årene 2008–2015 blir andelen sysselsatte større for hvert år de bor her.

Overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, betegner dem som har blitt overført til Norge ved hjelp av blant annet FN. Dette skiller dem fra andre innvandrere som har kommet til Norge på egenhånd, som for eksempel asylsøkere, familieinnvandrere eller arbeidsinnvandrere. De fleste overføringsflyktninger kommer på grunn av krig eller uro i hjemlandet, men noen kommer også av medisinske årsaker.

Hvordan integreres overføringsflyktninger i det norske samfunnet? Deres utdanningsbakgrunn, hvor stor andel som er i arbeid eller utdanning og i hvilken grad overføringsflyktninger er registrert arbeidsledige eller mottar ulike velferdsytelser, bidrar til å si noe om dette, og er med på å utfylle kunnskapsgrunnlaget om denne flyktningegruppen.

33 000 overføringsflyktninger siden slutten av 1970-tallet

Mer enn 33 000 personer har kommet til Norge som overføringsflyktninger, viste tall fra inngangen til 2017. Disse utgjør 15 prosent av de i alt 217 000 personene med flyktningbakgrunn her til lands. Hver tjuende innvandrer i Norge er en overføringsflyktning. Antall overføringsflyktninger som Norge skal ta imot, blir hvert år fastsatt av Stortinget. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvor mange overføringsflyktninger som kommer til Norge hvert år.

Figur 1. Antall overføringsflyktninger, etter bosettingsår og utvalgte landbakgrunner

Iran Syria Irak Vietnam Myanmar Afghanistan Kongo Sudan Eritrea Somalia Etiopia Liberia Thailand Burundi Bhutan
1979 207 3
1980 186
1981 221
1982 195 2
1983 1 3 163
1984 4 105
1985 25 4 69 1
1986 29 5 50 15 1
1987 39 5 78 9 1
1988 152 1 22 210 3 1 1 11 5 1
1989 263 69 353 2 9 13 5 6
1990 198 67 511 1 21 2 6 14 6 10
1991 309 168 504 7 2 10 4 2 2
1992 216 2 454 423 6 4 1 4 1 1
1993 178 1 249 164 5 7
1994 127 4 78 44 1 34 1
1995 49 1 169 47 2 6 6 1
1996 68 193 12 3 3 6 1
1997 280 1 457 4 1 7 1 5 1
1998 310 13 338 1 40 3 2 12 14 5
1999 260 12 315 1 112 25 36 27 62 2 23
2000 228 7 127 1 302 51 8 6 3 108 2 3
2001 433 130 11 323 9 6 2 1 159 1 3
2002 294 2 182 19 227 77 49 11 16 16 3 7 29
2003 309 4 117 102 85 127 27 8 5 29 187 5 157
2004 63 6 3 254 1 54 53 9 6 421 11 7
2005 8 248 196 9 1 1 12 12 35 38
2006 13 1 4 38 357 141 6 1 1 119 49
2007 7 3 77 7 386 7 252 1 2 9 9 134 18
2008 15 4 129 3 295 12 12 9 5 12 2 12 1 14
2009 46 12 303 2 253 69 18 30 80 16 67 77 188
2010 162 10 135 214 65 42 69 124 42 26 8 20
2011 197 1 11 1 67 82 14 157 126 70 21 2 3 13 10
2012 230 1 17 210 94 15 161 183 146 31 105
2013 231 8 3 5 176 143 19 33 148 16 4 1 1
2014 27 707 18 1 24 52 133 85 86 7 3
2015 151 1583 4 2 172 100 20 10 30 9 1 6 4
2016 142 2630 2 1 212 6 3 7 2 5 3

Hvordan velges overføringsflyktningene ut?

Den årlige kvoten for overføringsflyktninger blir fastsatt av Stortinget, på grunnlag av regjeringens forslag til statsbudsjett. Kvoten angir hvor mange overføringsflyktninger som kan komme til Norge. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) fastsetter kvotens sammensetning. De har først fått innspill både nasjonalt og internasjonalt, blant annet fra: Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Utenriksdepartementet (UD) (Justis- og beredskapsdepartementet 2015). Kvotene fastsettes for treårsperioder. Både flyktninggruppens størrelse og sammensetning endrer seg derfor fra år til år.

Flest fra Iran og Syria

Overføringsflyktningene i Norge kommer fra 126 land. De fleste er fra Iran, Syria, Irak og Vietnam, slik figur 1 viser.

Flertallet av overføringsflyktningene fra Vietnam kom til Norge fra slutten av 1970-tallet og fram til midten av 1990-tallet. Overføringsflyktninger fra Iran og Irak har bosatt seg i Norge fra slutten av 1980-tallet og helt fram til i dag. På 1990-tallet utgjorde disse tre landene omtrent hele kvoten (Dalgard 2016). Personer fra Syria er den nye, store gruppen overføringsflyktninger. I løpet av de siste tre årene har Norge tatt imot om lag 5 000 syrere som overføringsflyktninger i tillegg til alle som er kommet som asylsøkere.

De fleste overføringsflyktninger har bare grunnskoleutdanning

De fleste overføringsflyktningene i Norge har grunnskole som høyeste utdanning. Flyktninger som har kommet til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger, har i større grad i høyere utdanning (se figur 2).

Innvandrere uten flyktningbakgrunn har en større andel med universitets- og høyskoleutdanning enn de som har kommet som flyktninger. Denne gruppen har i hovedsak kommet til Norge på grunn av arbeid, utdanning eller familiegjenforening/-etablering til ikke-flyktninger. Andelen med høyere utdanningsnivå er størst blant dem som har bodd i Norge lengst.

Figur 2. Høyeste utdanningsnivå per oktober 2016 etter bosettingsår. Overføringsflyktninger, personer med flyktningebakgrunn og innvandrere ellers. 18 år og eldre ved bosetting

Uoppgitt Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå
Før 1999 5 44 28 23
2000-2003 5 43 23 30
2004-2006 1 49 29 22
2007-2008 1 61 18 21
2009-2010 4 73 11 12
2011-2012 6 68 12 14
2013-2014 77 22 1 1
2014-2015 53 40 1 6
2015-2016 81 16 0 3
Overføringsflyktninger
Før 1999 5 32 36 27
2000-2003 12 46 22 20
2004-2006 14 47 19 20
2007-2008 15 49 16 21
2009-2010 11 53 17 19
2011-2012 18 52 14 16
2013-2014 40 44 5 11
2014-2015 44 37 6 14
2015-2016 76 15 2 7
Flyktningebakgrunn, unntatt overføringsflyktninger
Før 1999 5 22 27 46
2000-2003 16 21 21 42
2004-2006 19 16 27 39
2007-2008 22 13 29 36
2009-2010 26 11 26 37
2011-2012 37 9 20 34
2013-2014 63 7 8 21
2014-2015 60 7 8 25
2015-2016 82 4 1 13
Innvandrere, unntatt flyktninger

Blant innvandrere som ble bosatt i Norge før 2013, hadde overføringsflyktninger en mindre andel med uoppgitt utdanningsnivå enn både innvandrere og personer med flyktningbakgrunn ellers. Blant dem som ble bosatt i 2013-2016, er derimot andelen med uoppgitt utdanningsnivå svært stor for alle innvandringsgrupper, men spesielt stor for overføringsflyktningene. Disse har fra null til tre års botid i 2016. At vi ikke kjenner utdanningsnivået deres, skyldes at det tar tid å registrere medbrakt utdanning etter at de er kommet til Norge.

Vi ser at personer som har bodd lenger i Norge, har et høyere utdanningsnivå enn de som bare har bodd i landet i noen få år. Dette kan også ha sammenheng med at de har hatt lengre tid til å få godkjent medbrakt utdanning eller å ta utdanning i Norge. Vi har derfor flere opplysninger om utdanningsnivået til dem som har vært bosatt lengre tid i Norge (Steinkellner 2012; Steinkellner 2015; Zachrisen 2016).

Jo yngre, dess lettere for å få arbeid eller utdanning

Norske myndigheter legger vekt på å velge ut hele familier blant overføringsflyktningene. Mange kommer til Norge som barn. Dalgard (2016) viser at nær halvparten av overføringsflyktningene som ble bosatt i norske kommuner i 2015, var under 18 år. Personer som kom til Norge som barn, er i større grad arbeidsmarkedstilknyttet enn de som kom til landet som voksne. Lavest andel arbeidsmarkedstilknyttede, var det blant personer som kom etter at de hadde fylt 40 år. Blant de voksne var de fleste under 40 år da de ble bosatt i en kommune (Dalgard 2016).

I denne artikkelen følger vi tilknytning til arbeidsmarkedet for overføringsflyktninger som kom til Norge i voksen alder, altså da de var fylt 18 år. De er kommet uten å ha noen skolegang i Norge, og utgjør derfor de mest utsatte overføringsflyktningene.

Datakilder

Data om personers status i arbeid og utdanning blir hentet fra System for persondata (SFP), der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt. SFP inneholder data fra 4. kvartal hvert år og har opplysninger om hvorvidt en person i denne perioden er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, under utdanning eller mottar noen typer offentlige ytelser eller tiltak. En person kan ha mer enn én status samtidig, for eksempel både være sysselsatt og under utdanning. For mer informasjon om SFP, se Nerland, Aurdal og Horgen (2011).

De fleste flyktninger som kommer til Norge, deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Det inkluderer overføringsflyktninger, personer som har fått innvilget asyl og en del familiegjenforente. Introduksjonsprogrammet ble innført som en obligatorisk ordning i september 2004. De fleste deltar i om lag to år (Enes og Wiggen 2016), selv om reglene åpner for individuell tilrettelegging og fleksibel lengde på programmet (Introduksjonsloven 2003).

Blant overføringsflyktningene som ble bosatt i 2015, deltar 66 prosent i programmet samme år, mens dette gjelder nær 80 prosent for dem med ett års botid (se figur 3).

De tre første årene er over 60 prosent av overføringsflyktningene aktive på arbeidsmarkedet: De fleste er i introduksjonsprogram og noen tar utdanning eller er sysselsatte. Ser vi på personer med mer enn tre års botid i Norge, går færre i programmet, og andelen med arbeidsmarkedstilknytning synker til om lag halvparten til tross for at flere er i arbeid eller under utdanning. Blant personer med syv års botid, derimot, er mer enn seks av ti enten under utdanning eller er sysselsatte.

Størst andel med personer som er under utdanning, ser vi for overføringsflyktninger med mellom tre og seks års botid, der én av fem er i utdanning. Andelen sysselsatte blir større for hvert år overføringsflyktningene har bodd i Norge i de åtte årene vi viser her. For personer med to års botid er det om lag 20 prosent som er i arbeid, for dem med fire års botid har andelen nær fordoblet seg. Blant personer som har bodd i Norge i syv år, er andelen tredobbel, og om lag 60 prosent er sysselsatte.

Figur 3. Andel overføringsflyktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram (2008-2015), etter botid. Bosettingsår (2008-2015). 18 år eller eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år
Ikke i aktivitet 32 14 31 50 48 48 46 37
Introduksjonsprogrammet 66 76 42 12 3 0 0 0
Under utdanning 0 1 8 13 12 9 7 5
Sysselsatt og under utdanning 0 1 3 6 9 10 10 8
Sysselsatt 2 7 15 21 28 33 37 51

En del står utenfor arbeids- og utdanningsmarkedet

En del mennesker i den norske befolkningen er til enhver tid ikke aktive på arbeidsmarkedet, noe som også gjelder blant overføringsflyktninger. I løpet av året overføringsflyktningene kommer til Norge mottar 13 prosent sosialhjelp som eneste aktivitet / ytelse i november, tidspunktet vi ser på deres arbeidsmarkedstilknytning (se figur 4).

Om lag 10 prosent er registrert som mottaker av sosialhjelp som eneste aktivitet / ytelse for dem med fire-fem års botid. Mellom 5 og 8 prosent av overføringsflyktninger med mer enn tre års botid mottar ulike pensjoner eller har nedsatt arbeidsevne.

Figur 4. Andel overføringsflyktninger som er registrert med ytelser eller uten registrering (2008-2015), etter bosttingsår (2008-2015) og botid. 18 år eller eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år
Registrert helt arbeidsledig 0 0 3 6 6 6 5 5
Andre arbeidssøkende 0 1 4 6 4 4 4 4
Helserelaterte ytelser 0 1 3 8 11 13 13 10
Sosialhjelp 13 4 9 13 11 9 8 5
Kontantstøtte, enslig forsørgerstønader 1 0 1 2 2 2 1 1
Pensjoner, nedsatt arbeidsevne 1 2 3 6 6 7 8 5
Ukjent status 17 6 8 9 8 7 7 7
I aktivitet 68 86 69 50 52 52 54 63

For overføringsflyktninger som har vært fra tre til seks år i Norge, er det bare rundt halvparten som tilknyttet til arbeidsmarkedet. Om lag én av ti er registrert helt arbeidsledig eller arbeidssøkende.

Helserelaterte ytelser blir mer utbredt etter om lag fire år i Norge. Ofte tar det tid før årsaken til helseproblemer blir utredet tilstrekkelig til at slike stønader kan betales ut. Vel 10 prosent av overføringsflyktningene med botid fire år eller mer år mottar helserelaterte ytelser og er ikke registrert med noen av de andre aktivitetene / ytelsene som er nevnt over.

Noen overføringsflyktninger er i kategorien «ukjent status». Disse har vi hverken registrert et arbeidsforhold, utdanning eller noen ytelser på. Her befinner de seg som for eksempel er hjemmeværende med barn over kontantstøttealder, og personer som blir forsørget av andre. Voksne som går i grunnskolen eller av andre grunner ikke er registrert i dataene brukt i denne sammenstillingen, havner også i denne restgruppen.

Endrede uttaksregler gir utslag i arbeidsmarkedsdeltakelsen

Myndighetene kan i stor grad avgjøre hvilke grupper av overføringsflyktninger som skal komme til Norge. Asylsøkere kommer derimot til Norge på egenhånd for å søke om beskyttelse. Arbeidsinnvandrere kommer til landet for å arbeide, mens andre kommer for å ta en utdanning. Etter hvert får en del av disse innvandrerne familiene sine til Norge. For disse fire innvandrergruppene kan myndighetene i liten grad styre hvem og hvor mange som kommer, så sant de oppfyller reglene for opphold og/eller beskyttelse i Norge. Når det gjelder overføringsflyktninger, kan myndighetene derimot jevne ut grupper når det gjelder kjønn og alder, åpne for ekstra sårbare grupper eller håndplukke personer de mener er lette å integrere i Norge.

Tidligere la myndighetene i større grad vekt på at flyktningene var integrerbare, at det var relativt sannsynlig at de snart ville komme seg i arbeid eller utdanning (Woon 2008). I 2008 ble kriteriene endret til at det skulle komme flest kvinner, minst 55 prosent (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008). Fra og med 2009 var over halvparten kvinner, mens det i årene før var flest menn (Dalgard 2016). I gjeldende kriterier for uttak av overføringsflyktninger videreføres denne prioriteringen: Kvinner og barnefamilier prioriteres høyest, dernest vektlegges det at personer med utdannings- og yrkesbakgrunn relevant for det norske arbeidsmarkedet skal få prioritet (Justis- og beredskapsdepartementet 2015).

Disse såkalte uttakskriteriene kan ha påvirket hvor mange som er i jobb eller utdanning. Det er forskjeller i mønsteret på arbeidsmarkedsdeltakelsen til gruppene som kom før og etter de nye reglene ble innført, når vi ser andelen som var i jobb eller utdanning tre år etter at de kom til Norge: Blant overføringsflyktninger som ble bosatt i 2005 og 2007, var om lag 70 prosent aktive på arbeidsmarkedet. Tilsvarende tall for dem som kom i 2009 og 2010, var bare 50 prosent, slik figur 5 viser.

Figur 5

Andel overføringsflyktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram (2008-2015), etter bosettingsår (2003-2015) og botid. 18 år og eldre ved bosetting

Denne nedgangen i arbeidsmarkedsdeltakelsen kan ha andre årsaker enn uttakskriteriene. Vi sammenlikner her overføringsflyktninger fra forskjellige land på ulike tidspunkt i det norske arbeidsmarkedet. Likevel ser vi en antydning til at humanitære hensyn og utjevnende hensyn teller mer enn tidligere når det gjelder hvem som får komme til Norge.

Overføringsflyktninger som kom i årene 2003-2008, ligger i alle år med over 60 prosent deltakelse på arbeidsmarkedet. Blant dem som kom til Norge i de påfølgende årene, ligger arbeidsmarkedstilknytningen på om lag 50 prosent etter tre års botid.

Uttakskriteriene for overføringsflyktninger påvirker også hvilken type deltakere det blir på kommunenes introduksjonsprogram. De nye reglene kan ha vært en medvirkende årsak til at deltakelsen i arbeid og utdanning i etterkant av introduksjonsprogrammet har gått noe ned de siste årene (Enes 2017; Statistisk sentralbyrå 2016).

Halvparten av kvinnene er tilknyttet arbeidsmarkedet etter tre år i Norge

Det kan se ut som om overføringsflyktninger kommer tidligere inn i introduksjonsprogrammet enn dem som har kommet til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger. Det første året de er bosatt i en kommune er andelene som deltar i introduksjonsprogrammet høyere for overføringsflyktninger enn for andre flyktninger. Andelene arbeidsmarkedstilknyttede er høyere for overføringsflyktningene de første par årene, deretter har de som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger høyere andeler. For kvinnelige overføringsflyktninger er om lag 80 prosent med ett års botid tilknyttet til arbeidsmarkedet, mens dette gjelder for nær 70 prosent for de som har to års botid (se figur 6).

Etter hvert som de fleste er ferdige med introduksjonsprogrammet, synker arbeidsmarkedstilknytningen til under 50 prosent for dem med tre til seks års botid. Blant de som har bodd i Norge i syv år er arbeidsmarkedstilknytningen nær 60 prosent.

Figur 6. Andel overføringsflyktninger og andre med flyktningbakgrunn i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram (2008-2015), etter botid og kjønn. Bosatt mellom 2008-2015. 18 år og eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år
Overføringsflyktninger, kvinner 65 83 67 48 45 46 48 58
Overføringsflyktninger, menn 72 89 72 57 60 62 62 70
Andre med flyktningebakgrunn, kvinner 36 64 66 57 52 51 51 51
Andre med flyktningebakgrunn, menn 36 78 83 73 72 72 71 70

Blant kvinner som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger er det en langt mindre andel som er arbeidsmarkedstilknyttet blant de med ett års botid, i overkant av 60 prosent. Dette kan ha sammenheng med at noen familiegjenforente til flyktninger ikke har rett til introduksjonsprogram. For de som har to års botid har de i likhet med overføringsflyktninger andeler i underkant av 70 prosent. For de med tre års botid er andelen på om lag 60 prosent, mens arbeidsmarkedstilknytningen for disse kvinnene ligger i overkant av 50 prosent for dem som har bodd i Norge i fire til syv år.

70 prosent av mennene er arbeidsmarkedstilknyttet etter syv års botid

Blant menn ser vi tilsvarende tendenser, men med et høyere nivå av arbeidsmarkedstilknytning. Blant menn som har kommet som overføringsflyktninger er 90 prosent tilknyttet arbeidsmarkedet blant de med ett års botid og 70 prosent blant dem med to års botid. Også hos mennene ser vi at tilknytningen på arbeidsmarkedet synker etter at de fleste går ut av introduksjonsprogrammet: for menn med tre til seks års botid er om lag 60 prosent tilknyttet arbeidsmarkedet, mens blant de med 7 års botid ligger den på 70 prosent.

For menn som har kommet til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente er det også her høye andeler som er arbeidsmarkedstilknyttede blant dem med ett og to års botid. For personer som har bodd lenger i Norge er tilknytningen til arbeidsmarkedet lavere også for denne gruppen, men den går ikke så mye ned som for overføringsflyktninger. For denne flyktninggruppen ligger andelene som er tilknyttet arbeidsmarkedet på overkant av 70 prosent, for dem med tre til syv års botid.

Syrere fyller nesten hele kvoten av overføringsflyktninger

Flyktninger fra Syria er den nye store gruppen av overføringsflyktninger til Norge. Disse kommer i tillegg til syrere som kommer til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente. Ved inngangen til 2017 var 19 900 syrere bosatt i Norge, mot 9 100 året før (Statistisk sentralbyrå 2017a). De fleste kom under den store asylsøkertilstrømningen høsten 2015 som har gjort syrerne til den tredje største flyktninggruppen i Norge. Fremdeles venter en del syrere på asylmottak. Svært få syrere har fått familiegjenforening ennå (Statistisk sentralbyrå 2017a).

Noen har også kommet som en del av en avtale mellom Hellas, Italia og EU/EØS om relokalisering av asylsøkere. Stortinget besluttet i desember 2015 at Norge i løpet av 2016 og 2017 skal ta imot 1 500 asylsøkere som befinner seg i Italia og Hellas. Vel halvparten er eritreiske statsborgere, mens 40 prosent er syriske statsborgere. Tall fra UDI viser at vel 600 syrere har blitt relokalisert fra de to middelhavslandene til Norge mellom oktober 2016 og august 2017 (UDI 2017a; UDI 2017b).

Hva går relokalisering av asylsøkere ut på?

Relokaliseringsprogrammet er et EU/EØS-samarbeid og må ikke forveksles med FNs ordning for overføringsflyktninger. Relokalisering innebærer at personer som har søkt om asyl i Hellas eller Italia, kan søke om å bli overført til et annet europeisk land og få søknaden sin behandlet der. Det er opp til italienske og greske myndigheter til hvilket land dette blir. Det landet har da mulighet til å godta eller avvise asylsøkeren som har blitt foreslått. Personene må blant annet være av en nasjonalitet som har stor sannsynlighet for å få innvilget søknad om beskyttelse i Europa.

Dersom landet aksepterer at asylsøkeren kan relokaliseres dit, får asylsøkeren reisen organisert gjennom den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Når asylsøkeren kommer til landet han/hun blir relokalisert til, blir søknaden om beskyttelse behandlet etter vanlige rutiner i dette landet.

SSB registrerer personer som har blitt relokalisert som personer med asylsøkerbakgrunn. For mer informasjon, se udi.no

 

Norge begynte å ta imot overføringsflyktninger fra Syria i 2014 da det kom i overkant av 700 personer. I 2015 var antallet mer enn doblet, og i 2016 var det mer enn tredoblet. Til sammen hadde Norge tatt imot om lag 5 000 overføringsflyktninger fra Syria ved inngangen til 2017, som utgjør én fjerdedel av alle syriske flyktninger i landet totalt.

Syrere har vært svært høyt prioritert blant dem som velges ut de siste par årene. I juni 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle ta imot 8000 syriske overføringsflyktninger i 2015-2017 (Dok 8:135 S (2014-2015) og Innst. 398 S (2014-2015)). Det første året skulle Norge ta imot 2000 overføringsflyktninger fra Syria, mens de to neste årene skulle man ta imot 3000 hvert år.

I 2016 var syrere den største gruppen i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og utgjorde 7 500 personer (Statistisk sentralbyrå 2017b). Den store overvekten av én flyktninggruppe kan føre til at det er lettere for kommunene å skreddersy introduksjonsprogrammet for denne gruppen, noe som igjen kan gjøre dem bedre skodd for det norske arbeids- og utdanningsmarkedet.

Tilnærmet alle syriske flyktninger i Norge deltar nå i introduksjonsprogrammet. Disse kommer ut på arbeidsmarkedet i løpet av de neste par årene. Først da har vi tall på deres deltakelse i det norske arbeidsmarkedet og i utdanning.

Integreringsløpet til overføringsflyktninger er noe annerledes enn for asylsøkere

Overføringsflyktninger har et noe annerledes integreringsmønster enn asylsøkere og familiegjenforente, gitt de indikatorene som vi har sett på i denne artikkelen: utdanningsbakgrunn, arbeidsmarkedsdeltakelse og bruk av velferdsytelser. Overføringsflyktninger har i utgangspunktet et lavere utdanningsnivå enn flyktninger som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger.

De første to til tre årene i Norge deltar de fleste overføringsflyktningene i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. De kommer noe raskere i gang med introduksjonsprogrammet enn andre flyktninggrupper. Andelen med arbeidsmarkedstilknytning er derfor relativt høy de første tre årene etter at overføringsflyktningene kom til Norge – om lag 60 prosent er aktive på arbeidsmarkedet. Her er tilknytningen til arbeidsmarkedet høyere enn for personer som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforent til flyktninger. Etter fire til seks år i Norge er det bare halvparten som har tilknytning til arbeidsmarkedet. Andre flyktninggrupper har høyere andel med arbeidstilknytning. Ser vi på overføringsflyktninger med syv års botid, er mer enn seks av ti enten under utdanning eller er sysselsatte.

Norge har tatt imot overføringsflyktninger siden slutten av 1970-tallet. Mens de var fra mange forskjellig land tidligere, er det i hovedsak syrere som blir tatt ut som overføringsflyktninger nå. De siste par årene har syrere stått for nær hele kvoten. Vi har ennå ikke tall på deres deltakelse på arbeidsmarkedet, da de fleste fremdeles er i introduksjonsprogrammet.

Referanser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2008). Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger. (AID-2008-03-27). Hentet fra https://www.udiregelverk.no/no/arkiv/jd-rundskriv-og-instrukser/aid-2008-03-27/

Dalgard, A.B. (2016). Overføringsflyktninger i Norge, 2014: Mindre kjønnsforskjeller i arbeid og utdanning. Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mindre-kjonnsforskjeller-i-arbeid-og-utdanning

Enes, A.W. (2017). Deltakere i introduksjonsordningen: Veien til en vellykket integrering? Innvandrere i Norge, 2017. Hentet fra http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/veien-til-en-vellykket-integrering

Enes, A. W. & Wiggen, K. S. (2016). Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2009-2013 (Rapporter 2016/24). Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2009-2013

Introduksjonsloven. (2003). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4.juli 2003 nr. 80. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80

Justis- og beredskapsdepartementet. (2015). Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35. (Rundskriv G-04/2015). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-042015-retningslinjer-for-arbeidet-med-overforingsflyktninger-jf.-utlendingsloven--35/id2426422

Nerland, S. M., Aurdal, P. S. & Horgen, E. H. (2011). System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 (Notater 2011/47). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/system-for-persondata-versjon-9

Statistisk sentralbyrå. (2016). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2015. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv/aar-tidligere-deltakere/2016-12-19

Statistisk sentralbyrå. (2017a). 30 prosent av innvandrerne har flyktningbakgrunn. Hentet fra http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/30-prosent-av-innvandrere-har-flyktningbakgrunn

Statistisk sentralbyrå. (2017b). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2016. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv/aar-deltakere

Steinkellner, A. (2012). Undersøkelse om utdanning i utlandet. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/undersoekelse-om-utdanning

Steinkellner, A. (2015). Befolkningens utdanningsnivå, manglende opplysninger om innvandrere 2013 (Notater 2015/26). Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/befolkningens-utdanningsniva-manglende-opplysninger-om-innvandrere-2013

Dok 8:135 S (2014-2015). Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Ola Elvestuen og Rasmus Hansson om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene. (Representantforslag 135 S (2014-2015)). Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-135/

Innst. 398 S (2014-2015). Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representasjonsforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-398/

UDI. (u.å.). Relokalisering av asylsøkere fra Hellas og Italia til Norge. Hentet fra https://www.udi.no/ord-og-begreper/relokalisering-av-asylsokere-fra-hellas-og-italia-til-norge/

UDI. (2017a). Relokalisering av asylsøkere fra Hellas og Italia til Norge etter statsborgerskap og måned (per august 2017). Hentet fra https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/relokalisering-av-asylsokere-fra-hellas-og-italia-til-norge-etter-statsborgerskap-og-maned/

UDI. (2017b). Relokalisering av asylsøkere etter antall tilbud om plasser, og antall som har kommet til Norge (per august 2017). Hentet fra https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/relokalisering-av-asylsokere-etter-antall-tilbud-om-plass-asylsoknader-etter-maned-og-relokaliseringsland/

Woon, L. L. (2008). Evaluation: The Norwegian Program for the resettlement of UN refugees. Hentet fra https://www.udi.no/globalassets/global/forskning-fou_i/beskyttelse/evaluation-of-the-norwegian-program-for-resettlement-of-un-refugees.pdf

Zachrisen, O. (2016). Hva vet vi om flyktningers utdanning? Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hva-vet-vi-om-flyktningers-utdanning

Kontakt