2334_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/arkiv
2334
Stadig flere med helsefaglig utdanning
statistikk
2010-06-16T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
false

Helse- og sosialpersonell2009, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig flere med helsefaglig utdanning

Antall sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning økte med 2,6 prosent fra 2008 til 2009. Men fordi antallet i befolkningen med slik utdanning økte med 3,5 prosent, gikk sysselsettingsprosenten likevel ned fra 84,6 til 83,8 siste år.

Mer enn 78 prosent av personene med helse- og sosialfaglig utdanning arbeidet i næringen helse- og sosialtjenester i 2009. I denne næringen vokste antallet sysselsatte med slik utdanning med 7 900 personer fra 2008 til 2009. 2 300 av disse var innvandrere og personer bosatt i utlandet. I helse- og sosialtjenester er andelen sysselsatte leger med utenlandsk bakgrunn 22 prosent, mens utenlandske sykepleiere utgjør 9 prosent. Sverige er, med nesten 4 300 personer, det enkeltlandet hvor flest med utenlandsk bakgrunn kommer fra.

I helse- og sosialnæringen arbeider også personer uten helse- og sosialfaglig utdanning. I 4. kvartal 2009 utgjorde disse 42,6 prosent av de sysselsatte, mot 43,2 prosent året før. Personer uten helse- og sosialfaglig utdanning utgjør en større andel innenfor sosialtjenester enn innenfor helsetjenestene.

I 2009 kom de første sysselsatte fra den nye utdanningen ”helsefagarbeider”. Av de 259 som har denne utdanningen er 254 sysselsatt. Av de sysselsatte arbeider 96 prosent innenfor helse- og sosialtjenestene.

Variasjoner i avtalt arbeidstid

Den avtalte arbeidstiden varierer en god del mellom de ulike utdanningsgruppene. Mens hjelpepleiere i gjennomsnitt hadde en avtalt arbeidstid på 26,9 timer, var den for sykepleiere 30,2 timer og for leger med spesialitet 35,5 timer. Både for leger og tannleger har den avtalte arbeidstiden gått ned de siste årene. For helse- og sosialpersonell i alt har den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden gått ned fra 30,7 timer i 2005 til 30,1 timer i 2009. Tallene for arbeidstid gjelder dem som arbeidet innenfor helse- og sosialtjenester.

10,1 prosent av de sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenestene hadde mer enn ett arbeidsforhold. Det er vanligst at leger har flere jobber, 24 prosent av legespesialistene og 21 prosent av leger uten spesialitet hadde mer enn ett arbeidsforhold i 4. kvartal 2009. Det betyr at den samlede gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for leger og legespesialister kom opp i 37,7 timer.

Helse- og sosialtjenester

Ved overgangen til ny næringsstandard i år ble omfanget for statistikken utvidet til å omfatte hele sosialsektoren. Dette innebærer at sysselsatte i barnehager, barneparker, skolefritidsordninger, fritidsklubber for barn og ungdom, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, sosiale velferdsorganisasjoner og varig vernet arbeid er inkludert.

Helsefagarbeider

Norsk hjelpepleierutdanning og omsorgsarbeiderutdanning er nå erstattet med helsefagarbeiderutdanning. Personer som har disse utdanningene, har mulighet til å søke autorisasjon som helsefagarbeider. Helsefagarbeidere er registrert som sysselsatte første gang i 2009.

Tallene er rettet

Det er gjort en endring i datagrunnlaget for statistikkåret 2009. Endringen gjelder beregningen av avtalte årsverk for personer med helse- og sosialfaglig utdanning i statlig helsesektor. Endringen medførte at årsverkstallet ble 1,2 prosent høyere. Alle vedleggstabellene som omfatter årsverk og årsverksprosent samt sektor er påvirket. Tallene for sysselsatte personer er ikke påvirket av endringen.

I tillegg har det vist seg at publiseringen av tall for den nye utdanningen for helsefagarbeidere inneholdt personer som ikke hadde avsluttet hele læringsdelen av sin utdanning. De som bare hadde avsluttet de to første årene med teoridel på videregående skole, er derfor overført til gruppen "personell med annen helsefaglig utdanning på videregående nivå" i vedleggstabellene.

Tabeller: