Flere eldre velgere før valget

Publisert:

Ved valget til kommunestyrer og fylkesting i september vil nær 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten vil rundt 4 197 000 innbyggere ha stemmerett, viser den beregnede statistikken over personer med stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget. Aldri har så mange hatt stemmerett ved et valg i Norge.

  • Samlet sett er det en økning på rundt 180 000 personer siden forrige valg i 2015.
  • 260 000 ungdommer har kommet i stemmerettsalder siden sist.
  • Det er også 106 000 flere innvandrere som har stemmerett nå enn for fire år siden.
  • Av de som hadde stemmerett i 2015, har 133 000 dødd.
  • 82 000 utenlandske statsborgere med stemmerett har utvandret.
  • 89 prosent av dem med stemmerett ved høstens valg kunne også stemme forrige gang.
  • For første gang siden allmenn stemmerett ble innført er mennene i flertall

Færre velgere under 20 år

Ved valget til høsten vil det være litt færre førstegangsvelgere enn sist, i og med at det er en liten nedgang i antallet 18- og 19-åringer med stemmerett.

– Det er også en liten nedgang blant kvinner over 80 år, påpeker statistikkrådgiver Øyvin Kleven i SSB.

Figur 1. Stemmeberettigede etter kjønn og aldergrupper. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011, 2015 og 2019

2011 2015 2019 (beregnede tall)
Kvinner 80 år eller eldre 149703 145046 143700
Kvinner 67-79 år 231920 274977 308000
Kvinner 45-66 år 676745 704808 735900
Kvinner 25-44 år 640115 662313 682700
Kvinner 20-24 år 155283 160387 161000
Kvinner 18-19 år 61807 63425 62100
Menn 80 år eller eldre 84915 87113 93100
Menn 67-79 år 209043 257587 294500
Menn 45-66 år 700591 733549 764600
Menn 25-44 år 661189 689708 713800
Menn 20-24 år 161896 170494 172200
Menn 18-19 år 65354 67217 65700
80 år eller eldre 234618 232159 236800
67-79 år 440963 532564 602500
45-66 år 1377336 1438357 1500500
25-44 år 1301304 1352021 1396600
20-24 år 317179 330881 333100
18-19 år 127161 130642 127800

Størst økning blant de mellom 67 og 79 år

Generelt er det en økning i antallet stemmeberettigede blant dem mellom 25 og 79 år. Men den er størst i aldersgruppen 67 til 79 år, i 2019 blir det nesten 70 000 flere i denne aldersgruppen.

– Dette betyr at samlet sett blir det flere middelaldrende og eldre som har stemmerett enn tidligere. Gjennomsnittsalderen til de stemmeberettigede øker litt fra valg til valg, sier Kleven.

Flere utenlandske statsborgere har stemmerett

Fra 1983 har utenlandske statsborgere som har hatt lovlig opphold i minst 3 år og nordiske borgere som har lovlig opphold per 30. juni, stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalgene.

Etter EU-utvidelsen i 2004 økte arbeidsinnvandringen til Norge og dermed også antall utenlandske statsborgere med stemmerett. Ved høstens valg er 9 prosent av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere, en økning på 1 prosentpoeng siden 2015.

Figur 2. Antall stemmeberettigede etter innvandringskategori. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999-2019

Utenlandske statsborgere Innvandrere, norske borgere Norskfødte med innvandrerforeldre, norske borgere Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn
1999 102000 79000 5000 3254000
2003 117300 101000 8400 3274000
2007 137200 128000 13500 3330000
2011 207300 160000 21800 3397900
2015 313000 200400 33800 3465824
2019 (beregnede tall) 383400 239600 47000 3527300

Flere norske borgere med innvandrerbakgrunn har stemmerett

Antallet norskfødte med innvandrerforeldre i stemmerettsalder har økt fra rundt 34 000 i 2015 til 47 000 ved høstens valg. Også antallet innvandrere som har blitt norske statsborgere, har økt siden forrige kommune- og fylkestingsvalg.

– Til sammen har antallet stemmeberettigede norske borgere med innvandrerbakgrunn økt fra 237 800 i 2015 til rundt 286 600 i 2019, en økning fra 6 til 7 prosent, forteller Kleven.

Borgere av andre EU-land kan komme til Norge for å arbeide, og det er blant land som Polen og Litauen vi ser den største økningen av stemmeberettigede utenlandske statsborgere Det blir om lag 40 000 flere stemmeberettigede fra Øst-europeiske EU land.

Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er norske borgere, er den største økningen blant dem med landbakgrunn fra Afrika og Asia. Her er det blitt 27 000 flere stemmeberettigede de fire siste årene.

Figur 3. Antall stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere etter landbakgrunn. Kommunstyre- og fylkestingsvalget 2011, 2015 og 2019 (beregnede tall)

Utenlandske statsborgere Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn
Nord Amerika og Oseania - 2019 9943 2208
Nord Amerika og Oseania - 2015 9443 1774
Nord Amerika og Oseania - 2011 8529 1981
Sør og Mellom-Amerika - 2019 6272 12163
Sør og Mellom-Amerika - 2015 5834 10443
Sør og Mellom-Amerika - 2011 4774 8727
Asia med Tyrkia - 2019 52647 152990
Asia med Tyrkia - 2015 42648 125885
Asia med Tyrkia - 2011 32694 99482
Afrika - 2019 27732 52692
Afrika - 2015 19578 38973
Afrika - 2011 11400 27845
Ikke EU-land i Øst-Europa - 2019 18314 34676
Ikke EU-land i Øst-Europa - 2015 14772 29965
Ikke EU-land i Øst-Europa - 2011 13159 2503
EU-land i Øst-Europa - 2019 137571 14237
EU-land i Øst-Europa - 2015 96939 11573
EU-land i Øst-Europa -2011 36987 11083
V.-Eur. u. Norden, Tyrkia - 2019 59572 8488
V.-Eur. u. Norden, Tyrkia - 2015 53248 8588
V.-Eur. u. Norden, Tyrkia - 2011 36488 7702
Norden - 2019 70517 9187
Norden - 2015 69636 8808
Norden - 2011 66075 9142

Faktaside

Kontakt