2254_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/arkiv
2254_om
statistikk
2012-09-05T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
false

Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen2012, 2. kvartal

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiemedlemmer uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Funksjonshemning defineres i denne sammenheng som varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Om man har en funksjonshemning, baseres på følgende spørsmål i forlengelsen av det ordinære AKU-intervjuet: "I tillegg har vi noen spørsmål om funksjonshemning. Med funksjonshemning menes varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet, lese- og skrivevansker, hjerte- eller lungeproblemer, psykiske lidelser osv. Har du etter din mening en funksjonshemning?" 

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt m.v.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

Heltid/deltid beregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor intervjuobjektet bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 32 timer, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Ansettelsesform
Med ansettelsesform menes om man er fast eller midlertidig ansatt. Denne variabelen har vært med i AKU hvert kvartal f.o.m. 1.kvartal 1996, men oppfølgingsspørsmålene (ønske om fast ansettelse og varigheten av ansettelsesforholdet) var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Om ansettelsen skal regnes som fast eller midlertidig, avhenger om det i utgangspunktet er klargjort at ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, f.eks. ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid. For sysselsatte med mer enn ett arbeidsforhold er det bare hovedarbeidsforholdet som blir klassifisert ut fra ansettelsesform. Personer med en fast stilling i hovedjobben, men midlertidig ansettelse i bijobben, er dermed ikke inkludert i tallet på midlertidig ansatte.

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid, mandag - fredag kl. 06-18.

  • Skift- eller turnusarbeid. Det er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. Dette regnes som allment kjent, og er ikke presisert i selve spørreskjemaet. For intervjuobjekter som ikke har besvart spørsmålet om de har skift- eller turnusarbeid, brukes et imputeringsopplegg basert på svarene intervjuobjektene gir om kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid.
  • Arbeid utenom ordinær dagtid, som ikke er skift- eller turnus . Dette gjelder arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er definert som arbeid mellom kl 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00. De som oppgir at de arbeider utenom ordinær dagtid på ett eller flere tidspunkter, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til". For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid. Når det gjelder helgearbeid, blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode, definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor, blir definert som å ha slikt arbeid av og til.

Arbeidstidsordninger var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Det var et beskjedent utslag som følge av at data nå samles inn gjennom hele året og ikke bare i 2. kvartal. Før 2006 ble det spurt om man hadde skift/turnus regelmessig eller bare av og til. Fra 2006 er imidlertid dette spørsmålet sløyfet, og alle medregnes. Spørsmålene om arbeidstidsordninger publiseres kun for de ansatte, og skal referere seg til det som er nedfelt i arbeidsavtalen, og ikke arbeid som mer eller mindre sporadisk blir utført på disse tidene.

Kursdeltakelse
Fra 2003 stilles det spørsmål om deltakelse på kurs, seminarer, konferanser o.l. siste 4 uker hvor formålet har vært opplæring. Tallene som publiseres, gjelder opplæring knyttet til arbeidet. Også i årene 1996-2002 var det lignende spørsmål i AKU, men da direkte relatert til det som kunne ha betydning for nåværende eller framtidig jobb, og tallene som ble publisert gjaldt bare kurs som de ansatte mottok lønn for å delta i. Dessuten ble spørsmålene kun stilt i 2. kvartalsundersøkelsen, mens de nå stilles hvert kvartal. Hva som blir regnet som kurs, baserer seg på de intervjuedes egen vurdering. Kursdeltakelsen gjelder bare kurs i løpet av en fire-ukersperiode.

Alder
Fra 2006 ble definisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet for AKU. Formålet med endringen var i første rekke å komme på linje med praksis i andre lands undersøkelser. Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år.

I tabeller med gruppering etter ekteskapelig status er både enker, enkemenn, skilte og separerte klassifisert som før gifte. Dette er ikke registeropplysninger, men opplysninger gitt av intervjuobjektene. I tabellene omfatter gifte kvinner også samboende.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (NOS C 521).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som vi mangler utdanningsdata for i AKU-intervjuet.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig, basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal.

Internasjonal rapportering

Ikke aktuelt.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med tilleggsundersøkelsene til AKU er å kartlegge situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet og se hvordan den utvikler seg over tid. Slike undersøkelser er blitt gjennomført årlig siden 2002. Ved at disse undersøkelsene gjennomføres i form av tilleggsspørsmål til AKU, får man belyst situasjonen knyttet til en lang rekke kjennemerker, og gjort sammenligninger med hele befolkningen. For mer informasjon vises til de årlige rapportene som ble utgitt t.o.m. undersøkelsen i 2017, om opplegget for disse undersøkelsene, definisjoner og resultater.

I det etterfølgende omtales også AKU generelt, siden det er AKU som utgjør basis for tilleggsundersøkelsene om personer med nedsatt funksjonsevne.

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Brukere og bruksområder

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), første gang inngått i 2001 mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, danner bakgrunnen for de årlige tilleggsundersøkelsene til AKU om personer med nedsatt funksjonsevne. Myndighetene har behov for mer kunnskap om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i relasjon til arbeidsmarkedet. Samtidig blir det bygd opp en lengre tidsserie som viser utviklingen på området.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Viktigste årsak til avvik er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i bedrifter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefales den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere. 

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Etter omleggingen av AKU fra 2006 blir også de ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifisert forskjellig i de to statistikkene. I AKU regnes de nå som sysselsatte, midlertidig fraværende, mens NAV fortsatt regner dem som arbeidsledige. Om noen har vært helt permittert i lengre tid enn 3 måneder i sammenheng, vil de imidlertid bli klassifisert som arbeidsledige også i AKU.

Data om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Tilleggsundersøkelsen om personer med nedsatt funksjonsevne er begrenset til aldersgruppa 15-66 år.

Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler (mot 4 ganger i løpet av 6 kvartaler tidligere).

Datainnsamling, editering og beregninger

Intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes registerinformasjon (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene eller oppblåsningsfaktorene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstall i 2017.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018, men den brukes også på data tilbake til 2006 for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt, foretar vi nå ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering er at månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.



[1] En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

[2] At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ny estimeringsmetode publisert i april 2018 tar i bruk flere registre som vil redusere skjevhet og usikkerhet. Dette fører til litt lavere nivå på sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall, er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Brudd i tidsseriene fram til 2001 er nærmere forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Internasjonale standarder brukes i definisjoner og grupperinger jfr. pkt 4.1, slik at AKU som oftest kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land. Med virkning fra 2006 ble det gjort en større omlegging av AKU, mest for å komme i samsvar med endringer som også er gjort i EU-landene i tråd med nye ILO-anbefalinger. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon (alder på referansetidspunktet istedenfor ved utgangen av året). Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land. Samlet sett førte dette til brudd i tidsserien for hovedstørrelsene i AKU. Noen færre personer blir regnet som arbeidsledige med det nye opplegget enn med det gamle (1 000 færre i årsgjennomsnitt for 2006), mens noen flere blir regnet som sysselsatte (8 000 i 2006). Også for faktisk arbeidstid pr. uke og utførte ukeverk ble det et brudd i tidsserien som en følge av endringer i spørresekvensen. Som en følge av endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i AKU fra 16 til 15 år, ble det særlig markante brudd i tidsserien for aldersfordelte tall. I publiseringen av kvartalstall for 2006 er det derfor lagt inn tall både etter nytt og gammelt opplegg.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. For de intervjupersonene vi har fått opplysninger om ved indirekte intervju (jfr. pkt. 3.4), vil målefeilene ofte være størst. Undersøkelser viser at sysselsettingen i gjennomsnitt er undervurdert blant dem som intervjues indirekte. Det gir størst utslag for aldersgruppa under 30 år. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter systematisk arbeid er frafallet deretter blitt redusert til rundt 16 prosent i 2017.

Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal. Delutvalget, som legges til hvert kvartal, justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen (jfr. pkt. 3.6) sikrer man imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og fylke.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardfeil, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardfeilen vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som antyder størrelsen av standardfeilen (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall med utgangspunkt i nettoutvalget for disse tilleggsundersøkelsene om personer med nedsatt funksjonsevne.

Hvis standardfeilen var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s, hvor s finnes i etterfølgende tabell.

 

Størrelsen på standardfeilen

Estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

5 000

1 100

22,0

7 000

1 200

17,1

10 000

1 500

15,0

20 000

2 200

11,0

30 000

2 600

8,7

40 000

3 000

7,5

50 000

3 500

7,0

60 000

3 700

6,2

70 000

4 000

5,7

100 000

4 900

4,9

200 000

6 700

3,4

300 000

8 100

2,7

400 000

9 200

2,3

500 000

10 000

2,0

1 000 000

12 700

1,3

1 700 000

13 400

0,8

2 000 000

12 700

0,6

 

Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardavviket på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv, må standardfeilen multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært økning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker.

Revisjon

Ikke relevant