2350
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/arkiv
2350
8 500 flere sysselsatte
statistikk
2003-06-19T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
false

Helse- og sosialpersonell2002, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

8 500 flere sysselsatte

Antall sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning i alderen 16-66 år økte med 8 500 1 fra 2001 til 2002. Det betyr at 88 prosent av dem med helse- og sosialfaglig utdanning mellom 16 og 66 år var i arbeid 2002, noe som er uendret fra året før. Av de helse- og sosialutdannete som ikke var i jobb, var det svært få som var registrert arbeidsledige.

Av de 12 prosent med helse- og sosialfaglig utdanning i alderen 16-66 år som ikke var sysselsatt, var bare 0,6 prosent registrert arbeidsledige . Av de resterende 11,5 prosent 1 som var utenfor arbeidsstyrken, var 46 prosent på attføring, uføre- eller alderspensjonister, 7 prosent mottok kontantstøtte, 13 prosent var under videre utdanning og 0,6 prosent var på arbeidsmarkedstiltak.

Personer i alderen 16-66 år utenfor arbeidsstyrken. 1.oktober 2002. Prosentfordeling

Tre av fire jobber i helse- og sosialtjenester

76 1 prosent av de sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning arbeidet i næringen helse- og sosialtjenester, 9 prosent i offentlig administrasjon, forskning eller undervisning og 16 prosent i andre næringer. Denne fordelingen er den samme som 1. oktober 2001. Av veksten på 8 500 1 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning kom 72 prosent i helse- og sosialnæringen.

Det er stor variasjon mellom utdanningsgruppene når det gjelder hvor stor andel som arbeidet utenfor helse- og sosialnæringen. Særlig for visse utdanningsgrupper som utøver støttefunksjoner i helsenæringen, for eksempel farmasøyter og bioingeniører, finnes det også et stort arbeidsmarked utenfor denne næringen, for eksempel i produksjon og salg av legemidler. For leger og sykepleiere var andelen som arbeidet utenfor helse- og sosialnæringen henholdsvis 16 og 14 prosent, som er uendret fra 2001 til 2002. Mange av dem kan likevel utøve sin fagutdanning i andre næringer. Det kan for eksempel være i bedriftshelsetjenesten i en industribedrift eller i forskning og undervisning. Også i offentlig administrasjon vil det være en del jobber hvor det kreves helse- og sosialfaglig kompetanse, for eksempel i tilsynsorgan.

Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning, etter næring. 1.oktober 2002. Prosentfordeling for noen utdanningsgrupper

Få, men en økende andel ansatte jobber i utleiefirmaer

1 014 personer 1 med helse- og sosialfaglig utdanning var ansatt i norskregistrerte utleiefirmaer 1. oktober 2002, mot 652 året før. Utdanningsgruppene sykepleiere og hjelpepleiere var de største gruppene blant helse- og sosialpersonell i utleiefirmaene. 586 sykepleiere 1 eller om lag 0,8 prosent av de sysselsatte sykepleierne arbeidet i utleiefirma i fjor, og dette var mer enn en dobling fra året før. Personer ansatt i utleiefirma er i statistikken gruppert i næringen "utleie av arbeidskraft" og ikke i den næring de leies ut til.

Høy og stabil andel i det offentlige

86 prosent av de sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeidet i næringen helse- og sosialtjenester var ansatt i det offentlige, noe som er uendret fra året før. For leger og sykepleiere var andelen som var ansatt i det offentlige henholdsvis 77,3 og 91,4 prosent 1 . Mange leger arbeider som selvstendig næringsdrivende og blir dermed gruppert i privat sektor. De får likevel i stor grad sine arbeidsvilkår bestemt gjennom det offentlige, f.eks. fastlegene.

Fra personer til årsverk

Av alle personer med helse- og sosialfaglig utdanning mellom 16-66 år, var det 88 prosent som var sysselsatt 1. oktober 2002. Av disse hadde 40 prosent 1 en avtalt arbeidstid på under 30 timer i uka og 14 prosent hadde mer en ett arbeidsforhold, slik at andelen avtalte årsverk man fikk ut av alle med helse- og sosialfaglig utdanning var 75 prosent (årsverksprosenten).

Om man ønsker å få tall for utførte årsverk, må man i tillegg trekke fra fraværstimer og legge til overtidstimer. Vi har ikke statistikk for overtid/mertid og for alle årsaker til fravær, men kan justere for fravær knyttet til svangerskapspermisjon og legemeldt sykefravær. For en del grupper helsepersonell vil overtiden/mertiden kunne være høy fordi mange tar ekstravakter. Justeres de avtalte årsverkene for svangerskapspermisjon, går årsverksprosenten ned fra 75 prosent til 74 prosent 1 . Når også legemeldt sykefravær trekkes inn går årsverksprosenten ytterligere ned til 67, noe som er 21 prosentpoeng lavere enn sysselsettingsprosenten.

Færre jobber etter at de har fylt 66

Det utføres også noe arbeid blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning som er over 66 år. 1. oktober 2002 gjaldt dette 3 500 personer eller 2 400 årsverk, som er 200 færre personer enn året før. Det var særlig blant leger og tannleger at en del arbeidet etter fylte 66 år. Av de sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning over 66 år arbeidet 2 400 i helse- og sosialnæringen.

4 av 10 i helse- og sosialnæringen har annen utdanning

42 prosent 1 av de som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester i alderen 16-66 år, har ikke helse- og sosialfaglig utdanning. Dette tilsvarer 138 000 sysselsatte 1 , hvorav de fleste (117 000 1 ) har utdanning på videregående nivå eller lavere. Disse har som regel rene administrative jobber eller er ansatt i ulike støttefunksjoner som rengjøring og kantine. Men det finnes også flere formelt ufaglærte som arbeider i helse- og sosialfaglige yrker. Det var 1 600 flere personer 1 uten helse- og sosialfaglig utdanning i 2002 enn året før, men andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning i næringen var den samme.

Kvalitet og sammenlignbarhet over tid

Under produksjonen av den registerbaserte helse- og sosialpersonell statistikken er det gjort noen forbedringer i produksjonsopplegget. Av den grunn er tall for 2000 og 2001 laget på nytt etter samme metode. I "Om statistikken" avsnitt 5.3 om ikke-utvalgsfeil er forholdet omtalt nærmere.

Foreløpige tall 2002

Ett av grunnlagsregistrene for statistikken hadde en del mangler ved uttaket av data fra registeret for 2002. Vi har forsøkt å kompensere for dette, og hovedkonklusjonene som er representert over vil ikke bli endret når det lages tabeller basert på endelig uttak fra registeret. I enkelte kommuner kan det bli noen endringer. Endelige tall vi bli publisert 4. september.

Den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken kommer ut hvert år. Tabeller er tilgjengelige med kommune- og fylkestall i Statistikkbanken. For mer informasjon om statistikken se "Om statistikken".

1  Reviderte tall er lagt inn 17. november 2003.

Tabeller

Tabell 1-6: Personer i alt med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og arbeidsstyrkestatus. 1. oktober 2002

Tabell 3-5: Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning i alt etter fagutdanning, avtalt arbeidstid og avtalte årsverk. 1. oktober 2002

Tabell 6-10: Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning i alt, etter fagutdanning, næring og sektor. 1. oktober 2002

Tabell 11: Sysselsatte personer og avtalte årsverk, 16-66 år i alt i helse- og sosialnæringen, etter utdanningsnivå. Prosent endring. 1. oktober 2001 og 2002

Tabell 12: Sysselsatte personer 16-66 år med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen, som har arbeidet i Norge 5 år eller mindre. Fordelt etter fagudanning. Prosent endring. 1. oktober 2001 og 2002

Tabell 13: Sysselsatte sykepleie-, lege- og tannlegespesialister 16-66 år fordelt etter næring og spesialitet. Prosent fordeling og prosent endring. 1. oktober 2001 og 2002

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB