1082_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1082
Ledigheten blant innvandrere går fortsatt ned
statistikk
2006-02-23T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)4. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ledigheten blant innvandrere går fortsatt ned

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 1 prosentpoeng, fra 9,4 prosent i 4. kvartal 2004 til 8,4 prosent i 4. kvartal 2005. I befolkningen ellers gikk ledigheten ned fra 3,1 til 2,6 prosent. 14 200 innvandrere var registrert ledige, det vil si at en av fem ledige er innvandrer.

Som innvandrere regnes her personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrere). Statistikken gjelder kun de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge folkeregisteret forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder. Tallene bygger på Aetats register over helt ledige registrert ved arbeidskontorene, og de er beregnet i prosent av arbeidsstyrken hvis ikke annet er angitt.

I prosentpoeng har nedgangen vært mye den samme i både de vestlige og ikke-vestlige gruppene. Imidlertid er det de vesteuropeiske og nordiske innvandrerne samt dem fra de nye EU-landene i Øst-Europa som relativt sett hadde størst nedgang fordi ledigheten i utgangspunktet var lavere i disse gruppene.

I alt var 72 342 personer registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av november 2005. Av disse var 14 274 innvandrere, det vil si nær 20 prosent av de arbeidsledige. Til sammenligning utgjør innvandrere 8 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år.

Ingen utjevning i forhold til de uten innvandrerbakgrunn

Når vi trekker innvandrere ut av den totale gruppen av ledige, får vi en ledighetsprosent på 2,6 for de som ikke defineres som innvandrere i denne sammenheng. Innvandrere har følgelig en ledighetsprosent som er tre ganger så høy. Denne forskjellen har ikke utjevnet seg siste år. Ser vi på enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper, er forskjellene enda større. Innvandrere fra Afrika, som hadde høyest ledighet med 16,7 prosent, ligger seks ganger så høyt som de uten innvandrerbakgrunn. For øvrig var det blant innvandrere fra Asia 11 prosent ledige, fra Øst-Europa (utenom EU) 10,2 prosent og fra Latin-Amerika 9 prosent ledige. Innvandrere fra Norden og de øvrige vesteuropeiske landene lå som vanlig mye lavere med en ledighet på rundt 3,5 prosent i hver gruppe, mens de fra de nye EU-landene i Øst-Europa lå ganske nært opptil med 4,2 prosent ledige.

Den høye ledigheten blant innvandrere fra Afrika må ses på bakgrunn av en relativt større andel flyktninger med kortere botid i denne gruppen enn i de øvrige ikke-vestlige gruppene. Dette gjelder spesielt flyktninger fra Somalia.

Nedgang primært blant menn

Nedgangen i registrert ledighet gjorde seg i hovedsak gjeldende blant innvandrermenn, der ledigheten gikk ned med 1,4 prosentpoeng fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. Blant kvinner var nedgangen kun 0,4 prosentpoeng. Denne utviklingen har medført at forskjellen i ledighetsnivå mellom menn og kvinner i innvandrerbefolkningen har jevnet seg ut (8,4 kontra 8,3 prosent). Tradisjonelt har innvandrermenn hatt markant høyere registrert ledighet enn kvinnene. Ser vi på resten av befolkningen, hadde menn en ledighet på 2,7 prosent og kvinner på 2,6 prosent. Også her hadde menn noe større nedgang, nemlig 0,6 kontra 0,3 prosentpoeng.

Botid endrer ikke forskjellene gruppene imellom

Fordelinger etter botid viser høyest registrert arbeidsledighet i gruppen med en botid på mellom fire og seks år. Dette henger sammen med at mange nyankomne innvandrere - som regel flyktninger - går gjennom en periode med norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de gjør seg gjeldende som arbeidssøkere. I gruppen med sju år botid og mer ser vi en markant nedgang i den registrerte ledigheten (se vedleggstabell 3), men det finner likevel ikke sted noen utjevning mellom innvandrergruppene som følge av dette. Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest med en ledighet på 8,1 prosent (NB! regnet i prosent av personer i alt), mens de øvrige ikke-vestlige gruppene lå litt i underkant av 6 prosent og de vestlige litt over 2 prosent.

Ikke-vestlige innvandrere registrert arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak i prosent av personer i alt 16-74 år, etter bostedsfylke. Utgangen av november 2005

Høyest arbeidsledighet i Østfold

Østfold hadde i november 2005 den høyeste registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere med 6,8 prosent målt i forhold til innvandrerbefolkningen 16-74 år. Nest høyest ledighet blant innvandrere hadde Finnmark med 6,3 prosent. Den laveste arbeidsledigheten blant innvandrere finner vi i Troms og Sogn og Fjordane med henholdsvis 3,6 og 3,8 prosent registrert ledige.

Målt i prosent av befolkningen var ledigheten på 5,2 prosent blant innvandrere og 1,9 prosent i befolkningen ellers. Møre og Romsdal hadde størst nedgang i ledighet blant innvandrere med 1,9 prosentpoeng. Det var ellers nedgang i de aller fleste fylker i større eller mindre grad.

Arbeidsledige etterkommere

Kun 511 etterkommere - også kalt norskfødte med utenlandsfødte foreldre - var registrert arbeidsledige ved utgangen av november 2005. Disse utgjorde 5,7 prosent av arbeidsstyrken, en andel som var 1,4 prosentpoeng lavere enn november året før. I forhold til vestlig og ikke-vestlig landbakgrunn (basert på morens fødeland), var andelene henholdsvis 3,3 og 6,5 prosent arbeidsledige.

Stor nedgang i deltakere på tiltak

3 856 innvandrere var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2005. I forhold til 4. kvartal året før var dette en nedgang på 1 746 deltakere, det vil si en tilbakegang på 31 prosent. Deltakere uten innvandrerbakgrunn utgjorde 8 611 personer. Her var nedgangen på 5 100 deltakere, det vil si 37 prosent.

Målt i prosent av befolkningen hadde innvandrere en deltakerandel på 1,4 prosent. I befolkningen ellers lå denne andelen på 0,3 prosent. Innvandrere fra Afrika hadde den høyeste deltakerandelen med 2,6 prosent. Ellers hadde innvandrere fra Øst-Europa (utenom EU) en andel på 2,0 prosent og de fra Asia 1,8 prosent. De fra Sør- og Mellom-Amerika hadde en andel på 1,4 prosent.

De fylkesvise tallene viser ellers at Telemark hadde høyeste deltakerandel blant innvandrere med 2,5 prosent. Lavest andel finner vi i Akershus og Nord-Trøndelag med 1,0 prosent deltakere i hvert fylke.

Tabeller: