1094_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1094
Lavere vekst i ledighet blant innvandrere
statistikk
2004-08-26T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)2. kvartal 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere vekst i ledighet blant innvandrere

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere økte med kun 0,1 prosentpoeng, fra 9,7 prosent i 2. kvartal 2003 til 9,8 prosent i 2. kvartal 2004. I hele befolkningen var ledigheten uendret på 3,7 prosent - alt regnet som andel av arbeidsstyrken.

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre - også kalt førstegenerasjonsinnvandrer.

18 prosent ledige blant de fra Afrika

Innvandrere fra Afrika er gruppen med den høyeste registrerte arbeidsledigheten, 18,2 prosent. Ellers finner vi en arbeidsledighet på 13,2 prosent blant innvandrere fra Asia, mens de fra Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa lå på henholdsvis 10,9 og 10,3 prosent. Nordiske innvandrere hadde lavest arbeidsledighet med 4,2 prosent, tett etterfulgt av de fra resten av Vest-Europa med 4,4 prosent. Den registrerte ledigheten blant den tredje vestlige innvandrergruppen, fra Nord-Amerika og Oseania, var 5,3 prosent i mai 2004. Dette er den minste innvandrergruppen med bare 219 registrerte ledige.

Afrikanske innvandrere hadde størst økning siste år med 0,5 prosentpoeng, mens de asiatiske hadde en økning på 0,2 prosentpoeng. Den registrerte ledigheten i de øvrige gruppene var uendret eller det var en svak nedgang. Størst nedgang var det blant innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika med 0,3 prosentpoeng.

De nye EU-landene

Når det gjelder innvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa, hadde denne gruppen samlet en registrert ledighet på 6,1 prosent ved utgangen av mai 2004. De fra øvrige østeuropeiske land hadde en ledighet på 11,7 prosent. Med andre ord ligger ledigheten for innvandrerne fra de nye EU-landene i Øst-Europa nærmere nivået for de vestlige innvandrerne enn de ikke-vestlige. Det har ellers bare vært små endringer i ledigheten i begge disse gruppene fra Øst-Europa siden 2. kvartal i fjor.

Økning kun blant kvinner

Den registrerte arbeidsledigheten i hele befolkningen var 4,0 prosent blant menn og 3,3 prosent blant kvinner i mai 2004. For innvandrerne var de tilsvarende tallene 10,8 og 8,7 prosent. Det var kun blant kvinner, både i hele befolkningen og blant innvandrere, at ledigheten økte - henholdsvis 0,1 og 0,3 prosentpoeng. Blant innvandrermenn var ledigheten uendret, mens den gikk ned med 0,1 prosentpoeng blant menn totalt.

Flest arbeidssøkende etter fire års botid

Fordelinger etter botid viser høyest registrert ledighet i gruppen med botid på mellom fire og seks år. Ledigheten ligger her 2,2 prosentpoeng høyere enn blant dem med kortest botid på under fire år (6,2 kontra 8,4 prosent). I gruppen med syv års botid og mer ser vi at den registrerte ledigheten går ned igjen -fra 8,4 til 5,7 prosent. Denne tendensen gjør seg gjeldende i alle innvandrergrupper, men er sterkest blant de ikke-vestlige. Dette henger høyst sannsynlig sammen med at mange nyankomne innvandrere (som regel flyktninger) går gjennom en periode med både norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de opptrer som arbeidssøkere.

Ikke-vestlige innvandrere registrert arbeidsløse eller på arbeidsmarkedstiltak i prosent av personer 16-74 år i alt, etter bostedsfylke. Utgangen av mai 2004

Høyest arbeidsledighet i Møre og Romsdal og Finnmark

Møre og Romsdal og Finnmark hadde i mai 2004 den høyeste registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere, med henholdsvis 7,7 og 7,4 prosent målt i forhold til innvandrerbefolkningen 16-74 år. Ellers hadde Telemark og Østfold litt i overkant av 7 prosent ledige. Vi gjør oppmerksom på at når befolkningen benyttes som nevner, blir prosentandelene noe lavere enn de som bygger på arbeidsstyrken. Den laveste arbeidsledigheten blant innvandrere finner vi i Nord-Trøndelag og Troms, begge fylker med drøyt 4 prosent.

Målt i prosent av befolkningen var ledigheten på 2,6 prosent for alle bosatte og 6,1 prosent for alle innvandrere. På fylkesbasis var det små endringer i registrert ledighet blant innvandrere. De største endringene framkom i Finnmark og Troms som hadde en nedgang på henholdsvis 1,5 og 1,1 prosentpoeng.

28 prosent av de på ordinære tiltak er innvandrere

Totalt steg tallet på deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak fra 15 161 i mai 2003 til 21 061 i mai 2004. Antallet deltakere med innvandringsbakgrunn økte også, fra 4 959 til 5 925, et antall som utgjør 28 prosent av alle deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak i mai 2004. Av disse 5 925 deltakerne hadde 93 prosent ikke-vestlig bakgrunn.

Målt i prosent av befolkningen gikk deltakerandelen opp fra 0,5 prosent i mai 2003 til 0,6 prosent i mai 2004. For innvandrere steg denne andelen fra 2,0 til 2,3 prosent. Innvandrere fra Afrika og Asia hadde de høyeste deltakerandelene med respektive 4,1 og 3,1 prosent.

Kvinner med innvandringsbakgrunn har en noe høyere andel deltakere på ordinære tiltak enn innvandrermenn, nærmere bestemt 2,4 kontra 2,2 prosent i mai 2004. I hele befolkningen forholder det seg omvendt, med 0,7 prosent for menn og 0,6 for kvinner.

De fylkesvise tallene viser at Nordland hadde høyest deltakerandel blant innvandrere med 3,9 prosent. Dernest kommer Vest-Agder med 3,7 prosent.

Vi gjør oppmerksom på at gruppen yrkeshemmede som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak, ikke lenger inngår i denne statistikken. Av den grunn vil de foreliggende tallene for tidligere kvartal være noe lavere enn de som er blitt publisert før.

Tabeller: