15880_om_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/di/aar
15880_om
statistikk
2016-01-13T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
false
Direkteinvesteringsstatistikken viser norske investeringer i utlandet og utenlandske investeringer i Norge. I praksis gjelder det investeringer over 20 prosent.

Direkteinvesteringer2014

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Direkteinvesteringer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Direkteinvesteringer: En direkteinvestering er en investering over landegrenser der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. Denne definisjonen følger internasjonale retningslinjer på området. Med bakgrunn i at datafangsten bygger på regnskapsinformasjon brukes 20 prosent eierandel som grense for å skille mellom direkteinvestering og porteføljeinvestering (internasjonale statistikkanbefalinger tilsier 10 prosent grense). En direkteinvestering omfatter investors andel av innskutt og opptjent egenkapital i investeringsobjektet samt investors gjelds- og fordringsforhold med investeringsobjektet. Også andre gjelds- og fordringsforhold mellom foretak i samme konsern er inkludert i en direkteinvestering, f. eks. lån mellom norske og utenlandske søsterforetak. Direkteinvesteringsstatistikken er beregnet etter retningsprinsippet og det utvidede retningsprinsippet.

Søsterforetak («Fellow enterprises»): Søsterforetak er selskaper som ikke har direkteinvesteringer i hverandre, men som er under kontroll av samme investor i eierkjeden. Investeringer mellom søsterforetak kan omfatte investeringer i aksjer/andeler, lån og avkastning (utbytte og renter).

Retningsprinsippet: Prinsippet innebærer at man følger retningen på investeringen fra investor til investeringsobjekt (eierforholdet) og at investeringer mellom disse to nettoføres. Det betyr at en inngående direkteinvestering omfatter utenlandsk investors investering i norsk investeringsobjekt, fratrukket investeringsobjektets investering i den utenlandske investoren.

Utvidet retningsprinsipp: Direkteinvesteringer etter utvidet retningsprinsipp relaterer seg til behandlingen av investeringer mellom søsterforetak. Prinsippet er kun delvis innført i direkteinvesteringsstatistikken, dvs. vi har delvis dekket investeringer mellom søsterforetak i form av lån.

Avkastning: Avkastning på direkte investert kapital fordeler seg på aksjeutbytte, renter og reinvestert fortjeneste.

Netto renteinntekter: renteinntekter minus rentekostnader.

Reinvestert fortjeneste: Reinvestert fortjeneste omfatter den delen av overskuddet som ikke utbetales til investorene i form av utbytte, men holdes tilbake i investeringsobjektet. Representerer både inntekt i utenriksregnskapet og opptjent egenkapital i finansregnskapet.

Andre endringer: Andre endringer består av valutakursomvurderinger og andre markeds- og prisrelaterte omvurderinger. Valutakursomvurderingene er beregnet mens andre typer omvurderinger er hentet inn fra datainnsamling.

«Ultimate eierland»: Ultimate eierland er det landet hvor den økonomiske enheten som kontrollerer den største direkteinvestoren til en norsk enhet er registrert.

Fordrings- og gjeldsprinsippet: Fordrings- og gjeldsprinsippet omfatter alle finansielle fordringer og gjeld til utlendinger og følger et normalt balanseoppsett. Dvs. retningen på investeringen har ingen betydning for hvilken side av balansen den finansielle beholdningen eller transaksjonen skal føres.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering SN07, som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Tallene fram til og med 2006-årgangen bygger på SN94, som igjen er basert på EUs NACE Rev 1. Denne overgangen til ny næringsstandard har liten betydning for næringsinndelingen som publiseres for direkteinvesteringsstatistikken, da denne er på et såpass aggregert nivå.

Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Nærmere opplysninger om næringsstandarden er gitt i publikasjonen NOS Standard for næringsgruppering (C 182) og på Statistisk sentralbyrås web-sider under Standard for næringsgruppering

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til følgende internasjonale organisasjoner: EUs statistikkontor (Eurostat), Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Det internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN) herunder FNs organ for handel, investering og utvikling (UNCTAD).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunndata og reviderte grunndata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Det overordnede formålet med statistikken er å publisere den til nytte for nasjonale og internasjonale brukere og rapportere den til internasjonale organisasjoner. Internasjonale organisasjoner bruker statistikken til politiske og analytiske formål. Statistikken gir aktuell og pålitelig informasjon om Norges direkteinvesteringer i utlandet og utenlandske direkteinvesteringer i Norge.

Direkteinvesteringer er utarbeidet i statistisk sentralbyrå siden 2006. Før det har tallene blitt utarbeidet i Norges Bank, basert på data samlet inn av Skattedirektoratet.

I statistikkbanken finnes:

-        beholdningstall tilbake til 1998

-        avkastningstall tilbake til 2004

-        transaksjonstall fra 1993 til 2010 og fra og med 2019            

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere av statistikken er Eurostat, OECD, IMF og FN, herunder UNCTAD. Statistikken har også andre internasjonale og nasjonale brukere, blant annet ambassader, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, studenter og næringslivsorganisasjoner.

 

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

 

Sammenheng med annen statistikk

Tidligere var statistikken over direkteinvesteringer i stor grad harmonisert med direkteinvesteringene i Utenriksregnskapet i den forstand at samme prinsipp og metoder er lagt til grunn for utarbeiding av direkteinvesteringene. Direkteinvesteringsstatistikken har også en ytterligere spesifisering av direkteinvesteringene herunder: investeringer i aksjer og andeler, investeringer i annen kapital (hovedsakelig lån), renter, utbytte og reinvester fortjeneste. Statistikken er fordelt på geografisk beliggenhet og næring.

Etter implementeringen av reviderte internasjonale manualer; BPM6/BMD4, skiller direkteinvesteringene i de forskjellige statistikkene lag ved at direkteinvesteringer i Utenriksregnskapet følger det såkalte fordrings- og gjeldsprinsippet (investeringene bruttoføres), mens direkteinvesteringene publisert her følger retningsprinsippet (investeringene nettoføres). Tidligere var retningsprinsippet gjeldene for all statistikk om direkteinvesteringer. Retningsprinsippet har også blitt utvidet med flere (obligatoriske) spesifiseringer som gir en enda tydeligere nettoføring av investeringene. I tillegg til at alle investeringer mellom investor og investeringsobjekt skal nettoføres, skal investeringer mellom søsterforetak styres etter hvor ultimate eier hører hjemme. Dette utvidede retningsprinsippet er gjeldende fra og med 2013.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 10 ligger til grunn for SSBs innhenting av data fra rapportørene.

EØS-referanse

EU-regulering:

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk om utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer trådte i kraft 11.6.2005, og er siden endret ved forordning nr. 707/2009 og nr. 555/2012. Denne forordningen er EØS-relevant og gjelder dermed også for Norge.

 OECD og IMF retningslinjer:

Statistikken utarbeides i samsvar med OECDs fjerde utgave av manual for statistikk over direkteinvesteringer (OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4, BMD4). Denne manualen er samordnet med IMFs manual for utenriksregnskap og internasjonal investeringsposisjon (IMF Balance of Payments Manual, BPM6). 

 

Produksjon

Omfang

Utvalg:

Statistikken omfatter i prinsippet alle norske sektorer, men statistikken er ikke basert på en totaltelling. Den største sektoren er ikke-finansielle foretak, og her er utvalget over 3000 foretak fordelt på de to utvalgsundersøkelsene. For finansielle foretak som er konsesjonsbelagte har vi en totaldekning, mens andre finansielle foretak er et utvalg av de største foretakene. Offentlig sektor og feriehus hentes inn gjennom administrative kilder.

Direkteinvesteringer i Norge og utlandet har følgende inndeling:

-        Beholdninger, avkastning og transaksjoner.

-        Beholdninger og avkastning er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital, renter, utbytte og reinvestert fortjeneste), tallene er næringsfordelt og har geografisk fordeling.

-        Transaksjonene er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital og reinvestert fortjeneste), tallene er næringsfordelt og har geografisk fordeling.      

-        Nytt fra og med 2013 er at investeringer mellom søsterforetak er fordelt etter hvor den ultimate eieren hører hjemme (utvidet retningsprinsipp).

-        Nytt fra og med 2018 er at inngående direkteinvesteringer i Norge også fordeles etter ultimate eierland i en egen tabell.

-        Nytt fra og med 2019 er at avsluttede tidsserier for geografisk- og næringsfordelte transaksjoner fra 1993 til 2010 og geografisk- og næringsfordelte transaksjoner fra og med 2019 finnes i statistikkbanken.

Datakilder og utvalg

Datakilder:
Det er to hovedkilder som ligger bak tallene i direkteinvesteringsstatistikken:

- Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet». Den spør om utbetalt utbytte, årsresultat og egenkapital i norske datter- og tilknyttede selskaper i utlandet.

- Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» (UT-rapporteringen). Denne kilden innhenter data om konsernlån, aksjer og andeler, egenkapital og andre balanseposter samt resultatpostene renter og utbytte.

Tall for feriehus er beregnet på bakgrunn av flere kilder.

Populasjon:

For å kartlegge populasjonen benyttes informasjon fra årsregnskapene (innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund), offentlige registre, internett, presse med videre. Den totale populasjonen (alle foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet) er ukjent.

Utvalg:

Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet» består av et utvalg som dekker de største og viktigste foretakene som har direkteinvesteringer i utlandet i tillegg til et utvalg av mindre foretak. Dvs. norske foretak som eier 20 prosent eller mer i et utenlandsk foretak.
https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/di

Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» dekker alle de store og mellomstore foretakene som har direkteinvesteringer til og fra Norge.
https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/utund-aar


Når det gjelder investeringer i feriehus lages det anslag som baserer seg på valuta-, lignings- og prisinformasjon.

Datainnsamling, editering og beregninger

Følgende datainnsamlinger og kilder ligger bak dataene:

-        Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak hentes inn gjennom de to undersøkelsene «Investeringer i utlandet» og «Rapportering av utenriksøkonomi»

-        Data for finansielle foretak som er underlagt konsesjon (banker, finansieringsforetak, forsikring og pensjonskasser) hentes inn via rapporteringene ORBOF, FORT og PORT

-        Data for foretakenes årsresultat hentes fra undersøkelsen «Investeringer i utlandet» og næringsoppgavene til Skatteetaten.

-        Data for offentlige foretak og feriehus hentes inn gjennom blant annet administrative kilder.


Editering:

Innsamlede data blir kontrollert på foretaksnivå, på ulike aggregeringsnivå samt i form av tverrsnitts- og tidsserieanalyser. Til vanlig publisering editeres de to siste årgangene. Dataene blir i stor grad sammenholdt med informasjon fra årsregnskaper og næringsoppgaver.

 Beregninger:

-        Vi beregner samlet egenkapital for utenlandske eide/kontrollerte foretak på bakgrunn av data innsamlet i «rapportering av utenriksøkonomi» og for utenlandske selskaper eid fra Norge på bakgrunn av data innsamlet i undersøkelsen «investeringer i utlandet». Det gjøres en prosentvis beregning dersom investor er deleier (begge veier), men hvis det er 100 prosent eierskap, er det kun en summering av aktuelle egenkapitalposter.

 -       Reinvestert fortjeneste beregnes på bakgrunn av årsresultatet hentet inn fra næringsoppgavene og innrapporterte årsresultat i undersøkelsen «investeringer i utlandet». Deretter trekker vi fra utbetalt utbytte som hentes inn via undersøkelsene nevnt ovenfor

-        Transaksjoner beregnes som beholdningsendring fra et år til neste minus beregnede og innrapporterte omvurderinger. Begge utvalgsundersøkelsene inneholder valutainformasjon som gjør det mulig å beregne valutakursomvurderinger. Andre typer omvurderinger hentes inn via undersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi».

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Tall blir heller ikke offentliggjort dersom en av oppgavegiverne er så stor at denne i praksis kan identifiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det har kommet nye internasjonale retningslinjer for statistikk om direkteinvesteringer (i BPM6 og BMD4) gjeldende fra og med referanseåret 2013. En endring som vi ser gjør markant utslag i statistikken er ny føring av lånene mellom søsterforetak. Disse skal nå nettoføres som inngående eller utgående investeringer etter hvor den ultimate eieren hører hjemme. Det medfører at lån som tidligere ble ført som gjeld, nå i stor grad blir ført som negativ fordring og omvendt.

Beholdningstall

Direkteinvesteringer i utlandet:

SSB publiserer tall tilbake til 1998. Fra og med 1998 til og med 2006 er kilden Skattedirektoratets innsamling «Kontrollerte transaksjoner og mellomværender» (Internprisingsoppgaven). Fra og med 2006 har SSB hatt en egen rapportering.

 Direkteinvesteringer i Norge

Beholdningstall
Beholdningsstatistikken for direkteinvesteringer i Norge har hatt ulike kilder og fulgt ulike prinsipper gjennom årene, men tallene som nå er publisert på SSBs nettsider følger gjeldende prinsipper og definisjoner tilbake til 1998 (med unntak av nytt prinsipp for føring av investeringer mellom søsterforetak fra og med 2013 som nevnt over).

Transaksjonstall
Frem til og med 2004 er transaksjonstall for direkteinvesteringer basert på tall utarbeidet av Norges Bank. Datagrunnlaget var bankenes rapportering av utenlandstransaksjoner for bankkunder (Bravo -rapporteringen), samt direkte rapporter fra foretakene i form av rapportering av kontoforhold med utlandet og andre mellomværende med utlandet. I 2005 tok SSB over ansvaret for direkteinvesteringsstatistikken. Tall for norske direkteinvesteringer i utlandet innhentes nå fra ulike kilder, men hovedkilden er «rapportering av utenriksøkonomi». Transaksjonene framkommer som beholdningsendringer korrigert for beregnede og innrapporterte omvurderinger.

Brudd i statistikken
I forbindelse med omlegging til ny NACE fra og med 2007-årgangen kan enkelte foretak være klassifisert under andre hovednæringen. Men dette gjelder så få foretak at det ikke gir nevneverdig utslag på næringsinndelingen for denne statistikken.

Investeringer mellom søsterforetak styres fra og med referanseåret 2013 etter hvor den ultimate eieren hører hjemme. Dette har ikke blitt tilbakeført til tidligere årganger, og det slår tydelig ut i lånene både for inngående og utgående direkteinvesteringer.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistikkens kvalitet påvirkes av registergrunnlaget for utvalgene, samt kvaliteten på dataene som blir innrapportert. Oppgavegiverne kan fylle ut skjemaene feil, og SSBs behandling av dataene i forbindelse med innregistrering kan forårsake feil. Feil i denne forbindelse kan være bruk av feilaktige skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner, samt feil vurderinger.

I undersøkelsen om utenriksøkonomi kopieres rapporten fra forrige år om rapporten uteblir, dersom foretaket rapporterte året før. Om rapporten uteblir i undersøkelsen om investeringer i utlandet benyttes tall fra årsregnskap eller undersøkelsen om utenriksøkonomi. Begge undersøkelsene er hjemlet i statistikkloven, og tvangsmulkt brukes til å drive inn manglende oppgaver.

Den totale populasjonen (alle foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet) er ukjent, men vi er trygge på at de viktigste aktørene er med. Strukturendringer (fusjoner, fisjoner, sektorendring til/fra utlandet) er utfordrende å følge med på, og kan gi feil i utvalget og dermed feil i statistikken.

Revisjon

Ikke relevant