1088_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1088
Lavere ledighet blant innvandrere
statistikk
2005-05-20T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)1. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere ledighet blant innvandrere

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 0,3 prosentpoeng, fra 10,3 prosent i 1. kvartal 2004 til 10,0 prosent i 1. kvartal 2005. I hele befolkningen var nedgangen i prosentpoeng den samme, fra 4,1 til 3,8 prosent , alt regnet som andel av arbeidsstyrken.

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrer). Statistikken gjelder kun de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge folkeregisteret forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder.

I de fleste innvandrergrupper, både vestlige og ikke-vestlige, framkommer en svak nedgang i registrert ledighet siste år på rundt 0,5 prosentpoeng. Gruppen fra Sør- og Mellom-Amerika var eneste unntak med uendret ledighet. Størst nedgang finner vi blant innvandrere fra Øst-Europa med 0,7 prosentpoeng.

Ikke-vestlige innvandrere registrert arbeidsløse eller på arbeidsmarkedstiltak i prosent av personer 16-74 år i alt, etter bostedsfylke. Utgangen av februar 2005

Nedgang kun blant menn

Nedgangen i registrert ledighet gjorde seg også dette kvartalet kun gjeldende blant menn, både i hele befolkningen og blant innvandrerne, med respektive 0,5 og 0,8 prosentpoeng. Blant kvinner var det derimot en svak økning på 0,1 prosentpoeng (totalt) og 0,2 prosentpoeng (innvandrere). Likevel hadde menn fremdeles høyest registrert ledighet; 4,1 kontra 3,5 prosent i hele befolkningen og 10,9 kontra 9,0 prosent blant innvandrere.

De fra nye EU-land på vestlig nivå

Når det gjelder innvandrere fra de nye EU-landene i Øst Europa, hadde denne gruppen samlet en registrert ledighet på 5,9 prosent ved utgangen av februar 2005, mens de fra de øvrige østeuropeiske landene hadde en ledighet som var dobbelt så høy, nemlig 12,0 prosent. Med andre ord var ledigheten for innvandrerne fra de nye EU landene i Øst-Europa på nivå med den vestlige gruppen fra Nord-Amerika og Oseania i 1. kvartal.

Over 18 prosent ledige blant de fra Afrika

Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest når det gjelder registrert arbeidsledighet med 18,6 prosent. Ellers finner vi en arbeidsledighet på 13,2 prosent blant innvandrere fra Asia, mens de fra Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika lå omtrent på samme nivå, med henholdsvis 10,3 og 11,2 prosent. Nordiske innvandrere lå som vanlig lavest, med 4,5 prosent ledige tett etterfulgt av de fra resten av Vest-Europa som hadde 4,7 prosent. Innvandrergruppen fra Nord-Amerika og Oseania hadde en registrert ledighet på 5,8 prosent. Dette er den minste innvandrergruppen med kun 240 registrerte ledige.

Den høye ledigheten blant de fra Afrika må ses på bakgrunn av en relativt større andel flyktninger med kortere botid i denne gruppen enn i de øvrige ikke-vestlige gruppene. Dette gjelder spesielt flyktninger fra Somalia.

Flest arbeidssøkende med fire til sju års botid

Fordelinger etter botid viser høyest registrert ledighet i gruppen med botid på mellom fire og seks år. Ledigheten ligger her 3,1 prosentpoeng høyere enn blant de med kortest botid på under fire år, det vil si 9,4 kontra 6,3 prosent (beregnet i prosent av befolkningen). Denne tendensen gjør seg gjeldende i alle innvandrergrupper men er desidert sterkest blant de ikke-vestlige. Dette henger høyst sannsynlig sammen med at mange nyankomne innvandrere - som regel flyktninger - går gjennom en periode med både norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de registrerer seg som arbeidssøkere. I gruppen med syv års botid og mer ser vi at den registrerte ledigheten går ned igjen - fra 9,4 til 5,7 prosent. Selv om en nedgang gjør seg gjeldende i alle innvandrergrupper med denne botiden, kan vi imidlertid ikke konstatere noen tendens til utjevning gruppene imellom. Fortsatt går det et klart hovedskille mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere blant de med botid fra sju år og utover. Forskjellene mellom de ikke-vestlige gruppene er også mye de samme med høyest registrert ledighet blant de fra Afrika.

Høyest arbeidsledighet i Østfold og Møre og Romsdal

Østfold hadde i februar 2005 den høyeste registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere med 7,7 prosent målt i forhold til innvandrerbefolkningen 16-74 år. Nest høyest ledighet blant innvandrere hadde Møre og Romsdal med 7,3 prosent. Den laveste arbeidsledigheten blant innvandrere finner vi i Troms med 3,9 prosent. Akershus lå også lavt, med 4,7 prosent. Vi gjør oppmerksom på at når befolkningen benyttes som nevner, blir prosentandelene noe lavere enn de som bygger på arbeidsstyrken.

Målt i prosent av befolkningen var ledigheten på 2,8 prosent for alle bosatte og 6,2 prosent for alle innvandrere. Vestfold hadde for øvrig størst nedgang i ledighet blant innvandrere med 1,1 prosentpoeng. Nord-Trøndelag var ellers det eneste fylket med økning. Her gikk ledigheten blant innvandrere opp med 1,7 prosentpoeng.

Nærmere 30 prosent av de på ordinære tiltak er innvandrere

Antall innvandrere som deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak gikk ned fra 6 241 i februar 2004 til 5 050 i februar 2005. Disse utgjorde 28 prosent av alle deltakerne siste kvartal, og de bestod i alt vesentlig av ikke-vestlige innvandrere. Målt i prosent av innvandrerbefolkningen, gikk deltakerandelen ned fra 2,4 til 1,9 prosent. I hele befolkningen gikk denne andelen ned fra 0,6 til 0,5 prosent. Innvandrere fra Afrika hadde den høyeste deltakerandelen med 3,4 prosent. Ellers hadde innvandrere fra Asia og Øst-Europa andeler på respektive 2,5 og 2,2 prosent.

De fylkesvise tallene viser ellers at Nordland og Nord-Trøndelag hadde høyeste deltakerandeler blant innvandrere, med respektive 3,4 og 3,3 prosent. De laveste andelene finner vi i Sogn og Fjordane og Akershus, begge med litt i overkant av 1 prosent.

Tabeller: