53487_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/aar
53487
Helsefagarbeiderne på vei inn
statistikk
2011-06-09T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
false

Helse- og sosialpersonell2010, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Helsefagarbeiderne på vei inn

Siden 2009 har helsefagarbeiderne økt fra 260 til i overkant av 1 300 personer. Ni av ti er sysselsatt, de aller fleste innenfor kommunale helse- og sosialtjenester.

Til publiseringen i juni 2011 manglet datagrunnlaget for personer utenfor arbeidsstyrken fra NAV. Disse opplysningene er nå oppdatert i tabell 1 og i Statistikkbanken.
(14.10.2011)

I 2009 ble de første sysselsatte fra utdanningen ”helsefagarbeider” registrert. Av de 1 300 som nå har fullført utdanningen, er nær 1 200 sysselsatt. I samme tidsrom har antallet sysselsatte hjelpepleiere gått ned med 2,4 prosent, eller nær 1 800 sysselsatte. I alt 94 prosent av de sysselsatte helsefagarbeiderne arbeider innenfor helse- og sosialtjenestene, og de fleste av disse innenfor kommunale helse- og sosialtjenester.

Tallet på sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning økte med 1,8 prosent fra 2009 til 2010. Men fordi antallet i befolkningen med slik utdanning økte med 2,7 prosent, gikk sysselsettingsprosenten ned fra 83,8 til 83,1 siste år.

79 prosent av personene med helse- og sosialfaglig utdanning arbeidet innenfor helse- og sosialtjenester i 2010. Antall sysselsatte med slik utdanning i helse- og sosialtjenester økte med nær 6 000 personer fra 2009 til 2010. I alt arbeidet 140 000 i kommunal eller fylkeskommunal forvaltning, mens statlig forvaltning sysselsatte nær 88 000, hovedsakelig i helseforetakene.

En av fire legespesialister har flere arbeidsforhold

Blant de sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning, har 10 prosent mer enn ett arbeidsforhold, en andel som har holdt seg stabil de siste årene. Leger har, oftere enn andre helsepersonellgrupper, flere arbeidsforhold. Blant legespesialistene har en av fire mer enn ett arbeidsforhold. Legespesialister er også den gruppen som har høyest gjennomsnittlig arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, med 36,3 timer. Den gjennomsnittlige arbeidstiden for helsepersonell i helse- og sosialtjenester er i overkant av 30 timer.

Økt antall utenlandsk helsepersonell

I helse- og sosialtjenestene arbeidet det 25 600 personer1 som hadde en annen landbakgrunn enn norsk i 2010. Dette er en økning på nær 7 prosent sammenlignet med året før. Sykepleiere utgjør den største gruppen av helsepersonellet, hele 8 200 personer1, mens gruppen leger er nest størst med om lag 4 500. Både leger og sykepleiere har økt i antall sammenlignet med 2009. Nesten 22 prosent1 av de utenlandske sykepleierne er svenske.

Helse- og sosialtjenester

Ved overgangen til ny næringsstandard i 2009 ble omfanget for statistikken utvidet til å omfatte hele sosialsektoren. Dette innebærer at sysselsatte i barnehager, barneparker, skolefritidsordninger, fritidsklubber for barn og ungdom, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, sosiale velferdsorganisasjoner og varig vernet arbeid er inkludert.

Helsefagarbeider

Norsk hjelpepleierutdanning og omsorgsarbeiderutdanning er nå erstattet av helsefagarbeiderutdanning. Personer som allerede er omsorgsarbeidere og hjelpepleiere, har mulighet til å søke autorisasjon som helsefagarbeider. Helsefagarbeidere ble registrert som sysselsatte første gang i 2009.

1  Teksten ble rettet 4. januar 2012

Tabeller: