Landsdekkende tall.

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet.

I motsetning til endelige tall, er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende, som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Selvangivelsesregisteret har lang produksjonstid, derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

Statistikken oppdateres med endelige tall når opplysningene om selvstendig næringsdrivende fra statistikkåret er tilgjengelige.

Ingen.

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Formålet med statistikken er først og fremst å bryte ned den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor arbeidsstyrken, ved å fordele dem på noen hovedgrupper av statuser. Dette kan si noe om hvor langt unna sysselsetting de er og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken viser også kombinasjoner av ulike statuser, for eksempel for å beskrive hvordan de sysselsatte kombinerer dette med utdanning eller mottak av offentlige ytelser.

Statistikken ble første gang publisert i desember 2018, med tall tilbake til 2008.

Offentlig forvaltning, forskere og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no/ etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen sysselsettingsstatistikk

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» gir tall for sysselsatte, registrerte arbeidsledige, antall personer under utdanning og på ulike velferdsytelser som utføretygd, mottakere av AFP og alderspensjonister. Dette er tall som også publiseres i andre statistikker basert på mange av de samme datakildene (blant annet a-ordningen, utdanningsstatistikk og NAV registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser), for eksempel registerbasert sysselsetting, sysselsatte blant innvandrere, registrerte arbeidsledige og statistikker om  deltakere på ulike velferdsytelser. Likevel vil ikke tallene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» være helt sammenliknbare med de andre årlige registerbaserte statistikkene. Det er flere grunner til dette:

-          Forskjeller i avgrensning av populasjonen: Registerbasert sysselsettingsstatistikk og statistikken sysselsatte blant innvandrere har aldersavgrensning 15-74 år. Den nye statistikken har aldersavgrensning på 15 år og over, og vil derfor kunne belyse status for personer over 74 år. Statistikken dekker videre bare befolkningen i Norge (dvs. personer som forventer å oppholde seg mer enn seks måneder i landet og som dermed er registrert som bosatte i Det sentrale folkeregistret), mens statistikken over registrerte arbeidsledige også dekker såkalt ikke bosatte (dvs. personer som forventer å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet).

 -          Forskjell i hvem som inngår som sysselsatte og arbeidsledige: Registerbasert sysselsettingsstatistikk publiseres årlig i mars (år t+1). På dette tidspunktet er ikke siste årets (t) tall fra Selvangivelsesregisteret tilgjengelige, som innebærer at det brukes tall for selvstendige fra året før (år t-1). I SFP venter vi til Selvangivelsesregisteret for referanseåret er klart.  Det betyr at vi får en noe annen sammensetning av personer som inngår som sysselsatte enn i registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tabeller over sysselsatte etter alder, kjønn, region ol. vil derfor gi noe andre tall fra SFP enn fra registerbasert sysselsettingsstatistikk. 

Antall registrerte arbeidsledige i SFP er noe lavere enn i statistikken over registrerte ledige. Noen registrerte ledige vil i SFP (som i registerbasert sysselsettingsstatistikk) være omklassifisert til sysselsatte basert på data om lønnstakere fra a-ordningen.  I tillegg brukes ulike måleperioder i datagrunnlaget for registrerte ledige (NAVs ARENA-register) og for registerbasert sysselsettingsstatistikk (a-ordningen). I a-ordningen telles lønnstakere per 3.uke i referansemåneden, mens NAVs tall i hovedsak gjelder siste dag i måneden. Tallet i statistikken om tilknytning til arbeid vil derfor være lavere enn i statistikken over registrerte ledige som baseres på NAVs tall.

 -          Aktualitet: Registerbasert sysselsettingsstatistikk publiseres i mars (t+1) hvert år. Da er ved siden av selvangivelsesregisteret heller ikke data om befolkningens utdanningsnivå for året før tilgjengelig. Statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsytelser publiseres mot slutten av år t+1. Fordelingen av sysselsatte etter høyeste utdanning vil derfor også avvike noe fra tilsvarende tabeller i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.    

Mer informasjon om sysselsetting i ulike SSBs statistikker er gitt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene» .

 Sammenheng med annen statistikk om velferdsytelser

SSB publiserer flere statistikker om deltakere på ulike velferdsordninger og statistikk om inntektstyper.

• Statistikken over alderspensjonister gir      oversikt over personer som er alderspensjonister i henhold til regelverket      for alderspensjon fra Folketrygden.
• Statistikken over uføretrygdede gir en      beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra      Folketrygden.
• Statistikken      om økonomisk sosialhjelp omfatter alle som mottar sosialhjelp i det      aktuelle året.

Disse statistikkene er imidlertid ikke stilt sammen med statuser som sysselsetting, registrert ledighet og under utdanning innenfor begrepsapparatet som brukes i arbeidsmarkedsstatistikken (i tråd med ILOs anbefalinger for prioritering av status i og utenfor arbeidsstyrken). Det vil dermed være avvik mellom antall personer på ulike velferdsordninger i denne statistikken og andre statistikker om uføre, alderspensjonister, osv.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (a-opplysningsloven) § 3.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle bosatte i alderen 15 år og over per 4.kvartal (tredje uke i november) i referanseåret.

For lønnstakere er referanseuken 3. uke i november i årene 2010-2014. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november. Selvstendige måles på bakgrunn av 4. kvartal i referanseåret.

Datakilder

Tallene i statistikken baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I SFP finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

De viktigste datakildene i SFP er SSBs registerbasert sysselsettingsstatistikk og utdanningsstatistikk (igangværende utdanning), Det sentrale folkeregisteret (DSF) og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser.

Tallene for sysselsatte til og med 2014 er basert på data fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret). Fra og med 2015 er disse erstattet med A-ordningen. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Les mer om datakildene for sysselsatte i «Om statistikken» for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Tall for registrerte ledige og arbeidssøkere på tiltak bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter blant annet personer registrerte som helt arbeidsledige, personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak, samt personer med nedsatt arbeidsevne.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, blant annet a-ordningen, SSBs utdanningsstatistikk, Det sentrale folkeregisteret (DSF) og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser.

Editering

 Kontroller som gjennomføres for sysselsatte i a-ordningen er beskrevet i «Om statistikken» for registerbasert sysselsettingsstatistikk. Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningens sine nettsider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/

Beregninger

Imputering av utdanning: De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i statistikken kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå.

SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for en del innvandrere. For disse har man beregnet (imputert) utdanningsnivå for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt i registeret. I denne statistikken brukes det imputerte tall fra og med 2008. For nærmere beskrivelse av imputeringsmetoden, se Jentoft (2014) og statistikken om befolkningens utdanningsnivå.

Ikke relevant

SSBs regler for konfidensialitet følges. Celler i statistikkbanktabellene som inneholder enere eller toere avrundes til null eller tre for å ivareta personvernet.

Det foreligger tall tilbake til 2008.

Sysselsatte: Tallene for sysselsatte er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Endring i datagrunnlaget innebærer at tallene for sysselsatte fra og med 2015 ikke er sammenliknbare med tidligere årganger. Her finner du mer informasjon om endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» er ikke direkte sammenlignbar med andre sysselsettingsstatistikker. Selv når datakilden og populasjonen er den samme, kan det allikevel være visse avvik mellom de to statistikkgrunnlagene som følge av avvikende referanseperioder eller uttakstidspunkter fra registrene. For mer informasjon, se avsnittet «Sammenheng med annen statistikk» og notatet «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Arbeidsavklaringspenger: Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne statistikken representerer derfor antall mottakere av AAP summen av mottakere av disse tre ytelsene i årene før 2010.

 Uføretrygd: I årene 2008-2009 inkluderer uføretrygd både foreløpig og varig uførepensjon. Etter endringer i uføreordningen fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. I denne statistikken brukes betegnelsen «uføretrygd» i hele tidsserien og omfatter også uførepensjon i årene før 2015. Dette er for å unngå brudd i grupperingen av statuser.