1076_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1076
Fortsatt fallende ledighet for innvandrere
statistikk
2006-11-22T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)3. kvartal 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt fallende ledighet for innvandrere

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 9,8 prosent i 3. kvartal 2005 til 7,8 prosent i 3. kvartal 2006. I befolkningen ellers gikk den registrerte ledigheten ned fra 3,2 til 2,3 prosent, alt beregnet i prosent av arbeidsstyrken.

14 102 innvandrere var registrert ledige i 3. kvartal i år. Dette var 2 500 færre enn i samme kvartal i fjor. I alt 65 733 personer var registrert ledige ved utgangen av august i år, og innvandrere utgjorde 21 prosent av dem.

Definisjon av innvandrere

Som innvandrere regnes her personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrere). Statistikken gjelder bare de som er registrert bosatt, det vil si at de ifølge Folkeregisteret forventes å oppholde seg i landet i minst 6 måneder. Tallene bygger på NAVs register over helt ledige registrert ved arbeidskontorene, og er beregnet i prosent av arbeidsstyrken hvis ikke annet er angitt.

Ingen tendens til utjevning

I prosentpoeng var nedgangen i arbeidsledigheten større blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Den relative nedgangen var likevel størst blant de som ikke er innvandrere, siden ledighetsnivået der i utgangspunktet er mye lavere. Det har dermed ikke funnet sted noen reduksjon i nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Fortsatt har innvandrere en registrert arbeidsledighet som er over tre ganger så høy, og holder vi oss kun til de ikke-vestlige som samlet har en ledighet på 10,1 prosent, blir forskjellen fire ganger så høy. Disse forskjellene har holdt seg stabile over lengre tid.

Fortsatt høyest ledighet blant de fra Afrika

Når vi ser på innvandrergruppene, finner vi en noe sterkere nedgang i prosentpoeng blant de ikke-vestlige innvandrerne, der nedgangen var på mellom 2 og litt over 3 prosentpoeng. Imidlertid var det de vestlige innvandrerne som hadde størst relativ nedgang, siden ledighetsnivået ligger en del lavere i disse gruppene (se vedleggstabell 1).

Den høyeste ledigheten finner vi fortsatt blant innvandrere fra Afrika, som hadde 16 prosent. Dette er syv ganger så høyt som nivået i befolkningen som ikke er innvandrere. Ellers var det blant innvandrere fra Asia 10,6 prosent ledige, fra Øst-Europa (utenom EU) 9,3 prosent og fra Latin-Amerika 7,6 prosent. Innvandrere fra Norden og de andre vesteuropeiske landene lå som vanlig mye lavere med en ledighet på henholdsvis 3,0 og 2,8 prosent. Innvandrere fra de nye EU landene i Øst-Europa og Nord-Amerika og Oseania lå ellers litt over dette nivået, med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosent ledige.

Disse nivåforskjellene mellom innvandrergruppene representerer et stabilt mønster i arbeidsmarkedet og gjenspeiler gruppenes ulike sammensetning. Innvandrere fra vestlige land og de nye EU-landene i øst består i hovedsak av arbeidsinnvandrere, mens flyktninger utgjør flertallet av de ikke-vestlige. Disse kan ha høyst varierende botid i Norge. De mest etablerte kommer fra Latin-Amerika (fortrinnsvis Chile), mens det blant afrikanske flyktninger er en relativt stor andel fra Somalia med kortere botid i Norge.

Sterkest nedgang blant menn

Nedgangen i registrert ledighet gjorde seg sterkest gjeldende blant innvandrermenn, der ledigheten gikk ned med 2,4 prosentpoeng fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006. Blant kvinner var nedgangen på 1,6 prosentpoeng. Tradisjonelt har innvandrermenn hatt markant høyere registrert ledighet enn kvinnene, men de to siste kvartalene i år har kvinnene ligget litt i overkant. I 3. kvartal var andelene henholdsvis 7,2 og 8,4 prosent. Også menn i befolkningen ellers hadde litt større nedgang i ledigheten enn kvinnene, og andelen ledige var henholdsvis 2,1 og 2,6 prosent. Denne utviklingen må ses på bakgrunn av en økt etterspørsel etter arbeidskraft i mannsdominerte næringer som industri, bygg og anlegg, IKT og innenfor ingeniørfag.

Botid endrer ikke forskjellene

Fordelinger etter botid viser som vanlig høyest registrert arbeidsledighet i gruppen med en botid på mellom fire og seks år. Dette henger sammen med at mange nyankomne innvandrere - som regel flyktninger - går gjennom en periode med norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de gjør seg gjeldende som arbeidssøkere. I gruppen med syv års botid og mer ser vi en markant lavere ledighet (se vedleggstabell 3), men det har ikke funnet sted noen utjevning mellom innvandrergruppene som følge av økt botid. Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest, etterfulgt av de andre ikke-vestlige gruppene. Skillet mellom vestlige og ikke-vestlige er også fremdeles like markant. Blant de vestlige ser vi for øvrig ingen nevneverdig forskjell som følge av botid. Her holder nivået seg lavt uansett.

I forhold til 3. kvartal 2005 ser vi en nedgang i ledighetsnivået i alle grupper, både blant de med kortere og lengre botid.

Ikke-vestlige1) innvandrere registrert arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak i prosent av personer  i alt 16-74 år, etter bostedsfylke. Utgangen av august 2006

Høyest ledighet i Østfold og Finnmark

Østfold og Finnmark hadde i 3. kvartal 2006 høyest registrert arbeidsledighet blant innvandrere. Begge fylker hadde litt i overkant av 6 prosent arbeidsledige målt i forhold til bosatte innvandrere 16-74 år. Landsgjennomsnittet for innvandrere var 4,8 prosent, og for befolkningen ellers 1,7 prosent, når bosatte brukes som nevner (se vedleggstabell 4). Den laveste arbeidsledigheten blant innvandrere finner vi i Akershus og Oppland med 3,7 prosent ledige i begge fylker. Det var ellers en nedgang i ledigheten i samtlige fylker. Størst var nedgangen i Nordland og Rogaland, der andelen registrerte ledige innvandrere gikk ned med henholdsvis 2,5 og 2,3 prosentpoeng.

Arbeidsledige etterkommere

Kun 474 etterkommere - også kalt norskfødte med utenlandsk fødte foreldre - var registrert arbeidsledige ved utgangen av august 2006. Disse utgjorde 4,8 prosent av arbeidsstyrken, en andel som var 1,9 prosentpoeng lavere enn i august året før. Etterkommerne befinner seg følgelig i en mellomposisjon i forhold til førstegenerasjonsinnvandrere og befolkningen ellers når det gjelder registrert ledighet (se vedleggstabell 6).

Også nedgang i deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Blant deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak er det også fortsatt en nedadgående tendens. Totalt gikk antallet deltakere ned fra 8 181 i august 2005 til 6 055 i august 2006, det vil si en reduksjon på 26 prosent. Blant innvandrere gikk antall deltakere ned fra 2 820 til 2 360, og dette er en nedgang på 16 prosent (se vedleggstabell 2).

Målt i prosent av personer i alt, hadde innvandrere en deltakerandel på 0,8 prosent. I befolkningen ellers lå denne andelen på 0,1 prosent. Innvandrere fra Afrika hadde den høyeste deltakerandelen med 1,5 prosent.

De fylkesvise tallene viser ellers at Telemark hadde høyeste deltakerandel blant innvandrere med 1,8 prosent. Lavest andel finner vi i Troms fylke med 0,2 prosent deltakere (se vedleggstabell 5).

Tabeller: