1074_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1074
Laveste innvandrerledighet på åtte år
statistikk
2007-02-23T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)4. kvartal 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Laveste innvandrerledighet på åtte år

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 8,3 prosent i 4. kvartal 2005 til 6,1 prosent i 4. kvartal 2006. I befolkningen utenom innvandrergruppen gikk den registrerte ledigheten ned fra 2,6 til 1,8 prosent, alt beregnet i prosent av arbeidsstyrken.

Andelen arbeidsledige innvandrere er den laveste som er registrert siden 4. kvartal 1998.

11 218 innvandrere var registrert ledige i 4. kvartal i år. Dette var 3 000 færre enn samme kvartal i fjor. I alt 50 236 personer var registrert ledige ved utgangen av november i år. Innvandrere utgjorde 22 prosent av dem.

Som innvandrere regnes her personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrere). Statistikken gjelder bare de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge Folkeregisteret forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder. Tallene bygger på NAVs register over helt ledige registrert ved arbeidskontorene og er beregnet i prosent av arbeidsstyrken hvis ikke annet er angitt.

Innvandrerne følger konjunktursvingningene

4. kvartal 2006 markerer et bunnivå i registrert ledighet også i befolkningen totalt. Den relative nedgangen fra 4. kvartal 2005 er mye den samme i alle grupper. Vi ser dermed ikke noen tendens til utjevning mellom innvandrere og befolkningen som helhet. Fortsatt har innvandrere en registrert arbeidsledighet som er nesten tre ganger så høy. Denne nivåforskjellen har vært nokså stabil, også i perioder med høy ledighet.

Forskjellene mellom gruppene er uendret

I alle de fire ikke-vestlige gruppene var det en nedgang på rundt 3 prosentpoeng. Dette ga i 4. kvartal 2006 en ledighet på 13,2 prosent blant innvandrere fra Afrika og 8,3 prosent for de fra Asia. De fra Øst-Europa utenom EU hadde en ledighet på 7 prosent, og i gruppen fra Sør- og Mellom-Amerika var nivået nede i 6,1 prosent (se vedleggstabell 1).

Innvandrere fra Norden og de andre vesteuropeiske landene lå som vanlig mye lavere med en ledighet på 2,3 prosent i hver gruppe. Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania og de nye EU-landene i Øst-Europa lå ellers litt over dette nivået med henholdsvis 2,5 og 2,7 prosent ledige.

Nivåforskjellene mellom innvandrergruppene har vært stabile over lang tid og gjenspeiler på mange måter gruppenes ulike sammensetning. Innvandrere fra vestlige land og de nye EU-landene i øst består i hovedsak av arbeidsinnvandrere, mens flyktninger utgjør flertallet av de ikke-vestlige. Disse kan ha høyst varierende botid i Norge. De mest etablerte kommer fra Latin-Amerika (fortrinnsvis Chile), mens det blant afrikanske flyktninger er en relativt stor andel fra Somalia med kortere botid i Norge.

Litt sterkere nedgang blant menn

Nedgangen i registrert ledighet var noe sterkere blant innvandrermenn der ledigheten gikk ned med 2,5 prosentpoeng fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006. Blant kvinner var nedgangen på 2,0 prosentpoeng. Tradisjonelt har innvandrermenn hatt markant høyere registrert ledighet enn kvinnene, men de tre siste kvartalene i fjor har kvinnene ligget litt over mennene. I 4. kvartal var andelene for menn og kvinner henholdsvis 5,8 og 6,3 prosent. I befolkningen ellers lå nivået blant menn og kvinner helt likt, på 1,8 prosent, og nedgangen i ledigheten var omtrent lik (0,9 og 0,8 prosentpoeng).

Botid endrer ikke forskjellene gruppene imellom

Fordelinger etter botid viser som vanlig høyest registrert arbeidsledighet i gruppen med en botid på mellom fire og seks år. Dette henger sammen med at mange nyankomne innvandrere - som regel flyktninger- går gjennom en periode med norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de gjør seg gjeldende som arbeidssøkere. I gruppen med syv års botid og mer ser vi en betydelig lavere ledighet (se vedleggstabell 3), men det har ikke funnet sted noen utjevning mellom innvandrergruppene som følge av økt botid. Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest etterfulgt av de andre ikke-vestlige gruppene. Skillet mellom vestlige og ikke-vestlige er også fremdeles like markant.

I forhold til 4. kvartal 2005 ser vi ellers en nedgang i ledighetsnivået i alle grupper, både blant de med kortere og lengre botid.

Ikke-vestlige innvandrere registrert arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak i prosent av personer 16-74 år i alt, etter bostedsfylke. Utgangen av november 2006

Høyest ledighet i Finnmark og Østfold

Finnmark og Østfold hadde i 4. kvartal 2006 høyest registrert arbeidsledighet blant innvandrere med henholdsvis 5,4 og 4,4 prosent målt i forhold til bosatte innvandrere 16-74 år. Landsgjennomsnittet for innvandrere var 3,8 prosent og for befolkningen ellers, 1,3 prosent når bosatte brukes som nevner (se vedleggstabell 4). Den laveste arbeidsledigheten blant innvandrere finner vi i Troms og Sogn og Fjordane med andeler på henholdsvis 2,4 og 2,8 prosent. Det var ellers en nedgang i ledigheten i samtlige fylker. Størst var nedgangen i Rogaland og Møre og Romsdal der andelen registrerte ledige innvandrere gikk ned med 1,8 prosentpoeng i begge fylker.

Arbeidsledige etterkommere

Kun 386 etterkommere - også kalt norskfødte med utenlandsk fødte foreldre - var registrert arbeidsledige ved utgangen av november 2006. Disse utgjorde 3,9 prosent av arbeidsstyrken, en andel som var 1,8 prosentpoeng lavere enn november året før. Etterkommerne befinner seg følgelig i en mellomposisjon i forhold til førstegenerasjonsinnvandrere og befolkningen ellers når det gjelder registrert ledighet (se vedleggstabell 6).

Svak økning i deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Til tross for synkende ledighet, ser vi likevel en svak økning i antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Totalt gikk tallet på deltakere opp fra 12 467 i november 2005 til 12 749 i november 2006. Det er primært innvandrere som står for denne økningen. Blant deltakere ellers var det en svak nedgang. Antall deltakere som var innvandrere gikk opp fra 3 857 til 4 557, det vil si en økning på 700 deltakere eller 18 prosent. Innvandrere utgjorde dermed nesten 36 prosent av alle deltakere på arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2006 (se vedleggstabell 2). Da enkelte av arbeidsmarkedstiltakene spesielt er rettet mot flyktninger, vil størrelsen på deltakergruppen med innvandrerbakgrunn også være påvirket av innvandringens omfang og ikke bare av konjunkturene på arbeidsmarkedet.

Målt i prosent av personer i alt, hadde innvandrere en deltakerandel på 1,5 prosent. Økningen i forhold til 4. kvartal året før var imidlertid ikke større enn 0,1 prosentpoeng. I befolkningen ellers har denne andelen ligget uendret på 0,3 prosent. Innvandrere fra Afrika hadde i 4. kvartal 2006 den høyeste deltakerandelen med 3,1 prosent.

De fylkesvise tallene viser ellers at Telemark hadde høyeste deltakerandel blant innvandrere med 2,7 prosent. Lavest andel finner vi i Akershus med 0,9 prosent deltakere (se vedleggstabell 5).

Tabeller: