Innhold
Publisert:
Rekordhøy vareimport i 2011
Norges utenrikshandel økte kraftig i 2011 sett i forhold til 2010. Både import og eksport steg, og importen var den høyeste som hittil er registrert. Eksporten nærmet seg toppåret 2008, det samme gjorde handelsbalansen.
Total eksportverdi for varer endte på 892,7 milliarder kroner i 2011, mens vareimporten beløp seg til 509,0 milliarder. Handelsoverskuddet endte dermed på 383,7 milliarder kroner. Overskuddet var 20 prosent høyere i 2011 enn i 2010, og 28 prosent høyere enn i 2009. Imidlertid var det 15 prosent lavere enn i 2008.
Vareeksporten utgjorde i 2011 33 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP), mot 31 prosent året før og hele 37 prosent i 2008. Importens andel av BNP var 19 prosent i 2011, det samme året før. I 2008 lå den på 20 prosent.
Eksporten steg i 2011 med 104,6 milliarder kroner. Det er en oppgang på 13,3 prosent sett i forhold til 2010. Av dette stod økningen i olje- og gassinntekter for nær 75 milliarder kroner. Fastlandseksporten hadde vekst innenfor de fleste av hovedvaregruppene. Særlig økte utførselen av bearbeidde varer, ikke-spiselige råvarer og kjemiske produkter. I motsatt retning trakk eksporten av maskiner og transportmidler.
Importveksten var i 2011 på 41,7 milliarder kroner, eller 8,9 prosent, sammenlignet med 2010. Samtlige hovedvaregrupper viste positiv utvikling. Særlig økte innførselen av kjøretøy, malmer og avfall av metall samt maskiner for spesielle industrier. Importen av maskiner hadde fremdeles et stykke igjen til nivået før finanskrisen.
Rekordhøy oljepris
I 2011 eksporterte Norge råolje til en verdi av 321,1 milliarder kroner, mot 282,0 milliarder året før. Dette tilsvarte en verdioppgang på 14 prosent. Forklaringen ligger i oljeprisen, som fra 2010 steg med 140 kroner per fat, og endte på et gjennomsnitt på 627 kroner per fat. Antall fat eksportert per år har falt kontinuerlig siden toppen i 2001. I 2011 ble det eksportert 512 millioner fat råolje, noe som er en nedgang på 11 prosent frå året før, og nesten en halvering fra 2001.
Eksportverdien for naturgass økte
Eksportverdien endte i 2011 på 190 milliarder kroner, opp 23 prosent fra 2010. Dette er likevel 10 prosent lavere enn rekordåret 2008. Årsaken til dette er variasjoner i gassprisen. For 2011 lå prisen gjennomsnittlig på 2,00 kroner per kubikkmeter, mot 1,59 kroner året før. Mengden naturgass i gassform, som ble eksportert i 2011, utgjorde 94,9 milliarder Sm 3 (standard kubikkmeter). Dette var en nedgang fra 2010 på 2,5 milliarder Sm 3 , eller 2,5 prosent. De største mottakerlandene etter verdi var i 2011 Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
Økt metalleksport, mindre verkstedvarer
For andre året på rad etter den økonomiske krisen, steg metalleksporten i 2011. Totalt økte denne med 3 milliarder kroner, tilsvarende 4,5 prosent. Metalleksporten lå imidlertid godt under eksportverdiene for årene 2006 - 2008. Veksten det siste året er hovedsakelig et resultat av prisoppgang. Ubearbeidde aluminiumslegeringer, som med en eksportverdi på 21,5 milliarder kroner var det klart største eksportproduktet, økte med 1,1 milliarder fra 2010. Deretter fulgte ulegert og ubearbeidd nikkel, med en oppgang på nær 3 prosent, til 12,2 milliarder kroner.
Eksporten av verkstedvarer endte i 2011 på 69,9 milliarder kroner. Det tilsvarer en nedgang både i forhold til 2009 og 2010 på henholdsvis 14,8 og 6,5 prosent. Innenfor disse varene var boremaskindeler de produktene med høyest eksportverdi i 2011, disse produktene med flere, trakk imidlertid i negativ retning.
Stabil norsk fiskeeksport
Fiskeeksporten ligger generelt på et høyt nivå. Særlig de siste årene har eksporten av fisk vært stabilt høy. I 2011 ble det eksport fisk for over 52,1 milliarder kroner, mot 52,5 milliarder året før og 43,5 milliarder i 2009. Vi eksporterte i 2011 mest fisk til Russland og Frankrike. Eksporten til disse landene utgjorde alene 20 prosent av markedet.
Fersk oppdrettslaks med hode, som er vårt viktigste fiskeeksportprodukt, sto i 2011 for 42 prosent eller 21,8 milliarder kroner av den totale fiskeeksporten. Lakseprisen ble på samme tid svekket, og gjennomsnittlig kilopris for fersk laks med hode var 31,93 kroner, mot 37,47 kroner året før. Tilsvarende økte eksportvolumet i perioden.
Vårt nest viktigste fiskeeksportprodukt var fryst makrell. Dette produktet hadde en verdioppgang på over 550 millioner kroner, og det er prisvekst som forklarer denne stigningen.
Eksportnæringer i vekst
Bergverksdrift- og utvinningsnæringen, hvor råolje og naturgass er helt dominerende, sto for 59 prosent av total eksportverdi i 2011. Eksporten innenfor denne næringen utgjorde 531,8 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 18 prosent sammenliknet med 2010.
Industrinæringene sto på sin side for 36 prosent av total eksportverdi. De viste en oppgang på 24,3 milliarder kroner eller 8 prosent i forhold til året før. I 2011 endte eksport fra petroleums- og kullindustrien på over 74,4 milliarder kroner, mens produkter fra metallindustrien steg til 61,9 milliarder kroner. Veksten fra foregående år var på henholdsvis 45 og 7 prosent.
I motsatt retning trakk fiskeeksporten, som bidro til en nedgang på 5 prosent innenfor fiske-, oppdretts- og fangstnæringen. Eksporten fra denne næringen, som ikke inkluderer bearbeidet fisk, landet i 2011 på 25 milliarder kroner.
Økt næringsimport av maskiner og metaller
Utførselen av varer fra industrinæringene utgjorde i 2011 92 prosent, noe som tilsvarer 470 milliarder kroner. Oppgangen fra 2010 var på over 9 prosent, og nær sagt alle næringene hadde en positiv utvikling. Maskinindustrien var som vanlig den største næringen, med en importverdi på 52,5 milliarder kroner. Dette utgjorde en oppgang på 14 prosent fraåret før. Den nest største næringen, metallindustrien, kom opp i en importverdi på 48,4 milliarder kroner, og steg dermed med over 20 prosent i samme periode.
Eksport av energivarer opp, men noe færre konsumvarer
Gruppert etter anvendelse, økte eksporten av energivarer mest i 2011. Oppgangen forklares hovedsakelig med høyere olje- og gasseksport. I tillegg til råolje og naturgass omfatter energivarer motorbensin, dieselolje og øvrige brenselsstoffer. Den samlede eksporten for varegruppen steg med over 100 milliarder kroner siste år, til 606,3 milliarder. Energivarer sto for om lag to tredjedeler av Norges samlede eksportverdi.
På samme tid endte utførselen av innsatsvarer på 159,7 milliarder kroner, opp 3 prosent fra 2010. Det var særlig andre innsatsvarer enn matvarer som stod for stigningen.
Etter en jevn årlig vekst for eksport av konsumvarer, endte eksporten litt lavere i 2011. Varegruppen ble dette året svekket med 400 millioner kroner, og endte på 66,5 milliarder kroner. Det var undergruppen matvarer som trakk eksportverdien ned, hvilket har sammenheng med den nevnte svakere fiskeeksporten.
For andre år på rad trakk eksportverdien på investeringsvarer resultatet ned. Nedgangen var på over 4 prosent og eksporten endte på 37,9 milliarder kroner.
Innførselen av innsats-, konsum- og investeringsvarer øker
Samtlige varekategorier gruppert etter anvendelse, økte i 2011 sammenliknet med året før. Innførselen av innsatsvarer steg med over 11 prosent, til 178,9 milliarder kroner. I tillegg økte importen av konsumvarer med 3,5 prosent til 109,8 milliarder kroner. Innenfor denne gruppen var det personbiler som hadde størst prosentvis økning. Importen av personbiler kom opp i 29,4 milliarder kroner, opp 13 prosent fra 2010, og nærmet seg nivået før finanskrisen. Målt i antall, importerte Norge 194 500 biler, en økning på 6 prosent fra 2010.
I 2011 utgjorde importverdien av investeringsvarer 107,6 milliarder kroner, en oppgang på over 10,7 prosent sammenlignet med året før. Det var undergruppen Andre investeringsvarer som bidro til veksten.
Importen av byggevarer kom opp i 51,1 milliarder kroner, noe som er en oppgang på 13 prosent.
Lavere utførsel til Asia
Fordeler vi fastlandseksporten i 2011 etter verdensdeler, viste flere områder en nedgang sammenliknet med året før. Størst var nedgangen i Asia. Den samlede utførselen av denne type varer - hvor vi utelater råolje, naturgass, kondensat, skip og plattformer - har til sammenlikning økt med 26,8 milliarder kroner tilsvarende 8 prosent fra 2010.
Eksporten til europeiske land utgjorde 70 prosent av den totale fastlandseksporten i 2011. Til sammen utgjorde det 254,4 milliarder kroner, mot 223,3 milliarder i 2010. I likhet med året før var Sverige og Tyskland de viktigste mottakerlandene av disse varene, og eksportverdiene dit utgjorde henholdsvis 40,5 milliarder og 31,1 milliarder kroner. Tar vi i tillegg med varer fra norsk sokkel, var Storbritannia det viktigste mottakerlandet. Til britene eksporterte vi råolje for hele 163,8 milliarder kroner i 2011.
Asia mottok en lavere del av vår fastlandseksport enn tidligere. Om vi utelater råolje, naturgass, kondensat, skip og plattformer, mottok de asiatiske landene 14,5 prosent av eksporten i 2011, mot 17,3 prosent året før. Utførselsverdien til Kina viste derimot en positiv utvikling. Viktige varer til Kina det siste året var fisk, kjemiske produkter og metaller unntatt jern og stål, alle med eksportverdier på over 2 milliarder kroner.
Til Nord- og Mellom-Amerika steg fastlandseksporten med 10,7 prosent. Det langt største markedet, USA, mottok norske varer for 30,4 milliarder kroner. Dominerende varer til USA var i 2011 blant andre produkter av metaller unntatt jern og stål, fisk samt vitenskapelige og tekniske instrumenter.
Økt import fra hele verden
Norge importerte mer fra alle verdensdeler i 2011 enn året før. Importen av varer fra europeiske land, unntatt skip og plattformer, endte på 341,2 milliarder kroner, opp 7,3 prosent. Importen fra Asia jamnført med 2010 steg også merkbart, med over 12 prosent. I alt utgjorde denne importen 78,2 milliarder i 2011, noe som er mye høyere enn i de tre forutgående årene. I 2011 utgjorde importen fra Nord- og Mellom-Amerika 50,2 milliarder kroner, en oppgang på 17,3 prosent fra 2010.
Sverige er vår største handelspartner på importsiden. Herfra mottok vi varer for 68,2 milliarder kroner i 2011. Importverdien var høyere enn året før, og nærmet seg samme nivået som før finanskrisen i 2008. De viktigste varene fra vår nærmeste nabo var mineraloljeprodukter og kjøretøy.
Vår nest største handelspartner på importsiden er Tyskland. Fra 2010 har innførselen herfra steget med 6,3 prosent. Særlig er det økt kjøretøyimport som ligger bak. I likhet med året før kom Kina på tredjeplass, hvor importveksten var på 14,9 prosent. Importen fra Kina øker raskere enn for de øvrige landene.
Utviklingslandene styrker sin posisjon
Innførselen av varer fra utviklingsland økte til 87,8 milliarder kroner i 2011. Det er 10,5 milliarder kroner, eller 13,5 prosent, mer enn i 2010. Importen fra disse landene økte sterkt fram til 2008, for så å falle i 2009. De to siste årene har innførselen økt med om lag 10 milliarder årlig. Bedringer i den generelle økonomiske situasjonen har igjen ført til oppgang i eksporten til Norge fra disse landene.
I 2011 steg importen fra preferanseberettigede land (etter GSP-avtalen, se vedlegg for nærmere forklaring) med 9,9 milliarder kroner, og kom opp i 81,7 milliarder totalt. Av denne totalen utgjorde den tollpliktige delen 14 milliarder, hvorav 9,1 milliarder av disse kunne få GSP-behandling. Likevel ble bare varer for 7,5 milliarder kroner innvilget slik behandling.
Innførselen av varer fra land som får MUL-behandling økte svakt med 119 millioner kroner i 2011, og endte på 5,2 milliarder.
Endrede statistikkbanktabeller
Fra og med 28.juni 2011 har vi endrede statistikkbanktabeller.
Antall månedstabeller er endret fra 3 til 9, og antall årstabeller fra 4 til 13. Det er nå bare en kvartalstabell, men det skyldes at de to transporttabellene er slått sammen til en. Det økte antallet tabeller innebærer flere nye muligheter til å hente ut tall på aggregert nivå i statistikkbanken. Alle månedstabellene, unntatt de for åttesifret varenummer, har fått en ny statistikkvariabel, som heter ”Hittil i år”. Måneds- og årstabeller for SITC-nomenklaturen er dessuten utvidet til tresifret nivå. Hovedtall er utvidet fra tidligere å kun ha hatt tall på månedsnivå, til å ha tabeller for årsnivå og med landfordeling. Videre er de sesongjusterte hovedtallene lagt i en egen tabell. Fra nå av gir vi tall for flere nomenklaturer, varegruppering etter anvendelsesområde (BEC) og en inndeling etter næring (CPA). I tillegg er det tall for fastlandseksport etter produksjonsfylke og handel med IKT-varer. Vi har også laget noen spesialtabeller for eksport av fisk, råolje og naturgass. De fleste tabellene går tilbake til 1988. Noen har imidlertid en kortere tidsserie, og noen av hovedtallene samt tall for råolje og naturgass har lenger serier. |
Tabeller
Figurer
Hovedtall. 1991-2011
1. Utenrikshandelen med varer. Eksport og import i alt. 1991-2011. Milliarder kroner
Verdi-, pris- og volumutvikling. 1996-2011
Utenrikshandel etter varens anvendelsesområde. 2011
7. Importverdi etter varens anvendelsesområde. 2011. Prosent
8. Eksportverdi etter varens anvendelsesområde. 2011. Prosent
Utenrikshandel etter handelsområde. 2011
9. Importverdi etter handelsområde. 2011. Prosent
10. Eksportverdi etter handelsområde. 2011. Prosent
Utenrikshandel etter verdensdel. 2011
11. Importverdi etter verdensdel. Varer utenom skip og oljeplattformer. 2011. Prosent
Statistikken publiseres nå sammen med Utenrikshandel med varer.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42