Vekst i antall jobber

Publisert:

Endret:

Det var i overkant av 2,8 millioner jobber i Norge i 3. kvartal 2017, en økning på 49 000, eller 1,7 prosent, sammenlignet med 3. kvartal 2016.

Dette viser de første tallene fra den nye kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold. Statistikken omfatter alle arbeidsforhold (jobber) som lønnstakere uansett alder og om man er registrert bosatt i Norge eller ikke. Arbeidsforhold som selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert.

Vi har ikke lenger tidsserie enn til 1. kvartal 2016. Tallene kan av den grunn ikke sesongjusteres og vi ser derfor kun på årsendringer.

Veksten i antall arbeidsforhold var størst for menn, med 2,3 prosent. For kvinner var veksten 1,2 prosent.

I tillegg til arbeidsforhold gir den nye statistikken også tall for antall personer som er lønnstakere. I 3. kvartal 2017 var det drøyt 2,6 millioner lønnstakere som arbeidet i Norge, en økning på 43 000 personer fra samme kvartal året før. Det er altså en større vekst i antall jobber (49 000) enn i antall personer i jobb (43 000). Forskjellen mellom tallene for lønnstakere og antall arbeidsforhold er at det siste også omfatter alle biarbeidsforhold.

Den årlige veksten i antall arbeidsforhold samlet for hele landet har vært tiltakende gjennom hele 2017. Fra 1. kvartal 2017 var veksten 1,3 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Tilsvarende vekst for 2. og 3. kvartal 2017 var henholdsvis 1,4 og 1,7 prosent.

Figur 1. Prosentvis endring i antall arbeidsforhold og antall lønnstakere fra samme kvartal året før

Lønnstakere Arbeidsforhold
1. kvartal 2017 1.1 1.3
2. kvartal 2017 1.3 1.4
3. kvartal 2017 1.7 1.7

Færre jobber i bergverksdrift og utvinning

Det var størst nedgang innenfor bergverksdrift og utvinning gjennom de tre første kvartalene i 2017. Denne næringen omfatter bl.a. olje- og gassutvinning. Men mens nedgangen var på hele 11,3 prosent fra 1. kvartal 2016 til 1. kvartal 2017, var den kun 2,5 prosent fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017. Også innen industri var det en avtagende nedgang gjennom 2017. Nedgangen i antall arbeidsforhold 3. kvartal 2017 i denne næringen var 0,5 prosent når vi sammenligner med samme kvartal året før.

Forretningsmessig tjenesteyting (som bl.a. omfatter utleie av arbeidskraft) og bygg og anlegg er næringene med sterkest vekst i antall arbeidsforhold i perioden fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017. I de tre første kvartalene i 2017 var veksten henholdsvis 4,7, 5,81 og 6,9 prosent i forretningsmessig tjenesteyting når vi sammenligner med samme kvartal året før. I bygg og anlegg lå veksten over 5 prosent i alle de tre kvartalene.

Figur 2. Prosentvis endring i antall arbeidsforhold fra samme kvartal året før. Utvalgte næringer

1. kvartal 2017 2. kvartal 2017 3. kvartal 2017
05-09 Bergverksdrift og utvinning -11.3 -7.3 -2.5
10-33 Industri -2.3 -2.0 -0.5
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 5.2 5.1 5.5
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 0.8 1.2 1.2
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3.5 5.0 4.6
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4.7 5.8 6.9
86-88 Helse- og sosialtjenester 1.8 1.6 0.9
Alle næringer 1.1 1.3 1.7

Det er flest biarbeidsforhold i helse- og sosialnæringen. I 3. kvartal 2017 var 35,1 prosent1 av alle biarbeidsforhold i denne næringen. Nest flest biarbeidsforhold var det i varehandelen med i underkant av 12 prosent. Det betyr at mange som jobber i disse næringene, har flere jobber i ulike virksomheter.

Færrest biarbeidsforhold finner vi i bergverksdrift og utvinning, med 0,2 prosent.

Flere arbeidsforhold i alle fylker

Antall arbeidsforhold økte mest i Finnmark med 3,2 prosent fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017, fulgt av Oslo og Troms med henholdsvis 3,1 og 2,2 prosent.

Lavest vekst hadde Rogaland med 0,5 prosent i 3. kvartal 2017 sammenlignet med samme kvartal året før. Dette fylket hadde en nedgang i bergverksdrift og utvinning med 3,7 prosent i denne perioden, som er en noe større nedgang enn landsgjennomsnittet på 2,5 prosent for denne næringen. Bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting hadde en vekst i Rogaland på henholdsvis 5,3 og 6,3 prosent.

Flere jobber for lønnstakere på korttidsopphold

Blant lønnstakere på korttidsopphold (ikke bosatte) var det i 3. kvartal 2017 en økning i antall arbeidsforhold på 8,4 prosent1 sammenlignet med samme kvartal året før.

Figur 3. Prosentvis endring i antall arbeidsforhold blant lønnstakere på korttidsopphold, etter landbakgrunn

Prosent
Andre land 5.4
EU-land i Øst-Europa 19.7
Vest-Europa ellers 12.1
Norden -8.2
Totalt 8.4

Personer fra EU-land i Øst-Europa hadde størst vekst i antall arbeidsforhold fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017 med 19,7 prosent. Deretter kommer Vest-Europa utenom Norden med 12,1 prosent. I samme periode var det en nedgang på 8,2 prosent i antall arbeidsforhold blant lønnstakere på korttidsopphold fra Norden.

Personer fra EU-landene i Øst-Europa og Norden står for om lag 85 prosent av alle arbeidsforhold blant lønnstakere på korttidsopphold.

Ny statistikk over antall arbeidsforhold

Formålet med den nye statistikken er å belyse utviklingen i Norge, målt ved endringer i antall arbeidsforhold (jobber) og antall lønnstakere (personer), samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) i tillegg til utviklingen på landsnivå.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen og omfatter lønnstakere registrert bosatt og lønnstakere på korttidsopphold. Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Denne statistikken har dermed en annen populasjon enn Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men den har i hovedsak samme populasjon som nasjonalregnskapet (NR/KNR) Se mer informasjon i artikkelen «Ulike tall om lønnstakere»

1 Tallet er rettet 8. januar 2018.

 

Kontakt

Faktaside