4158_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/arkiv
4158
Gjeldsveksten avtar videre
statistikk
2009-03-31T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Kredittindikatoren K2februar 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Gjeldsveksten avtar videre

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) falt til 9,4 prosent ved utgangen av februar - ned fra 9,9 prosent ved utgangen av måneden før. Både husholdningene og de ikke-finansielle foretakene trakk gjeldsveksten ned.

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld økte til 1 217 milliarder kroner ved utgangen av februar. Tolvmånedersveksten fram til utgangen av februar var 13,2 prosent, en nedgang fra 14,6 prosent ved utgangen av måneden før. Månedsveksten omregnet til årsrate var så lav som 2 prosent, en nedgang fra 16,9 prosent måneden før.

Omregnet til årlig vekstrate, steg foretakenes bruttogjeld med 8,8 prosent i perioden desember-februar, sett i forhold til de tre foregående månedene. En måned tidligere var denne størrelsen 10,5 prosent. Når denne vekstraten, kalt vekst i glidende tremånedersgjennomsnitt, er lavere enn tolvmånedersveksten, er det en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil falle ytterligere.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst

Fortsatt nedgang i husholdningenes gjeldsvekst

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 883 milliarder kroner ved utgangen av februar. Tolvmånedersveksten falt også denne måneden, slik den har gjort siden mars 2008. Den lå da på 6,7 prosent, mot 6,8 prosent ved utgangen av januar. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært lavere siden august 1999.

Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten kan overvurderes

De endrede konjunkturutsiktene bidro til at etterspørselen etter nye lån ble dempet utover høsten i fjor. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn kredittpraksisen overfor kundene sine. På sikt bidrar dette isolert sett til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng, bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet og et eventuelt lånetilsagn blir gitt, til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til at gjelden holder seg høy.

Kredittkildenes vekstrater påvirkes av den finansielle krisen

Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 336 milliarder kroner ved utgangen av februar, var 64,0 prosent banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum falt videre fra 1,8 prosent i januar til -0,2 prosent i februar. Samtidig gikk årsveksten i kredittforetakenes utlån opp fra 56,5 til 63,1 prosent.

Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med bankenes adgang til å skaffe seg likviditet gjennom obligasjoner med fortrinnsrett. Ser en de to kredittkildene under ett, var utlånsveksten 9,3 prosent ved utgangen av februar, mot 10,1 prosent ved utgangen av måneden før.

Den lave, og etter hvert negative veksten i publikums obligasjonsgjeld gjennom hele 2008, ble snudd til positiv vekst i februar 2009. I februar var tolvmånedersveksten 5,1 prosent - opp fra -1,5 prosent i januar. Vi må tilbake til oktober 2007 for å finne høyere vekst. Veksten i sertifikatgjelden avtok noe - fra 60,4 prosent i januar til 53 prosent ved utgangen av februar.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst
 
 September 2008Oktober 2008November 2008Desember 2008Januar 2009Februar 2009
 
12 md. total12,112,010,910,19,99,4
3 md. glidende gjennomsnitt i al9,18,57,47,47,3 
12 md. husholdninger8,88,27,47,26,86,7
12 md. ikke-finansielle foretak18,919,117,414,914,613,2
 

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB