313094
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold/aar
313094
statistikk
2017-09-13T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Sosiale forhold og kriminalitet
no
boforhold, Boforhold, registerbasert, boliger, boforhold, trangboddhet, antall rom, bygningstype, eie, leie, vanskeligstilte på boligmarkedetLevekår, Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Boforhold, registerbasert

Statistikkbanktabellene 11344, 11345, 11346 er midlertidig utilgjengelige

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

22,7 %

av husholdninger leier bolig

Husholdninger etter eierform og bygningstype, personer etter trangboddhet, antall og prosent.
2016
PersonerHusholdninger
AntallProsentAntallProsent
Eierstatus
Selveier3 638 66470,91 476 24263,1
Andels- / aksjeeier601 05511,7330 17614,1
Leier890 71417,4531 57722,7
Bygningstype
Enebolig2 812 36554,81 126 60948,2
Tomannsbolig475 1899,3202 8658,7
Rekkehus, kjedehus, andre småhus584 62811,4275 65611,8
Boligblokk940 14518,3556 05723,8
Annen boligbygning318 1176,2176 8497,6
Trangboddhet
Bor romslig, mange rom og kvm4 468 78987,12 109 15790,2
Bor trang, få rom og kvm527 85910,3155 0506,6
Uoppgitt133 7962,673 8213,2

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Husholdninger etter eiersatus

Husholdninger etter eiersatus
2016
I altSelveierAndels- / aksjeeierLeierAndel leiere
Hele landet2 337 9951 476 242330 176531 57722,7
Østfold129 09482 49721 02925 56819,8
Akershus245 099176 67924 89343 52717,8
Oslo325 916119 336108 45998 12130,1
Hedmark90 51562 7328 79218 99121,0
Oppland87 18661 7535 01720 41623,4
Buskerud122 36480 84815 32826 18821,4
Vestfold110 15072 52615 23022 39420,3
Telemark79 24552 18311 55315 50919,6
Aust-Agder50 92139 2401 8679 81419,3
Vest-Agder80 32956 7127 17016 44720,5
Rogaland197 627141 72016 38039 52720,0
Hordaland230 409140 81835 90553 68623,3
Sogn og Fjordane46 28832 5462 37911 36324,5
Møre og Romsdal115 08583 1607 69924 22621,1
Sør-Trøndelag149 91084 64523 69241 57327,7
Nord-Trøndelag58 99842 7993 55512 64421,4
Nordland109 44475 02611 43122 98721,0
Troms - Romsa75 69047 8707 67220 14826,6
Finnmark - Finnmárku33 72523 1522 1258 44825,0

Tabell 2 
Personer etter trangboddhet

Personer etter trangboddhet
2016
Bor romslig, mange rom og kvmBor trang, få rom og kvmUoppgittAntall personer
Hele landet87,110,32,65 130 444
Østfold88,18,83,1283 891
Akershus88,39,52,2576 600
Oslo74,620,35,1645 412
Hedmark91,76,71,7191 522
Oppland90,57,22,3186 439
Buskerud87,28,93,9270 986
Vestfold88,56,84,7239 959
Telemark90,87,41,7169 257
Aust-Agder90,96,92,2113 628
Vest-Agder90,18,51,5180 643
Rogaland90,27,52,2461 673
Hordaland87,511,31,1514 798
Sogn og Fjordane88,28,53,2106 946
Møre og Romsdal90,37,22,5259 245
Sør-Trøndelag87,311,41,3321 100
Nord-Trøndelag90,37,32,4133 362
Nordland89,29,01,8237 084
Troms - Romsa87,511,01,4164 035
Finnmark - Finnmárku85,811,03,173 864

Tabell 3 
Husholdninger etter bygningstype

Husholdninger etter bygningstype
2016
Boliger i altEneboligTomannsboligRekkehus, kjedehus, andre småhusBoligblokkAnnen boligbygning
Hele landet2 338 0231 126 639202 901275 645556 022176 816
Østfold129 09366 17613 84417 85819 58811 627
Akershus245 104108 86424 25038 08252 83921 069
Oslo325 91621 32216 39028 069228 05232 083
Hedmark90 50662 9935 9377 5538 8325 191
Oppland87 18861 5297 4926 3195 5936 255
Buskerud122 35268 72413 01313 59620 4846 535
Vestfold110 15257 48410 75215 74614 80511 365
Telemark79 24650 2136 0378 1209 2155 661
Aust-Agder50 92635 1922 8414 0693 5405 284
Vest-Agder80 33243 3016 97511 12713 1065 823
Rogaland197 631108 17721 16724 74532 29111 251
Hordaland230 410105 24018 21232 44464 40110 113
Sogn og Fjordane46 29032 6733 4814 3312 2663 539
Møre og Romsdal115 09267 97211 70613 64510 48811 281
Sør-Trøndelag149 91561 23315 67020 05041 07411 888
Nord-Trøndelag58 99740 1765 0185 1055 7502 948
Nordland109 45069 20110 13612 12611 3756 612
Troms - Romsa75 69144 6866 1628 72010 2385 885
Finnmark - Finnmárku33 73221 4833 8183 9402 0852 406

Tabell 4 
Eierstatus for husholdningstyper

Eierstatus for husholdningstyper
2016
SelveierAndels- / aksjeeierLeierAntall husholdninger
Husholdninger i alt63,114,122,72 337 995
Aleneboende44,219,136,7888 211
Par uten hjemmeboende barn75,012,312,6557 108
Par med små barn (yngste barn 0-5 år)74,411,214,3233 257
Par med store barn (yngste barn 6-17 år)85,87,27,0255 023
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)37,211,751,128 262
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)58,716,325,083 514
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)82,210,37,5172 858
Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år80,49,010,634 042
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år51,511,537,085 720

Tabell 5 
Trangboddhet etter husholdningstype

Trangboddhet etter husholdningstype
2016
Bor romslig, mange rom og kvmBor trang, få rom og kvmUoppgittAntall husholdninger
Husholdninger i alt90,26,63,22 338 009
Aleneboende91,63,84,6888 228
Par uten hjemmeboende barn95,92,12,0557 092
Par med små barn (yngste barn 0-5 år)77,720,12,2233 203
Par med store barn (yngste barn 6-17 år)87,411,01,6255 015
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)81,113,85,028 293
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)90,96,03,183 535
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)95,03,41,7172 833
Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år69,128,62,334 042
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år82,712,44,985 768

Om statistikken

Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger i Norge. Dette inkluderer blant annet eierskap, trangboddhet, bygningstype og tilgjengelighet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Person. Statistikken omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i en privathusholdning (se egen definisjon) i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden. Studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene mens de studerer i utlandet er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. Det samme gjelder enkelte personer som i følge registrene kan anses å oppholde seg utenlands.

Par: Som et par regnes to personer som er bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være bosatt i samme bolig og være av motsatt kjønn, enten  

  • ha felles barn
  • eller ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere
  • eller ha blitt slått sammen til samboerpar i revisjonsrutinen for oppdaterte FoB2001-husholdninger

Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn. Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap.

Barn: Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. 

Husholdning: Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Sammensetningen til husholdninger er nærmere beskrevet under Produksjon. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. Vi avgjør først hvilke personer som hører sammen i en husholdning. Deretter finner vi hvilke personer innen husholdningen som hører til samme familie. 

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Bolig: En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Byggeår: Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget.

Bruksareal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av rom som en må gå ut av boligen for å komme til, for eksempel boder utenfor selve boligen, er ikke regnet med.

P-areal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger, for rom som brukes til kort eller langt opphold (P-rom). I P-rom inkluderes: Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, trimrom, stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, badstue, hobbyrom, rom med svømmebasseng, gang, lukkede trapperom/heis og andre oppholdsrom som brukes til boligformål.

Antall rom i boligen: Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall etasjer i bygningen: Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen: Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Heis: Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Bor trangt, rom og kvm: Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. 

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

EU-skalaen brukes for å sammenligne økonomisk velferd mellom husholdninger av ulik størrelse, slik at en tar hensyn til stordriftsfordeler. Skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en disponibel husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Dette kalles også ekvivalensinntekt.

Lavinntekt, 60 prosent: Alle husholdninger som har en disponibel ekvivalensinntekt under 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er verdien midt i fordelingen dersom man sorterer alle inntekter stigende (eller synkende). Det er altså like mange med høyere som med lavere inntekt. 

Inntektskvartiler: Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt. Laveste kvartil er den fjerdedelen med lavest ekvivalensinntekt. Andre kvartil er fjerdedelen med nest lavest ekvivalensinntekt. Tredje kvartil er fjerdedelen med nest høyest ekvivalensinntekt og høyeste kvartil er fjerdedelen med høyest ekvivalensinntekt. 

Bostøttemottakere: Husholdninger som har mottatt Husbankens bostøtte i løpet av inntektsåret.

Sosialhjelpsmottakere: Husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt 1 000 kr eller mer sosialhjelp i løpet av inntektsåret.

Trygdemottakere: Husholdninger der hovedinntektstakeren fikk mer enn halvparten av sin totale inntekt fra folketrygden. Tallene er presentert separat for husholdninger der hovedinntektstaker er under 67 år og 67 år og eldre. Den sistnevnte gruppen vil være dominert av mottagere av alderspensjon.

Høy gjeldsbelastning: Husholdninger som har en samlet gjeld som er lik eller mer enn tre ganger så høy som husholdningens samlede inntekt. Tilsvarende indikator finnes i Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger.

Standard klassifikasjoner

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen, se Om statistikken for Boliger.

Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Barn

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Boforhold, registerbasert
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner. Enkelte tabeller er kun tilgjengelig for kommuner med minst 10 000 innbyggere. 

Hyppighet og aktualitet

Årlig statistikk. Tellingsdagen er 1. januar gjeldende år. Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer på individnivå blir langtidslagret. 

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikkens formål er å gi et bilde av boforhold for personer og husholdninger som er registrert bosatte i Norge, samt gjøre det mulig å følge endringer over tid. Statistikken skal også gi mulighet til å belyse forskjeller i boforhold i ulike deler av befolkningen. En sentral årsak til opprettelsen av statistikken har vært å kunne presentere statistikk på et lavt geografisk nivå og gi muligheter for detaljert nedbryting etter bakgrunnskjennetegn for personer og husholdninger. Statistikken er publisert første gang i 2016, med data for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med midler til utvikling av statistikken.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene boforhold og levekår generelt. Kommuner og fylker er også viktige brukere ettersom resultatene kan brytes ned på så lavt geografisk nivå.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen innenfor befolkningens boforhold.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tabellene bygger på tilsvarende data som for Folke- og boligtellingen 2011 og enkelte av kjennetegnene som publiseres er like sammenlignet med publiseringen av boligdelen av Folke- og boligtellingen. Tabeller kan imidlertid ikke sammenlignes direkte.

Enkelte lignende indikatorene vil en også finne i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen som bygger på intervjuundersøkelse gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen. I tilfeller hvor definisjoner av kjennetegn i denne statistikken avviker fra definisjoner i «Boforhold, levekårsundersøkelsen» er dette omtalt under.

Statistikken bygger også på samme datakilder som statistikk om Boliger og statistikk om Familier og husholdninger.

For indikatorer som bygger på inntektskoblinger, vil man finne tilsvarende inndelinger og relevant dokumentasjon i Inntektsstatistikk for husholdninger

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Gjelder alle personer som er registrert bosatte i privathusholdning i Norge 1. januar, og som vi kan koble til en bolig. Det vil si personer som skal ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. Personer som har innvandret for å arbeide i Norge for mindre enn et halvt år, er ikke med i statistikken. For avgrensning av hvem som regnes som bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler, Bosatt person» I noen tilfeller er vi heller ikke i stand til å koble personer og husholdninger til en bolig, og disse holdes også utenfor denne statistikken. 

Datakilder og utvalg

Alle opplysninger er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolknings- og husholdningsdata

Befolkningsdata om personer, familier og husholdninger bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. For studenter som mottar borteboerstipend er registrert bosatt hjemme hos foreldrene er det fra og med 01.01.2014 i tillegg hentet inn alternative adresser fra NRK, Posten og Lånekassen.

For også å kunne gi tall for husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholdning eller Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

For at statistikken skal dekke alle husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, editering og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen.

For mer detaljert informasjon, se også Om statistikken for familier og husholdninger

Boligdata

Boligstatistikken bygger i hovedsak på informasjon fra SSBs statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Statens kartverk står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (Riksantikvarens register over eldre bygninger) for byggeår og opplysninger om boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data.

Informasjon om heiser hentes fra registeret til Norsk Heiskontroll.

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Virksomhets- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Boliger.

Inntektsdata

Data om inntektsforhold er hentet fra den registerbaserte inntektsstatistikken, som fra og med 2004 har vært en totaltelling. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret.

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Geografiske opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte og boliger, hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk. 

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er ingen egen datainnsamling, se 'Datakilder og utvalg'.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

Husholdninger

Husholdningstallene lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for Familier og husholdninger. En beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Dette notatet ble skrevet i 2011. Endringer etter dette er omtalt i Om statistikken for husholdningsstatistikk. Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler').

Eierforhold

Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett i SERG, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Konsistens mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være det samme som antall privathusholdninger, se definisjoner i 'Definisjon av viktige begrep og variabler'. Prinsippet er at bosatte personer og husholdninger koples sammen ved hjelp av boligadresse. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene.  Drøyt 8000 husholdninger får dermed ikke kopling til en bolig. Disse er ikke med i boforholdsstatistikken.

Boligvariabler

Særlig for eldre boliger er det en del mangler i registreringen, i tillegg til å utnytte informasjon fra andre kilder enn Matrikkelen, er det etablert enkle imputeringsrutiner for kjennemerker som bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene. Opplegget er nærmere beskrevet i Om statistikken for Boliger

Om sammenliknbarhet, se Sammenheng med annen statistikk.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Et av målene med statistikken om bolig og boforhold er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune) erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnittet 'Feilkilder og usikkerhet' og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Av tidligere publiserte statistikker er det folke- og boligtellingen 2011 (FoB2011) som er mest sammenlignbar med den nye boforholdsstatistikken. Det er imidlertid gjort noen endringer når det gjelder husholdningsdannelsen. Ugifte studenter som er registret bosatt hjemme hos foreldrene ble i FoB2011 regnet med i foreldrenes i husholdning. Disse regnes nå som bosatt i husholdninger i nærheten av studiestedet. Dessuten har kriteriene for husholdningsdannelse blitt noe endret slik at énpersonhusholdninger på samme adresse i større grad blir slått sammen. Resultatet av disse endringene samlet er en nedgang i antall husholdninger på 0,7 prosent. For mer informasjon, se Om statistikken for statistikkene Familier og husholdninger. Her finnes også informasjon om sammenlignbarhet med husholdningsstatistikken. For tilsvarende informasjon for boligstatistikken, se Om statistikken for Boliger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

For mulige feilkilder i data om boligene, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om personer og husholdninger, se Om statistikken for Familier og husholdninger

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold/aar?id=3503