Flere sysselsatte

Publisert:

I fjerde kvartal 2019 var 67,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeid. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra samme periode året før. Det har vært en oppgang i sysselsettingsprosenten siden 2017.

I følge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var 2 732 000 personer sysselsatt i fjerde kvartal 2019. Det er 24 000 flere enn i fjerde kvartal 2018. Endringen er utenfor feilmarginen i AKU.  

1 For å zoome inn i figuren: klikk på periodestart du ønsker å se nærmere på i figuren, hold markøren inne og dra den gjennom ønsket tidsperiode.

Figur 1. Sysselsettingsrate, personer 15-74 år. 4. kvartal

Begge kjønn Menn Kvinner
1990 65.5 71.2 59.7
1991 64.8 69.8 59.7
1992 64.4 69.2 59.6
1993 64.6 69.6 59.5
1994 65.5 70.4 60.5
1995 66.9 72.1 61.6
1996 68.4 73.5 63.2
1997 70.1 75.0 65.2
1998 71.0 75.9 66.0
1999 70.9 75.3 66.4
2000 70.7 74.9 66.4
2001 70.8 74.5 67.1
2002 70.1 73.6 66.6
2003 69.4 72.7 66.1
2004 69.3 72.5 66.0
2005 69.4 72.9 65.8
2006 70.0 73.3 66.6
2007 71.4 74.5 68.1
2008 71.0 74.0 67.8
2009 69.2 71.6 66.7
2010 68.8 71.2 66.4
2011 69.0 71.6 66.3
2012 68.7 71.2 66.2
2013 68.4 70.8 65.9
2014 67.9 70.4 65.3
2015 67.3 69.8 64.7
2016 66.6 68.4 64.7
2017 66.7 68.8 64.5
2018 67.6 70.2 64.9
2019 67.9 70.5 65.1

Antall sysselsatte har økt jevnt og trutt siden midten av 1990-tallet, med unntak av perioden etter finanskrisen i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014. Likevel har nivået på sysselsettingsprosenten siden 2007 og frem til 2017 gått ned og til dels vært uendret. Etter 2017 har derimot utviklingen i sysselsettingsandelen snudd, det vil si at antall sysselsatte har økt like mye eller mer enn befolkningen. I perioden 2017-2019 har sysselsettingsprosenten for de mellom 15 og 74 år økt med 1,1 prosentpoeng.  0,3 prosentpoeng av økningen er fra perioden 2018-2019. Utvikling i sysselsettingsprosenten for de mellom 20 og 64 år, en aldersavgrensning mye brukt internasjonalt, har vært den samme som for de mellom 15 og 74 år.

Sammenlignet med Sverige, Danmark og Tyskland har Norge frem til 2017 skilt seg ut ved å ha hatt en vedvarende nedgang i sysselsettingsprosenten. Flere av de andre landene i Europa har siden 2011/2012 hatt en jevn økning i sysselsettingsprosenten. De to siste årene har derimot utviklingen i Norge vært lik utviklingen i resten av Europa.

1 For å zoome inn i figuren: klikk på periodestart du ønsker å se nærmere på i figuren, hold markøren inne og dra den gjennom ønsket tidsperiode.

Figur 2. Sysselsettingsrate i utvalgte land, personer 20-64 år. Årsgjennomsnitt

EU (28 land) Danmark Tyskland Sverige Norge
2006 68.8 79.4 71.1 78.8 79.5
2007 69.8 79.0 72.9 80.1 80.9
2008 70.2 78.7 74.0 80.4 81.8
2009 68.9 76.1 74.2 78.3 80.6
2010 68.5 74.9 75.0 78.1 79.6
2011 68.6 74.8 76.5 79.4 79.6
2012 68.4 74.3 76.9 79.4 79.9
2013 68.4 74.3 77.3 79.8 79.6
2014 69.1 74.7 77.7 80.0 79.6
2015 70.0 75.4 78.0 80.5 79.1
2016 71.0 76.0 78.6 81.2 78.6
2017 72.1 76.6 79.2 81.8 78.3
2018 73.1 77.5 79.9 82.4 79.2

Flere søker jobb                                                                   

Ifølge AKU var det i fjerdekvartal 2019 195 000 personer som ønsket arbeid, men uten at de var klassifisert som arbeidsledige. 103 000 av dem hadde ikke søkt aktivt etter arbeid. Siden 2015 har det gradvis blitt færre som sier de ønsker arbeid, men som likevel ikke søker. I samme periode har også arbeidsledigheten gått ned, fra 4,2 prosent i 2017 til 3,7 prosent i 2019.

Flere kvinner jobber heltid

Samtidig som det har vært en økning i sysselsettingen har det blitt flere som jobber heltid og færre som jobber deltid. Vi ser en forskjell mellom menn og kvinner i hvordan utviklingen har vært fra fjerde kvartal 2018 til fjerde kvartal 2019. For kvinner har økningen i antall med heltidsstillinger vært større enn økningen i sysselsettingen totalt (21 000 flere på heltid mot totalt 10 000 flere sysselsatte). Det vil si at det har vært en nedgang i antall kvinner som jobber deltid. Det er fortsatt langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, men forskjellen har blitt litt mindre over de siste 12 månedene.

Figur 3. Sysselsettingendring for kvinner etter arbeidstid. 4. kvartal 2018–4. kvartal 2019

Sysselsetting totalt Arbeidstid
Deltid -12
Heltid 21
Totalt 10

Færre undersysselsatte

I takt med at det blitt flere heltidsysselsatte ser vi at det blitt noen færre undersysselsatte. I fjerde kvartal 2019 var det 68 000 personer i denne kategorien, mot 72 000 året før.  Dette gjenspeiler seg i at i løpet av det siste året har det også vært en nedgang i gjennomsnittlig tilbudte ukeverk som ikke ble møtt av tilsvarende etterspørsel, fra 117 000 ukeverk i 2018 til 115 000 ukeverk i 2019. Endringene er innenfor feilmarginen.  

Ny forordning for AKU trer i kraft januar 2021

Før årsskiftet vedtok EU-parlamentet en ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk som også Norge har sluttet seg til. Den nye forordningen trer i kraft fra 2021. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. I innledningen til forordningen fremheves det at bedre og mer samordnet statistikk på dette området er grunnlaget for bærekraftig utvikling, jobbskaping, bekjempelse av fattigdom, og likebehandling.

De ulike statistikkene som inngår i den vedtatte rammeverksforordningen innebærer enkelte endringer i enkeltstatistikkene. De viktigste endringene i Arbeidskraftundersøkelsen er at aldersgruppen utvides fra 15 – 74 år i dag til 15 – 89 år fra 2021. Videre vil informasjon om lønn og om husholdningen komme til som ny informasjon. I den nye rammeverksforordningen ligger det nye krav til aktualitet. For Norge betyr det spesielt endringer i de månedlige ledighetstallene. Utviklingen av dette vil ta noe tid og vil ikke komme samtidig med de andre endringene.

 

 

Faktaside