2342_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/arkiv
2342
3 900 flere avtalte årsverk i pleie og omsorg
statistikk
2007-03-15T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
false

Helse- og sosialpersonell, 2006, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

3 900 flere avtalte årsverk i pleie og omsorg

De foreløpige tallene for 2006 viser en økning i landstallene for avtalte årsverk i pleie og omsorg på 3,5 prosent. Det svarer til en vekst på 3 900 årsverk og totalt antall avtalte årsverk anslås til 114 850 for 4. kvartal 2006.

For pleie- og omsorg er også sysselsatte i privat sektor inkludert i KOSTRA. Dette vil i all hovedsak være virksomheter med driftsavtaler med kommuner.

Avtalte årsverk i pleie og omsorg. 1994-2006
  1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003* 2004* 2005 2006
Avtalte årsverk fra skjema 68 331 69 795 73 733 79 435 82 794 86 370 89 669 91 824 93 690        
                           
Avtalte årsverk, i alt   79 444 83 893 90 353 94 147 98 196  101 927  104 374  106 461  107 005  109 058  110 966  114 847
Prosentvis endring   2,1 5,6 7,7 4,2 4,3 3,8 2,4 2,0 0,5 1,9 1,8 3,5
                           
Fordelt etter utdanningsgrupper                          
Helse- og sosialfaglig utdanning                       72 742 76 476
Pleiepersonell uten godkjent utdanning                       32 740 33 683
Serviceyrker                       3 781 2 746
Administrasjon                       1 703 1 942
*  Tallene for 2003 og 2004 er estimert. Antatt en vekst på 1,75 mellom 2004 og 2005 som tilsvarer 1 900 avtalte årsverk.
**  Registertallene for 1995-2001 er estimert på bakgrunn av endringstallene fra skjema.

Foreløpige tall

Foreløpige tall for helse- og sosialpersonell dekker kun pleie og omsorg og tannhelsetjeneste. Detaljerte tall for pleie og omsorg og tannhelsetjeneste finnes i faktaarkene i KOSTRA.

Tallene for 2006 er foreløpige og det betyr at en del registre vi anvender i tillegg til Aa-registeret når vi lager endelige tall i juni, ikke foreligger ennå. I de foreløpige tallene for 2006 har vi lagt en justeringsfaktor på 2006-tallene fra Aa-registeret beregnet ut fra forholdet mellom foreløpige og endelige tall for 2005. I den grad kvaliteten på kommunenes meldingsgang til Aa-registeret ikke har endret seg, skal dette gi brukbare tall. I kommuner hvor det også fra 2005 til 2006 har foregått opprydding av feil i Aa-registeret, eventuelt at nye feil har oppstått, vil metoden kunne forsterke feilene.

Før 2003

I 2003 gikk man over fra å hente inn tall for pleie og omsorg ved hjelp av skjema til å bruke tall fra ulike registre. Det klart viktigste registeret er NAVs arbeidstakerregister (Aa-registeret). Tall basert på registerdata gav et noe høyere nivåtall. For årene før 2003 har man antatt at nivåskiftet ville vært tilsvarende stort og tallene for disse årene er derfor justert prosentvis like mye opp som differansen man observerte for 2002. De årlige endringstallene vil derfor fortsatt være bestemt av de endringstallene som skjemaundersøkelsen i disse årene ga.

2002-2005

Det viste seg at registertallene var beheftet med en del feil i mange kommuner og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg mer tekniske problemer med meldingsgangen til Aa-registeret. Dette bidro til større usikkerhet rundt hva de reelle endringer var. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller har man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.

2006

I de foreløpige tallene for 2006 har vi ikke forsøkt å justere landstallene for mulige feil i kommunetall. Dette skyldes dels at vi tror at omfanget av feil er mindre og dels at metoden for å justere for feil i seg selv kan introdusere feil i enkelte kommuner.