Videregående opplæring og annen videregående utdanning, 1. oktober 2006, foreløpige tall

Andelen var noe høyere for jenter enn for gutter, med henholdsvis 91 og 90 prosent. Ifølge foreløpige tall per 1. oktober 2006 var det i alt vel 221 000 elever og lærlinger i videregående opplæring. Nesten 34 000 av disse var i opplæring i bedrift.

Ny reform i videregående

Den nye reformen i videregående opplæring, "Kunnskapsløftet", innebærer endringer i både innhold og struktur. Strukturmessig er det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstatter grunnkurs, videregående trinn 2 (Vg2) erstatter videregående kurs I (VKI), og videregående trinn 3 (Vg3) erstatter videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattes av 12 utdanningsprogrammer.

Kunnskapsløftet ble innført med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter. I en overgangsperiode vil statistikken derfor inneholde data etter både gammel og ny struktur når det gjelder fordeling av elever på ulike studieretninger/utdanningsprogrammer.

Foreløpige tall viser at det var om lag 70 400 elever på Vg1 per 1. oktober 2006. 31 700 elever var i gang med et studieforberedende utdanningsprogram, og 38 700 var i gang med et yrkesfaglig utdanningsprogram. I tillegg var det registrert 2 200 elever i alternativ opplæring. Det er første gang at det publiseres egne tall for disse elevene. Elever i alternativ opplæring har egne opplæringsplaner og følger ikke noen av de 12 utdanningsprogrammene. Disse elevene ble tidligere publisert sammen med elevene i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. For de elevene som følger ny reform, var det registrert flest elever på studiespesialiserende utdanningsprogram, med 25 600 elever. 56 prosent av disse var jenter.

For resten av elevmassen, som følger "gamle" planer, viser foreløpige tall at studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag er størst, med om lag 59 700 elever og lærlinger. Deretter følger helse- og sosialfag med 14 100 og mekaniske fag med 12 600.

Fagskoleutdanning

Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) ble vedtatt i 2003. Skoler som er godkjent etter denne loven, har rett til å kalle seg fagskoler. Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt år og maksimum to år. Ifølge foreløpige tall per 1. oktober 2006 var det i alt litt over 4 600 studenter i fagskoleutdanning i Norge. Studenttallet fordelte seg omtrent likt mellom tekniske fagskoler og andre fagskoler.

Tabeller:

• Tabell 1 Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat - 2005/06. Foreløpige tall
• Tabell 2 Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat. Skoleårene 19981
• Tabell 3 Elever, lærlinger, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober 2006 Foreløpige tall
• Tabell 4 Elever og lærlinger i vidergående opplæring, etter type studieretning1, trinn og bostedsfylke. 1. oktober 2006. Foreløpige tall
• Tabell 5 Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram /studieretning. Andel kvinner. 1. oktober 2006. Foreløpige tall
• Tabell 6 Elever og lærlinger i videregående opplæring med innvandrerbakgrunn, etter innvandringskategori. 1. oktober 2006. Foreløpige tall
• Tabell 7 Elever og lærlinger i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, etter innvandringsbakgrunn, innvandringskategori og kjønn. 1. oktober 2006. Foreløpige tall