Oppgang i nettoinnvandringen

Nettoinnvandringen til Norge økte i 2019 sammenlignet med året før, etter sammenhengende nedgang siden 2012. Vi må imidlertid tilbake til 2006 for å finne lavere nettoinnvandring.

Økningen i fjor i nettoinnvandring skyldes i hovedsak færre utvandringer. Det må her presiseres at antall utvandringer er heftet med usikkerhet, slik at den reelle nettoinnvandringen er lavere. 

På 60-tallet var det omtrent like mange som vandret inn og ut av Norge, nettoinnvandringen lå rundt null. Nettoinnvandringen økte så gradvis gjennom 70-, 80- og 90-tallet, til vi fikk den kraftige veksten på 00-tallet, etterfulgt av en nær halvering de siste ti år.

Høy internasjonal mobilitet

Endringer i folkemengde styres av fødte, døde, inn- og utvandring. De siste par tiår har vært preget av store bevegelser inn og ut av landet, mens antallet fødsler og dødsfall har vært svakt avtagende.

På starten av 2000-tallet var flyttebalanse i forhold til utlandet på størrelse med fødselsoverskuddet. Både flytte- og fødselsbalansen lå da omkring 10-15 000 i året. Rundt 2004-2005 begynte imidlertid nettoinnvandringen å stige, som følge av økt arbeidsinnvandring i forbindelse med utvidelsen av Schengenområdet. Økt nettoinnvandring ble ytterligere forsterket på grunn av innvandring av flyktninger, til vi nådde en historisk topp i 2012.

Av de 52 200 som innvandret i 2019 var 7 600 norske statsborgere og 44 600 utenlandske, omtrent som året før. 26 800 utvandret, 9 300 norske statsborgere og 17 500 utenlandske.

Personer med norsk statsborgerskap ligger på innvandringstoppen, etterfulgt av polakker, litauere. Antall med indisk statsborgerskap har økt jevnt og trutt de siste 10 årene, og i fjor passerte de svenskerne og inntok dermed fjerdeplassen.

Fraflytting i Nord-Norge

Ser vi på folkemengdens bevegelser innenlands, var den i 2019 preget av fortsatt nasjonal og regional sentralisering. Folketilveksten var i fjor negativ for alle de tre nordligste fylkene, noe som i hovedsak skyldes fraflytting, også kalt negativ nettoinnflytting.

Sammenlignet med resten av landet hadde Oslo og Akershus fylker den sterkeste folketilveksten, med en økning i folkemengde på henholdsvis 1,8 og 1,5 prosent. Folketilveksten skyldes her både nettoinnflytting og fødselsoverskudd.

Mens negativ folketilvekst i hovedsak skyldes fraflytting i Nord-Norge, er det fødselsunderskudd som preger folketilveksten i innlandsfylkene Hedmark og Oppland.