Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Publisert:

Statistikken «Antall arbeidsforhold» er basert på data fra a-ordningen og har frem til nå vist utviklingen i antall lønnstakere (personer) og antall arbeidsforhold (jobber). SSB publiserer fra midten av august for første gang kvartalsvis lønnsstatistikk sammen med antall arbeidsforhold. Denne nye statistikken erstatter kvartalsvis lønnsindeks og får navnet «Antall arbeidsforhold og lønn».

I denne artikkelen beskriver vi forskjellene mellom den gamle kvartalsvise lønnsindeksen og den nye kvartalsvise lønnsstatistikken, samt sammenhengen med den årlige lønnsstatistikken.

Den nye kvartalsvise lønnsstatistikken (heretter kalt Antall arbeidsforhold og lønn) vil inneholde nivåtall for gjennomsnittslønn fordelt etter kjennetegn som næring, alder, kjønn, arbeidssted etc. og blir på mange måter mer gjenkjennbar for dem som har erfaring med den årlige lønnsstatistikken. Bakgrunnen for endringen er at man i den nye statistikken ønsker å knytte arbeidsforhold (jobber) og lønn sammen i en felles statistikk. Samtidig vil vi utnytte en større del av dagens datagrunnlag (a-ordningen) og dekke flere brukerbehov enn lønnsindeksen har gjort.

Erstatter kvartalsvis lønnsindeks

Den nye statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» erstatter kvartalsvis lønnsindeks (LONNKVART) som ble publisert for siste gang i mai 2018 (for 1. kvartal). Det er viktig å merke seg at disse to statistikkene ikke blir direkte sammenlignbare. Lønnsindeksen ble i sin tid opprettet etter ønske fra sentrale parter i arbeidslivet og andre som benyttet den til konjunkturovervåking. Statistikken ble også mye brukt ved lønnsforhandlinger, justering av anbud og andre kontraktsendringer.

Hvorfor avsluttes lønnsindeksstatistikken?

Lønnsindeksen var nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken som ble etablert i 1997, og den var en utvalgsundersøkelse i privat sektor frem til 2015. Den årlige lønnsstatistikken trakk et utvalg og innhentet informasjon om lønn for september og oktober. Lønnsindeksen benyttet deretter en mindre del av utvalget fra årsstatistikken. Lønnsnivået ble publisert i den årlige statistikken, mens lønnsindeksen kun skulle vise hvordan endringer i den årlige statistikken fordelte seg utover året.

Fra 2015 har registerdata fra a-ordningen vært grunnlaget for både den årlige lønnsstatistikken og lønnsindeksen. Ved overgangen til nytt datagrunnlag ble årsstatistikken fornyet. Lønnsindeksen beholdt av ressursmessige årsaker derimot i stor grad sin gamle form og struktur, slik at den ikke fullt ut ble tilpasset dagens forutsetninger og behov. Det nye datagrunnlaget gir mulighet for å lage mer detaljert lønnsstatistikk. Derfor avsluttes nå lønnsindeksen og erstattes med ny kvartalsvis lønnsstatistikk.

Mer detaljert og brukervennlig statistikk

Antall arbeidsforhold og lønn vil inneholde både gjennomsnittslønn og indeks. Lønnsindeksen var lite detaljert og publiserte bare tall etter næringshovedområde, samt industrien på mer detaljert nivå. Indeksen dekket heller ikke offentlig sektor. Bakgrunnen for dette var de opprinnelige brukerbehovene.

Den nye lønnsstatistikken vil:

  • inkludere alle næringer og alle sektorer (på samme måte som årsstatistikken)
  • omfatte heltids- og deltidsansatte
  • ha flere kjennemerker knyttet til person (kjønn, alder og yrke) og virksomhet (næring og arbeidssted/fylke)
  • gi informasjon om månedslønn, avtalt månedslønn og lønnsindeks (nivåtall og indeks)

Den nye statistikken inkluderer flere kjennetegn, gir mer informasjon og viser dermed flere sider av arbeidsmarkedet. Produksjonstiden er også kortet ned for å forbedre aktualiteten. Lønnsindeksen ble publisert senest 60 dager etter kvartalets slutt. Antall arbeidsforhold og lønn vil publiseres 5-6 uker etter endt kvartal.

Hvilke effekter får det å inkludere deltidsansatte?

Lønnsindeksen dekket ikke deltidsansatte, mens Antall arbeidsforhold og lønn vil omfatte både heltids- og deltidsansatte (regnet om til heltidsekvivalenter). Fra 2015 har andelen deltidsansatte i den årlige lønnsstatistikken vært stabil på omkring 37 prosent og tilsvarer rundt 1 million observasjoner. Dermed har en betydelig del av det tilgjengelige datamaterialet ikke blitt benyttet i den gamle lønnsindeksen. Det er likevel ingen grunn til å tro at utelatelsen av deltidsansatte har hatt særlig påvirkning på lønnsindeksen.

Hyppigheten av deltidsarbeid varierer mye på tvers av næringer. Varehandel, overnatting og servering samt helse- og sosialtjenester er blant de næringsområdene i den årlige lønnsstatistikken som har høyest andel deltidsansatte, slik det kommer frem i figur 1.

Figur 1

Figur 1. Antall arbeidsforhold for heltid- og deltidsansatte 2017

 

Deltidsansatte har hatt liten innvirkning på lønnsindeksstatistikken

Det er ikke grunn til å tro at lønnsindeksen over tid har blitt særlig påvirket av å holde deltidsansatte utenfor siden indeksen bare har lagt vekt på endringen i lønn, og ikke lønnsnivået. Den årlige lønnsstatistikken viser at deltidsansatte vanligvis har lavere lønn enn sammenlignbare heltidsansatte. Lønnsveksten for deltidsansatte har historisk vært litt lavere enn tilsvarende for heltidsansatte i de fleste årene siden 1997. Fra 2015 til 2017 var veksten i avtalt månedslønn for heltidsansatte på 4,4 prosent, mens deltidsansatte hadde en tilsvarende endring på 3,8 prosent. På samlet nivå var lønnsveksten likevel på 4,4 prosent, det samme som for heltidsansatte. Sammenligner man ansatte innenfor samme næringsområde, er det vanligvis mindre forskjeller både i nivå og endring i lønn, slik figur 2 viser for varehandel, overnatting- og serveringsvirksomhet.

Figur 2

Figur 2. Avtalt månedslønn for heltid- og deltidsansatte 2015-2017

Måler midtmåneden i kvartalet

Statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» benytter midtmåneden i kvartalet som tellingstidspunkt. Lønnsinformasjonen statistikken utvides med, har samme kilde og vil også være basert på midtmåneden. Det vil si at den nye kvartalsvise lønnsstatistikken blir basert på utbetalt lønn for februar, mai, august og november.

Lønnsopplysningene i a-ordningen er utbetalt bruttolønn fra arbeidsgiver i gjeldene måned. Statistikken vil vise gjennomsnittstall for de to lønnsbegrepene månedslønn og avtalt månedslønn. Avtalt månedslønn omfatter fastlønn og timelønn etc., mens månedslønn også inkluderer bonus og uregelmessige tillegg. Feriepenger og etterbetalinger ved lønnsoppgjør etc. inngår ikke i noen av disse to lønnsbegrepene. For deltidsansatte omregnes lønna til det de ville tjent dersom de arbeidet heltid, eller såkalt heltidsekvivalent lønn.

Ett av formålene med den nye lønnsstatistikken er å vise og forklare hvordan gjennomsnittslønna utvikler seg gjennom året. Avtalt månedslønn er en relativt stabil størrelse for store grupper. De største endringene i avtalt månedslønn skyldes vanligvis sesongvariasjoner, sammensetningseffekter og effektuering av lønnsoppgjør. De store kollektive lønnsoppgjørene forhandles vanligvis på vårparten, men avtalene blir først synlige i statistikken når de effektueres. Det skjer ofte i siste halvdel av året, men tidspunktene varierer fra år til år.

Månedslønn er en mer ustabil størrelse enn avtalt månedslønn, først og fremst fordi bonus ofte blir utbetalt som et engangsbeløp og ikke fordeler seg jevnt utover året. Gjennomsnittlig månedslønn vil derfor øke mye i måneder med høye utbetalinger, for så avta i påfølgende kvartal med lavere utbetalinger i midtmåneden. Tidspunktet for utbetaling av bonus kan variere og medføre store endringer i gjennomsnittlig månedslønn også mellom samme kvartal påfølgende år.

Sammensetningen av arbeidsmarkedet endrer seg stadig

Noen endringer er langsiktige trender, mens andre er sesongvariasjoner som gjentar seg år etter år. Den nye statistikken inneholder ulike kjennetegn på arbeidstakerne som gir oss nye muligheter for å forstå hvordan endringer på arbeidsmarkedet påvirker lønnsnivået gjennom året.

Sammensetningen av arbeidstakere vil ha betydning for det totale lønnsnivået dersom ulike arbeidstakere har vidt forskjellig lønn. Dette omtales ofte som sammensetningseffekter og kom tydelig frem i 2016 da sysselsettingen i oljenæringen ble kraftig redusert. Oljenæringen er blant næringene med høyest lønnsnivå, og færre sysselsatte her trakk ned den samlede lønnsveksten i Norge og bidro til den laveste målte lønnsveksten på 2000-tallet.

Laveste lønnsvekst på 2000-tallet

Konjunkturutviklingen - Økonomiske analyser 1/2017

På individnivå er alder og utdanning kjennetegn som ofte har betydning for lønna. Lønna øker vanligvis både når vi blir eldre og dersom vi tar mer utdanning, og den nye statistikken kan blant annet vise hvordan endringer i sysselsattes alderssammensetning påvirker lønnsnivået.

Arbeidstakernes snittalder og lønnsnivå synker i sommermånedene

Sommeren er den delen av året da enkelte næringer har store endringer i arbeidsstokken i forhold til resten av året. Fast ansatte skal ha ferie, samtidig som noen næringer også har høysesong i den varmeste årstiden. Arbeidsgivere ansetter derfor ekstra personell for å opprettholde eller øke aktiviteten. Ofte er dette unge personer med midlertidig sommerjobb. Det fører til at antall arbeidstakere går opp, samtidig som gjennomsnittsalderen går ned om sommeren. Reiseliv-, hotell- og restaurantvirksomhet samt pleie og omsorg er næringer der dette forekommer i større grad.

Den nye lønnsstatistikken vil belyse slike sesongvariasjoner og hvordan endringer på arbeidsmarkedet gjennom året påvirker lønnsnivået. Slike muligheter hadde ikke lønnsindeksen som bare viste lønnsutviklingen, men manglet informasjon om lønnsmottakerne.

Eksempel på sammensetningseffekter – hotellnæringen

Som et konkret eksempel viser statistikken over antall arbeidsforhold at det innen hotell- og annen overnattingsvirksomhet ble 20 prosent flere lønnsmottakere mellom mai og august i 2017, som vist i figur 3. Mange av de nye i næringen var unge personer, og andelen lønnsmottakere under 25 år økte fra 24 til 30 prosent. Yngre personer tjener vanligvis ikke mest, og den årlige lønnsstatistikken viser at de under 25 år i denne næringen i snitt tjener hele 21 prosent mindre enn gjennomsnittet i næringen samlet sett. En så stor dreining mot lønnsmottakere som vanligvis tjener lite, vil bidra til en svak, og kanskje negativ lønnsutvikling mellom 2.- og 3. kvartal. I november går både antall lønnsmottakere og andelen under 25 år ned igjen og bidrar til en sterkere lønnsutvikling mellom 3. og 4. kvartal.

 

Figur 3

Figur 3. Antall arbeidsforhold og avtalt månedslønn innen overnattingsvirksomhet 2017

Sammenheng med årlig lønnsstatistikk

Én av målsetningene med den nye kvartalsstatistikken er å tydeliggjøre sammenhengene til den årlige lønnsstatistikken, og derfor har de mange likheter. Statistikkene benytter samme kilde, har felles populasjon og felles lønnsbegrep. Statistikkene har også flere felles kjennetegn som alder, kjønn og yrke. Disse felles kjennetegnene gir mulighet for flere sammenligninger, tolkninger og analyser.

Den årlige lønnsstatistikken har september som måleperiode, og sammen med den nye statistikken vil man måle lønnsnivået for 5 måneder i året. Begge statistikkene publiserer nivåtall, og disse kan sammenlignes for å følge lønnsutviklingen. Tidligere måtte man kombinere nivåtall fra årsstatistikken med indekstall fra lønnsindeksen for å se endringer i lønna gjennom året. Å sammenligne nivåtall direkte vil ofte være mer praktisk og forståelig.

Felles lønnsbegreper

Avtalt månedslønn og månedslønn er felles lønnsbegrep i statistikkene. Avtalt månedslønn beregnes på samme måte og kan sammenlignes på tvers av statistikkene. Månedslønn kan ikke sammenlignes på samme måte fordi bonus og uregelmessige tillegg blir ulikt behandlet. I statistikken Antall arbeidsforhold og lønn benyttes bonus og uregelmessige tillegg utbetalt i midtmåneden av kvartalet. I den årlige statistikken inngår uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt gjennom året frem til og med september for å beregne månedslønna. Årsaken er at formålet med kvartalsstatistikken er å beskrive situasjonen på nåværende tidspunkt og derved vise noen av svingningene gjennom året. Årsstatistikken skal derimot beskrive en representativ måned i året.

Forskjeller mellom årsstatistikken og kvartalsstatistikken

Det er også forskjeller mellom årlig og kvartalsvis lønnsstatistikk, som skyldes at de har noe ulikt formål. Årsstatistikken legger utelukkende vekt på lønn og skal beskrive lønnsforholdene for en representativ måned i året. Kvartalsstatistikken skal derimot beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet i gjeldende kvartal, der lønn er ett av flere forhold. Derfor er tallene for antall arbeidsforhold ulike. I årsstatistikken henviser antallene til arbeidsforhold med utbetalt lønn som er med i grunnlaget for statistikken. I arbeidsforhold og lønn er antall arbeidsforhold knyttet opp mot lønnsmottakere og arbeidsforhold på arbeidsmarkedet, uavhengig av om de har mottatt lønn og er med i grunnlaget for lønnsberegningen.

Kontakt