16357
/valg/statistikker/vund/arkiv
16357
Rekordmange skiftet parti
statistikk
2002-03-14T10:00:00.000Z
Valg
no
vund, Stortingsvalget, velgerundersøkelsen, partilojalitet, velgervandring, hjemmesittereStortingsvalg, Valg
false

Stortingsvalget, velgerundersøkelsen2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Rekordmange skiftet parti

37 prosent av de som stemte ved stortingsvalget i 1997, skiftet til et annet parti i 2001. Arbeiderpartiet hadde rekordlav lojalitet: Bare 56 prosent av Ap-velgerne i 1997 holdt fast på partiet i 2001.

Andel som har skiftet standpunkt fra ett valg til det neste. 1965-2001

Hvor gikk Arbeiderpartiets velgere fra 1997 til 2001?

Dette viser den store velgerundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning offentliggjør enkelte resultater fra i dag.

Norsk politikk har vært preget av store velgervandringer siden midt på 1980-tallet. Vandringene er totalt sett på samme nivå i 2001 som ved de to foregående stortingsvalgene: 44 prosent skiftet standpunkt - enten ved å skifte parti eller ved å vandre inn eller ut av hjemmesittergruppen.

Men holder vi hjemmesitterne utenfor, og ser på velgere som stemte ved begge de to siste valgene, ser vi at det er en markert økning av velgervandringene i den siste perioden. I alt 37 prosent av de som stemte i 1997 skiftet over til et annet parti i 2001. Nesten en tredjedel av disse vandringene skyldes tidligere arbeiderpartivelgere som har gått over til andre partier. Til sammenligning bidro overganger fra Arbeiderpartiet til andre partier med i underkant av 7 prosent av de totale velgervandringene fra 1993 til 1997.

Rekordlav lojalitet blant Ap-velgerne

En annen måte å studere velgerovergangene på, er å ta utgangspunkt i de enkelte partienes velgere ved forrige valg for å se hvor de gjør av seg fire år senere. Bare 56 prosent av Arbeiderpartiets 1997-velgere holdt fast på partiet i 2001. Til sammenligning var 77 prosent av partiets 1993-velgere lojale i 1997, i et valg som resultatmessig var blant de aller dårligste siden 1930-årene. Det har med andre ord skjedd en dramatisk nedgang i arbeiderpartivelgernes lojalitet frem mot det siste valget. Det er interessant at Arbeiderpartiet har mistet omtrent like mange velgere til Høyre (13 prosent) som til SV (10 prosent). Ytterligere 12 prosent av Arbeiderpartiets 1997-velgere satte seg hjemme i 2001. Det dårlige valgresultatet skyldes med andre ord i større grad overganger til andre partier enn at tidligere AP-velgere satte seg i sofaen.

Hvor gikk SVs velgere fra 1997 til 2001?

Hvor gikk Høyres velgere fra 1997 til 2001?

SV og Høyre har de mest trofaste velgerne

Det er ikke uventet valgets to seierherrer, SV og Høyre som har de mest trofaste velgerne. 73 prosent av SVs 1997-velgere stemte også SV i 2001, skyhøyt over de 33 prosent tidligere SV-velgere som holdt fast på partiet i perioden 1993-1997. 69 prosent av Høyres 1997-velgere holdt fast på sitt parti fire år senere.

Stor utskiftning i KrF og FrP

Det er noe mer overraskende at det ligger en betydelig utskiftning av velgere bak Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis relativt gode valgresultater. Selv om FrP gjorde sitt nest beste valg noensinne, var det bare 47 prosent av partiets 1997-velgere som var lojale i 2001. Dette er en nedgang fra 65 prosent i perioden 1993-1997. FrP mistet en tredjedel av sine velgere til Høyre. Også KrF mistet mange velgere, men de fordeler seg mer jevnt på de andre partiene. 15 prosent av KrF-velgerne har skiftet over til Høyre eller FrP, mens 12 prosent har skiftet over til enten SV, SP eller AP. Til tross for at også KrF gjorde sitt nest beste valg noensinne, representerer dette valget en markant nedgang når det gjelder lojalitet blant tidligere velgere. Bare 55 prosent av 1997-velgerne holdt fast på KrF i 2001. I 1997 stemte til sammenligning hele 82 prosent av KrF-velgerne fra 1993 på partiet.

Hvor gikk Kristelig Folkepartis velgere fra 1997 til 2001?

Hvor gikk Fremskrittspartiets velgere fra 1997 til 2001?

SV kapret flest hjemmesittere

Når vi tar utgangspunkt i de som stemte på hvert enkelt parti i 2001 og ser hvor de kom fra, ser vi at tidligere SV-velgere nå bare utgjør 41 prosent av alle som stemte SV i 2001. Det største tilsiget av velgere kommer fra Arbeiderpartiet (23 prosent). Deretter følger Senterpartiet (8 prosent) og KrF og Venstre (begge 5 prosent). 13 prosent av SVs velgere i 2001 stemte ikke i 1997.

For Høyres vedkommende utgjorde tidligere Høyre-velgere 47 prosent av velgerskaren i 2001, mens 17 prosent var tidligere Ap-velgere og 16 prosent tidligere FrP-velgere. Høyre rekrutterer imidlertid betydelig færre tidligere hjemmesittere (6 prosent) enn SV.

Selv om lojaliteten blant tidligere arbeiderpartivelgere er rekordlav, utgjør denne gruppen likevel 80 prosent av partiets velgerskare i 2001. Dette avspeiler selvsagt den manglende rekrutteringen av nye velgere til partiet ved dette valget.

Hvor kom SV-velgerne i 2001 fra?

Hvor kom Høyrevelgerne i 2001 fra?

Nettogevinst for Høyre og nettotap for Arbeiderpartiet

Partiene både vinner og taper velgere til hverandre i mye større utstrekning enn det som fremgår av selve valgresultatet. Det avgjørende er likevel hvordan totalregnskapet ser ut; er det et netto tap eller en netto gevinst i forhold til det enkelte parti? For Høyre er bildet svært positivt. Partiet har en netto gevinst i forhold til alle andre partier, spesielt til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Høyre har derimot bare balanse - verken tap eller gevinst - i forhold til hjemmesitterne. Også Sosialistisk Venstreparti har netto gevinst i forhold til andre partier, med et lite unntak for Høyre. Arbeiderpartiet har på sin side netto tap til alle andre partier og til hjemmesitterne. De største tapene er til Høyre, hjemmesitterne og SV. Utslagene for Venstre er naturlig nok ikke så store, men partiet har netto gevinst i forhold til KrF og AP, og netto tap til SV, SP og Høyre. Senterpartiet har på sin side netto tap til SV, KrF, Høyre og FrP, mens de har en beskjeden gevinst i forhold til AP, Venstre og hjemmesitterne.

Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet hadde lav lojalitet blant sine tidligere velgere, til tross for at begge partier gjorde sine nest beste valg. Dette avspeiles også i nettoregnskapet. KrF har en netto gevinst i forhold til Ap og SP, men de har et netto tap til hjemmesitterne, FrP, Høyre og SV. Fremskrittspartiets tap til Høyre og hjemmesitterne blir derimot delvis kompensert av gevinst i forhold til KrF, SP og AP. I forhold til Venstre er det balanse og til SV er det et lite tap.

 

Tabeller:

De yngste velgerne sviktet ikkeÅpne og lesLukk

Det var ingen dramatisk nedgang i valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne ved stortingsvalget i 2001. Nedgangen var faktisk større i aldersgruppene 22-25 og 26-29 år enn i de øvrige aldersgruppene.

Valgdeltakelse etter i 1997 og 2001 etter alder

Dette viser den store velgerundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning offentliggjør enkelte resultater fra i dag.

Like etter valget ble det spekulert om nedgangen i valgdeltakelsen i forhold til forrige valg skyldtes et spesielt stort frafall blant de aller yngste. Selv om aldersgruppen 18-21 år hadde et noe lavere nivå i 2001 enn i 1997 (55,7 mot 58,9 prosent), er denne forskjellen ikke statistisk utsagnskraftig. Det er altså ikke noen dramatisk nedgang i valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne.

Valgdeltakelsen stiger med økende alder. Mens nesten 56 prosent av førstegangsvelgerne brukte stemmeretten sin, var andelen 84 prosent blant de over 60 år. Forskjellen mellom kjønnene ser nå ut til å være nærmest utlignet sammenlignet med valget i 1997. Selv om vi kan spore nedgang både blant kvinner og menn, er nedgangen blant kvinner såpass mye sterkere at de mister det forspranget de hadde på mennene ved valget i 1997. Mens kvinner jevnt over hadde høyere valgdeltakelse enn menn i 1997, er dette nå bare gjeldende for de mellom 22 og 49 år. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne synes å være høyere for menn enn for kvinner, men denne forskjellen er ikke utsagnskraftig. Blant de aller eldste, over 60 år, er imidlertid deltakelsen klart høyere blant menn enn blant kvinner.

Førstegangsvelgernes stemmegivning i 1997 og 2001

Førstegangsvelgerne følger valgvinden

Førstegangsvelgerne er alltid gjenstand for spesiell oppmerksomhet fordi deres preferanser kan gi en pekepinn om den fremtidige utviklingen. De mest markante utslagene i 2001 er for det første at Arbeiderpartiet fortsetter å miste støtte blant de yngste velgerne, og er nå nede i 11 prosent oppslutning. Dette er mer enn en halvering av oppslutningen i forhold til valget i 1989. Sammenlignet med forrige valg er nedgangen klart større blant unge menn enn blant unge kvinner.

Valgets vinnere, SV og Høyre, har ikke bare største fremgang blant førstegangsvelgerne, men de er også omtrent jevnstore i denne gruppen. Til sammen stemte over halvparten av ungdom mellom 18 og 21 år på disse to partiene. Det er imidlertid interessant at både Kristelig Folkeparti og FrP taper terreng blant de yngste. Det samme gjør for øvrig Venstre og Senterpartiet. RV kan derimot notere seg en liten fremgang. For Kristelig Folkeparti representerte valget i 1997 et spesielt gjennombrudd blant unge kvinner. Interessant nok er oppslutningen fortsatt høy blant kvinner mellom 22 og 25 år (22 prosent), mens den har falt betydelig blant førstegangsvelgende kvinner (fra 18 til 3 prosent).

Unge gutter mer blå enn jentene

Selv om tallunderlaget er noe svakt når man deler opp aldersgruppene etter kjønn, får vi bekreftet et mønster som har gjort seg gjeldende ved tidligere valg, nemlig at unge jenter i større grad slutter opp om SV, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mens guttene i større grad stemmer på Høyre og FrP.

Samtidig holder KrF grepet på eldre kvinner. Hver fjerde kvinne over 60 år stemte på KrF i 2001. Vinnerne blant førstegangsvelgende kvinner er Sosialistisk Venstreparti med 39 prosent og Høyre med 27 prosent. For begge partier representerer dette en tredobling i forhold til forrige valg.

Flest eldre i KrF og FrP, flest unge i RV og SV

Halvparten av Arbeiderpartiets velgere er over 50 år, mens bare 10 prosent er under 30. Til sammenligning var fordelingen ved forrige stortingsvalg henholdsvis 37 prosent og18 prosent. Også i Fremskrittspartiet har andelen eldre velgere gått opp (fra 38 til 53 prosent) og andelen yngre velgere gått ned (fra 23 til 14 prosent). Aldersprofilen i Høyre er derimot omtrent den samme som i 1997, og med en viss overvekt av velgere i gruppen mellom 30 og 50 år.

Den mest ungdommelige velgerskaren finner vi hos RV og SV. Ungdom under 30 år utgjør bare 15 prosent av de som har brukt stemmeretten sin. Dette aktualiserer spørsmålet om valgdeltakelsen i ulike grupper av befolkningen.

 

Tabeller

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB