Hva hindrer studenter i å dra på utveksling?

Hva som oppleves som hindringer for å dra utenlands, varierer fra student til student. Hva man studerer, hvor man studerer, eller hvor gammel man er, kan ha mye å si. Men mye kan gjøres av lærestedene for å få flere til å dra på utveksling.

To av tre studenter har ikke planer om utveksling

Norge har et mål for 2020 om at minst 20 prosent av dem som fullfører en grad, skal ha vært på utveksling (Kunnskapsdepartementet, 2016). På lengre sikt er målet at halvparten skal ha reist ut. Studietilsynsforskriften (2017, §2-2) har som ett av sine krav at «studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling.»

Et studieopphold i utlandet kan ha flere positive effekter. Forskning har vist at studenter som har studert utenlands, får høyere lønn enn studenter som har tatt alle fag i hjemlandet (Rodrigues, 2013). I tillegg kan utveksling bidra til personlig utvikling (Zimmermann og Neyer, 2013). Å studere ute kan bidra til at studenter utvikler ferdigheter som bedrer deres muligheter på arbeidsmarkedet, som å beherske flere språk, å kunne jobbe med mennesker fra andre kulturer og opparbeide mer selvsikkerhet (Di Pietro, 2015).

I Norge sier 13 prosent av studentene at de har hatt et studieopphold i utlandet i løpet av sitt nåværende studieprogram i Norge, viser resultater fra Eurostudent-undersøkelsen. I tillegg har 21 prosent planer om utveksling, enten konkrete eller mindre konkrete planer. Samtidig har over 65 prosent av studentene ingen planer om å dra til utlandet. Resultatene fra de andre nordiske landene er nokså like de norske.

Økonomiske og sosiale grunner veier tungt

I undersøkelsen måtte studentene ta stilling til tolv mulige hindringer mot å studere utenlands. Tabell 1 viser svarene til dem som verken har vært eller har tenkt å dra på utveksling. Med tanke på å skulle motivere flere studenter til å dra er det de opplevde vanskelighetene til denne store gruppen som er mest interessante å se nærmere på.

 

Tabell 1. Andel studenter som opplever ulike faktorer som en (svært) stor hindring for et utenlandsopphold. Alle studenter som ikke har vært på studieopphold i utlandet og som ikke har planer om et slikt opphold, utvalgte land. 2016. Prosent

 

For de norske studentenes del er det økt økonomisk belastning og det å være borte fra partnere, barn eller venner som er de viktigste problemene. Over halvparten av studentene som ikke har planer om å dra ut, mener dette er en stor eller svært stor hindring for utveksling. Mange legger også vekt på at de i utlandet går glipp av muligheten til å jobbe. Studentene i de andre nordiske landene har tilsvarende motforestillinger mot å søke seg til utenlandske læresteder.

Resultatene støtter tidligere forskning som har vist at det er utenomfaglige grunner som avgjør om en student tar et utenlandsopphold eller ikke (Souto-Otero, Huisman, Beerkens, De Wit og Vujic, 2013). Men også informasjon og faglig tilrettelegging har noe å si. I Norge rapporterer 19 prosent av studentene det som et stort hinder at utveksling ikke passer inn i studieprogrammet, og 15 prosent mener at informasjonen er for dårlig. Resultatene fra Eurostudent VI samsvarer med resultater fra Studiebarometeret. Der ble ikke studenter uten planer om å dra på utveksling skilt ut som en egen gruppe, men resultatene viser at hver femte student som ikke har vært i utlandet, sier at informasjonen fra lærestedet ikke er god nok.

Informasjon og faglig tilrettelegging ser ut til å være mindre viktig enn økonomiske og familiære hindringer, men har likevel en viss betydning, og er ikke minst noe som lærestedene kan gjøre noe med.

Studenter i Agder og Stavanger opplever minst studierelaterte hindringer

Universitetene i Agder og Stavanger har minst andel studenter som savner informasjon om utvekslingsprogrammer, som figur 2 viser. Henholdsvis 10 og 12 prosent av studentene der opplever dette som et stort problem. Tilsvarende tall fra Universitetet i Tromsø og Nord universitet er rundt 20 prosent.

Hvor godt universiteter og høyskoler tilrettelegger for at utveksling passer inn i studieprogrammet, varierer fra lærested til lærested. Også her er det de to sørvestnorske universitetene som kommer best ut. Bare 14 prosent opplever det som et stort problem at utvekslingen ikke passer inn i studieprogrammet. Figur 3 viser at gjennomsnittet for alle læresteder er på 19 prosent, og at Høgskolen i Lillehammer er lærestedet med størst andel studenter som oppgir som en stor hindring at utvekslingen ikke passer inn i høgskolens egne programmer, 28 prosent. Resultatene kan ha sammenheng med hvilke studieprogrammer og fagfelt som tilbys på dette lærestedet.

Hver fjerde lærerstudent opplever at utveksling ikke passer inn i studieprogrammet

Ikke bare mellom læresteder, men også mellom fagfelt, er det forskjeller når det gjelder hva studenter opplever som vanskelig. Som tabell 2 viser, svarer hver fjerde lærerstudent at utvekslingsopphold ikke passer inn i studiene. Men også blant dem som tar humanistiske og estetiske fag, oppgir hver femte student dette. Til sammenligning oppgir bare 12 prosent av informasjons- og datateknologistudentene at et utenlandsopphold ikke passer inn i studieprogrammet.

 

Tabell 2. Andel av studentene evaluerer ulike faktorer som (svært) store hindre for utveksling. Studenter som ikke planlegger et studieopphold i utlandet, etter fagfelt. 2016. Prosent

 

Når det gjelder manglende informasjon, endrer mønstret seg. Igjen er det studenter innenfor informasjons- og datateknologi som har minst andel som oppgir dette som en stor hindring, 11 prosent. Samme andel er det ved bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag. Blant studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk eller humanistiske og estetiske fag, er det henholdsvis 15 og 13 prosent – og det er også disse fagfeltene som har størst andel studenter som opplever som en stor hindring at utvekslingen skal passe inn i det norske programmet.

Det varierer også hvordan de enkelte fagansvarlige verdsetter et studieopphold i utlandet, og hvordan de tilrettelegger for utveksling. Det er derfor grunn til å spørre om det er trekk ved lærestedene som gjør at studentene opplever hindringer, eller om det er typiske trekk ved lærestedets studenter som ligger bak forskjellene.

Forskjeller mellom læresteder når det gjelder informasjon

Vi vet at institusjoner er ulike i forbindelse med hvilke studieprogrammer og fagfelt som tilbys, og studentmassen er heller ikke lik med tanke på egenskaper som alder og kjønn.

Kan forskjeller i hvorvidt faglig tilrettelegging og manglende informasjon oppleves som hindre, forklares med forhold på lærestedene, eller skyldes det trekk ved studentene og deres studiesituasjon?

For å svare på dette har vi benyttet oss av såkalte lineære regresjonsmodeller. Lineær regresjon viser effekten av en forklaringsvariabel på den avhengige variabelen kontrollert for alle andre variabler i modellen, og om disse effektene er statistisk signifikante.

Vi ser først på hva som påvirker om manglende informasjon oppleves som en hindring for utveksling. Selv etter å ha kontrollert for en del forhold ved studentene og deres studiesituasjon finner vi forskjeller mellom lærestedene. Hvorvidt manglende informasjon oppleves som en barriere for utveksling, har sammenheng med studieinstitusjonen. Sammenlignet med studentene ved Universitetet i Stavanger opplever studenter ved de fleste andre læresteder manglende informasjon i større grad som en hindring. Unntakene her er universitetet i Agder, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og BI, selv når vi tar hensyn til andre faktorer ved studentene og deres studiesituasjon.

I tillegg viser resultatene at de som studerer bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag, i mindre grad opplever manglende informasjon fra studiestedet som et problem enn studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk. Det er ikke forskjeller mellom sistnevnte gruppe og studenter innenfor andre fagfelt.

Tabell 3. Regresjonsanalyse

Til tabellen

Det er mindre vanlig å studere i utlandet når man har foreldre uten høyere utdanning, enn når man har foreldre som selv har studert på universitet eller høgskole (Lörz, Netz og Quast, 2016). I gruppen med lavt utdannede foreldre er det også en større andel som opplever ulike vansker (Hauschildt mfl., 2018), men vår analyse viser at foreldres utdanning ikke har noe å si for om manglende informasjon ses på som en hindring for å studere i utlandet.

Det er også andre egenskaper som har noe å si, som kjønn og alder. Studenter som er yngre enn 25 år, mener i større grad at manglende informasjon om utvekslingsmulighetene er et problem, enn studenter i alderen 25–29 år.

Fagfeltet har noe å si for om utveksling oppleves som nyttig

Deretter ser vi på den andre institusjonelle faktoren – hvor godt utveksling i utlandet passer inn i studieprogrammet. Her er forskjellene mellom lærestedene noe mindre enn det vi fant for manglende informasjon. Vi så i figur 3 at Høgskolen i Lillehammer skiller seg ut og har en stor andel studenter som opplever det som en hindring at utveksling ikke passer inn. Dette bildet bekreftes av resultatene i regresjonsanalysen, altså også etter at vi har tatt hensyn til andre kjennetegn som fagtilbud ved institusjonene. Også studenter ved Nord universitet, NTNU, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Oslo og Akershus opplever i større grad at manglende tilpasning til studieprogrammet i Norge utgjør en hindring for utveksling.

I tillegg til forskjeller mellom institusjoner, er faktorer som tilbud av studieprogrammer og fagfelt med på å forklare at studenter opplever som en hindring at utveksling ikke passer inn. Tabell 3 viser at det er forskjeller mellom fagfelt, og sammenlignet med studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk, er det noen fagfelt hvor studenter i mindre grad opplever en hindring for utveksling. Statistisk signifikante forskjeller finner vi mellom lærerstudentene og fagfeltene samfunnsfag og journalistikk, bedriftsøkonomi, administrative og juridiske fag og helsefag eller sosialfag. 

Dette oppleves i større grad som en hindring for studenter i alderen 30 år eller eldre enn for studenter i alderen 25–29 år. Andre aldersforskjeller, så vel som kjønnsforskjeller, forskjeller mellom heltids- og deltidsstudenter og forskjeller knyttet til foreldres utdanning, har derimot ikke noe å si.

Hva kan gjøres for å få flere til å reise på utveksling?

Tidligere forskning har vist at to ting er viktige for å øke deltakelse i utvekslingsprogrammer: bedre informasjon og kommunikasjon som fremhever positive effekter av utvekslingen (Souto-Otero mfl., 2013). Analysene våre har vist at hva som oppleves som hindringer for utveksling, varierer med ulike faktorer. Også når vi tar hensyn til egenskaper ved studietilbudet og studentsammensetningen, finner vi forskjeller mellom lærestedene med tanke på manglende informasjon og integrering av utveksling i studieprogrammene.

Dersom en ønsker å få betydelig flere studenter på utveksling for å nå de politiske målene, er det flere ting å jobbe med, som mer informasjon og bedre koordinering av utvekslingen i studieprogrammene.

Opplevelsen av at det kan bli dyrt, og dyrere enn å bli i Norge, er imidlertid noe som kan påvirkes. Her kan god informasjon være en like god tilnærming som å pøse på med mer penger, fordi norske studenter allerede er helt i verdenstoppen når det gjelder gode betingelser for å studere utenlands. De kan ta med seg Lånekassens lån og stipend overalt i verden, og i tillegg få støtte til reise og eventuelle skolepenger gjennom ulike utvekslingsprogrammer. I tillegg finnes det stipender for utveksling til en rekke land. For å kunne nå 2020-målet om at 20 prosent av studentene skal dra på utveksling, vil det derfor være viktig å legge bedre til rette for studieopphold i utlandet gjennom mer informasjon og bedre muligheter for å innpasse et utvekslingsopphold i studieløpet.

Ulempen ved det å være borte fra sine nære er ikke noe som myndighetene eller universiteter og høgskoler kan gjøre noe særlig med.