SSB analyse 2018/04: Kvalitet i høyere utdanning

Hvilke studenter er mest fornøyde med undervisningen?

Publisert:

Endret:

65 prosent av studentene i Norge er fornøyde eller svært fornøyde med undervisningskvaliteten, men forskjellene er store. Studentene er mest fornøyde på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og på Norges Handelshøyskole.

Hvilke studenter er mest fornøyde med kvaliteten på undervisningen, og hvorfor er det slik? Resultater fra Eurostudent VI viser at andelen av studenter som er fornøyde med undervisningskvaliteten varierer etter studiested.

Hvordan definere kvalitet?

Kvalitet i høyere utdanning er et begrep med flere dimensjoner (Frazer, 1992). Forskere bruker et mangfold av indikatorer for de ulike kvalitetsdimensjonene. 

Det finnes ulike typer kvalitet i høyere utdanning (se Gibbs, 2010):

  • Rammekvalitet ser på faktorer som finansiering av høyere utdanning og tilgjengelige ressurser.

  • Inntakskvalitet går på studenters forutsetninger for studiet og deres faglige kompetanse fra videregående skole.

  • Resultatkvalitet går på studentenes tilpasning til arbeidsmarkedet og læringsutbyttet.

  • Prosesskvalitet viser til det faglige nivået ved studiene, samt lærings- og vurderingsformer. Dette inkluderer undervisningskvalitet.

I Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2016) understrekes det at høy undervisningskvalitet er essensielt for å møte nye utfordringer samfunnet står ovenfor. Undersøkelser har vist at studenters syn på kvalitet i undervisning og veiledning påvirker deres overordnede tilfredshet med studieprogrammet (Bakken, Pedersen & Øygarden, 2018). Men kvalitet i undervisningen er «mange ting på én gang» (Wittek & Habib, 2012: 231). Begrepet kan tolkes ulikt av ulike aktører, og studenter er ofte mer kritiske enn lærerne (Haakstad & Nesje, 2012).

Norske studenter minst fornøyde i Norden

Resultater fra Eurostudent VI viser at 65 prosent av studentene i Norge er fornøyde eller svært fornøyde med undervisningskvaliteten i 2016. Denne andelen er på samme nivå som i 2013, da den forrige runden av undersøkelsen, Eurostudent V, ble gjennomført. Det er store forskjeller mellom land (Hausschildt, Gwosc, Netz & Mishra, 2015). I de nordiske landene er mange av studentene fornøyde med undervisningskvaliteten. Figur 1 viser imidlertid at andelen fornøyde studenter er noe større i de andre nordiske landene enn i Norge. I Sverige, Danmark og på Island var andelen fornøyde studenter på rundt 70 prosent i 2016. I Finland var hele 76 prosent av studentene fornøyde i 2016, over 10 prosentpoeng mer enn i Norge. Finland har en vesentlig større andel fornøyde studenter i 2016 enn i 2013, og økningen tilsvarer 7 prosentpoeng.1

1 Island deltok ikke i Eurostudent V. Figuren ble rettet 24. mai 2018

Figur 1. Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningkvaliteten. Alle studenter, etter land

Norge Danmark Sverige Island¹ Finland
Eurostudent VI 2016 65.10 69.80 69.80 71.00 76
Eurostudent V 2013 64.90 67.90 69.20 68.80

Forskjeller mellom Norge og de andre landene kan være knyttet til hvordan undervisningen gjennomføres. Studenter i Danmark bruker mer tid på undervisning og egenstudier (Utdannelses- og forskningsministeriet, 2017), noe som kan ha hatt betydning for resultatene. Samtidig har det vært reformer i høyere utdanning som kan ha hatt betydning for resultatene i de ulike landene.

I Finland var det en reform i 2010 som ga universitetene mer selvstyre. Hensikten var å effektivisere høyere utdanning i Finland, og å øke kvaliteten (se Aarrevaara, Dobson & Elander, 2009). Videre er det mulig at forskjellene mellom Norge og andre land kan være knyttet til hvilke typer studenter som deltar i undersøkelsen: Island og Sverige tar for eksempel bare med universitetsstudenter i undersøkelsen i 2016, og Danmark inkluderer kun heltidsstudenter.

Spørreundersøkelsen Eurostudent VI

Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon.

Norge deltok i undersøkelsen for første gang da den tredje runden ble gjennomført i perioden 2004-2007. Den sjette runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2016-2018, med 28 deltakende land. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 36,7 prosent som svarte på undersøkelsen.

Internasjonale resultater fra Eurostudent VI publiseres i begynnelsen av mars 2018.

Vitenskapelige høgskoler har de mest fornøyde studentene

Eurostudent-undersøkelsen i Norge inkluderer studenter fra både universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Vitenskapelige høgskoler er institusjoner på universitetsnivå innenfor et spesifikt fagområde, som har samme ansvar og fullmakter som et universitet. Rundt 10 prosent av studentene i Eurostudent VI studerer ved en vitenskapelig høgskole. Øvrige høgskoler har 30 prosent av studentene, mens over halvparten av studentene i Eurostudent VI er universitetsstudenter.

65 prosent av studentene som studerer ved et universitet, er fornøyde med undervisningskvaliteten, som figur 2 viser. Det er imidlertid store variasjoner mellom studenter ved de ulike typene høgskoler. Studenter ved vitenskapelige høgskoler er desidert mest fornøyde: hele 76 prosent. Studenter ved øvrige høgskoler, derimot, er langt mindre fornøyde, og forskjellen utgjør rundt 15 prosentpoeng sammenlignet med studentene ved vitenskapelige høgskoler. Det er imidlertid bare små forskjeller mellom studenter ved universiteter og studenter ved øvrige høgskoler, og resultatene fra Eurostudent VI gjenspeiler resultatene fra den forrige spørreundersøkelsen i 2013.

Universiteter og høgskoler i Norge

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) akkrediterer universiteter, vitenskapelige høgskoler og øvrige høgskoler i Norge. En oversikt over institusjonene finnes hos NOKUT. Institusjonsbetegnelser brukt i denne artikkelen beskriver situasjonen ved datainnsamling til Eurostudent VI, og tar ikke hensyn til navneendringer og sammenslåing av institusjoner som har skjedd etter mai 2016.

Nord universitet ble etablert gjennom sammenslåing av Universitet i Nordland og høgskolene i Nesna og i Nord-Trøndelag i 2016. Resultatene fra 2013 viser kun til universitet i Nordland, og inkluderer ikke studenter fra høgskolen i Nesna og høgskolen i Nord-Trøndelag. Resultatene for NTNU i 2013 viser også til situasjonen før fusjonen med høgskolene i Ålesund og Gjøvik.

Figur 2. Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningkvaliteten. Alle studenter, etter institusjonstype

Eurostudent VI 2016 Eurostudent V 2013
Universiteter 65.37 64.28
Vitenskapelige høgskoler 75.73 75.33
Øvrige høgskoler 61.06 60.84

En grunn til at studenter ved vitenskapelige høgskoler er svært fornøyde, kan være at slike høgskoler er mer spesialiserte innenfor et fagområde enn universitetene.

Det kan være forskjeller innad i de tre gruppene av utdanningsinstitusjoner, da de skiller seg med tanke på fagtilbudet og hva slags studenter de rekrutterer. For å kunne belyse disse forskjellene mellom lærestedene vil artikkelen videre kun se på utdanningsinstitusjoner som har 40 respondenter eller mer i begge rundene av Eurostudent. Resultatene vil da være mer pålitelige fordi vi ikke får med små institusjoner med få studenter som for eksempel kan gi tilfeldige variasjoner.

Mest tilfredse studenter på Ås og ved Norges Handelshøgskole

Figur 3 viser andelen av studentene som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten, fordelt etter utdanningsinstitusjon. Det er Norges Handelshøyskole som har den høyeste andelen studenter som er fornøyde med kvaliteten på undervisningen i 2016, med 86 prosent. Denne andelen er 11 prosentpoeng høyere i 2016 enn i 2013, men noe av variasjonen kan skyldes tilfeldige variasjoner siden det er få respondenter fra Norges Handelshøyskole i 2013. Resultatene gjenspeiler dermed trekkene vist i figur 2: de to vitenskapelige høgskolene Norges Handelshøgskole og Handelshøyskolen BI er i toppen når det gjelder studentenes evaluering av undervisningskvaliteten.

Blant universitetene er det Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås i Akershus som har den høyeste andelen studenter som er fornøyde med kvaliteten på undervisningen i 2016, med rundt 80 prosent.

Også ved universitetene i Oslo, Agder, Bergen og ved NTNU er andelen av studentene som er fornøyde over gjennomsnittet på 65 prosent i 2016. Universitetene i Tromsø og Stavanger og Nord universitet ligger under gjennomsnittet, både i 2013 og 2016. Det samme gjelder også høgskolene som er med i figuren. Ved Høgskolen i Bergen er det bare 52 prosent av studentene som er fornøyde med undervisningskvaliteten i 2016, en forskjell fra Norges Handelshøyskole på 34 prosentpoeng.

Figur 3. Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningkvaliteten. Alle studenter, etter institusjon

Eurostudent VI 2016 Eurostudent V 2013 Gjennomsnitt Eurostudent VI 2016
Høgskolen i Bergen 52 53
Universitet i Stavanger 54 54
Nord Universitet 56 60
Høgskolen i Oslo og Akershus 56 54
Høgskolen i Østfold 60 57
Universitet i Tromsø 61 59
Høgskolen i Lillehammer 62 63
Gjennomsnitt 64 65
NTNU 66 64
Annen institusjon 67 65
Universitet i Agder 69 69
Universitet i Bergen 69 66
Universitet i Oslo 69 65
Handelshøyskolen BI 75 77
NMBU 78 81
Norges Handelshøyskole 86 75

Resultatene har holdt seg stabile ved de fleste institusjonene dersom man sammenligner resultater fra Eurostudent VI og V. Universitets- og høyskolesektoren i Norge har imidlertid vært under endring de siste årene, og fusjoner mellom institusjoner har ført til at flere studenter har blitt universitetsstudenter. NTNU har fusjonert med høyskolene i Gjøvik og Ålesund i 2016. Tilfredsheten med undervisningskvaliteten ved NTNU har imidlertid ikke endret seg over tid.

Den andre institusjonen som er et resultat av fusjonering, er Nord universitet, som ble etablert gjennom sammenslåing av Universitet i Nordland og høgskolene i Nesna og i Nord-Trøndelag i 2016. Her ser vi at andelen av studentene som er fornøyde med undervisningskvaliteten, har gått ned fra 60 prosent i 2013 til 56 prosent i 2016, men vi kan ikke konkludere med at denne nedgangen skyldes sammenslåingen.

Bedriftsøkonomiske fag topper studentevalueringen

De enkelte fagfeltene har gjerne sin egen undervisningskultur og særegne måte å praktisere undervisningen på (Wittek & Habib, 2012), noe som gjør det relevant å se nærmere på forskjeller mellom ulike fagfelter. Studenter i bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag, samt studenter som tar naturvitenskapelige fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi og studenter i humanistiske og estetiske fag, har de største andelene av studenter som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten. I alle tilfellene er rundt 70 prosent av studentene fornøyde, og dette gjelder både resultatene fra Eurostudent VI og resultatene fra den forrige runden.

Studenter i tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag, helse eller sosialfag samt studenter som tar en lærerutdanning, eller pedagogikk er minst fornøyde, og andelen av studenter som er fornøyde med undervisningskvaliteten er på rundt 60 prosent i både 2016 og i 2013.

Figur 4. Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningkvaliteten. Alle studenter, etter fagfelt

Eurostudent VI 2016 Eurostudent V 2013 Gjennomsnitt Eurostudent VI 2016
Helsefag eller sosialfag 60 60
Lærerutdanning og pedagogikk 61 57
Tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag 62 58
Gjennomsnitt 64 65
Andre fagfelter 66 74
Samfunnsfag og journalistikk 66 64
Humanistiske og estetiske fag 69 71
Naturvitenskapelige fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi 69 74
Bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag 70 70

Figur 4 viser også at forskjellene mellom ulike fagfelt har holdt seg stabile fra 2013 til 2016, men det finnes noen unntak. I tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag har andelen av fornøyde studenter økt med 5 prosentpoeng. Resultater fra Eurostudent gjenspeiler trekk vist i undersøkelsen Studiebarometeret, en ofte brukt kilde for analyser av studenters evalueringer av kvalitet i høyere utdanning. Ifølge Studiebarometeret 2016 er studenter som tar humanistiske fag og estetiske fag mer fornøyde med undervisningen og veiledningen enn for eksempel studenter som tar en ingeniørutdanning (Bakken et al., 2018). Ikke bare blant studentene, men også blant de som underviser er det store forskjeller mellom fagfeltene i hvordan kvaliteten på studieprogrammet evalueres (Lid et al., 2018).

Bachelorstudenter mindre fornøyde enn masterstudenter

I tillegg til forskjeller mellom ulike institusjoner og fagfelt er det relevant å se på forskjeller mellom ulike studieprogrammer. Studenter som tar et masterprogram eller et 5-6-årig profesjonsstudium, har de største andelene av fornøyde studenter, med 72 prosent i 2016. Andelen blant studentene som tar et 5-6-årig profesjonsstudium har gått opp noe siden 2013. Studenter som tar en bachelor eller som følger andre studieprogrammer, slik som årsstudium eller enkeltemner, er noe mindre fornøyde. Blant bachelorstudentene var kun 61 prosent fornøyde med undervisningskvaliteten i 2016, og resultatene er så å si de samme som i 2013.

Figur 5. Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningkvaliteten. Alle studenter, etter studieprogram

Eurostudent VI 2016 Eurostudent V 2013
Bachelorprogram 61 59
Gjennomsnitt 65 64
Annet program 66 67
Masterprogram 72 70
5-6 årig profesjonsstudium 72 68

Forskjeller mellom ulike studieprogrammer kan ha sammenheng med aldersforskjeller mellom studentene. Studenter som tar en bachelorgrad, er ofte yngre enn masterstudentene, mens studenter som tar et årsstudium eller enkeltemner, ofte er en mer sammensatt gruppe. Ettersom forskjeller mellom studieprogrammer kan være relatert til aldersforskjeller, er det viktig at man ikke bare tar hensyn til faktorer som er knyttet til studieprogrammet, men også til såkalte demografiske bakgrunnsvariabler når man analyserer hvorfor studenter er fornøyde med undervisningskvaliteten.

Forskjeller mellom institusjoner har mye å si

Til nå har vi sett på forskjeller i undervisningskvalitet når det gjelder studentenes lærested, studieprogram og fagfelt hver for seg. Vi vet imidlertid at ulike institusjoner skiller seg fra hverandre med tanke på hvilke studieprogrammer og fagfelt som tilbys, og studentmassen er heller ikke lik med tanke på andre kjennetegn som alder og kjønn. Endrer bildet seg når vi i én og samme analyse tar hensyn til ulike trekk ved studentene og deres studiesituasjon (lærested, studieprogram, fagfelt, alder, kjønn, heltid/deltidsstudenter, tid brukt på studiet og lønnet arbeid i studietiden)?

For å svare på dette har vi benyttet oss av ulike logistiske regresjonsmodeller. Logistisk regresjon gjør det mulig for oss å si om det i snitt er større eller mindre sannsynlighet for å være (svært) fornøyd med studiene i ulike grupper av studenter (f.eks. etter institusjon) når det kontrolleres for de øvrige variablene som er med i analysen.

Resultatene er presentert i tabell 1. I modell 1 tar vi bare med institusjonene. Resultatene viser at studenter ved alle de andre universitetene i snitt har større sannsynlighet for å være fornøyde med undervisningskvaliteten enn studenter ved Universitetet i Stavanger. Det eneste unntaket er Nord universitet som ikke skiller seg statistisk signifikant fra Universitetet i Stavanger. Også studenter ved Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI har høyere sannsynlighet for å være fornøyde enn studenter i Stavanger, men det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de øvrige høgskolene og universitetet i Stavanger. Resultatene blir i liten grad påvirket når man kontrollerer for effekten av andre variabler i modellene 2 til 4.

Når man kontrollerer for studieprogram, forsvinner imidlertid forskjellene mellom universitetet i Tromsø og universitetet i Stavanger. Man kan dermed konkludere med at det ikke er forskjeller mellom studenter ved universitetet i Tromsø, Nord universitet og de fire høgskolene som er med i analysen, sammenlignet med universitetet i Stavanger. Mens studenter ved alle de andre institusjonene har større sannsynlighet for å være fornøyde med undervisningskvaliteten enn studenter i Stavanger. At effekten av utdanningsinstitusjon er stabil også når man kontrollerer for andre variabler, viser at forskjeller mellom institusjoner har noe å si for hvordan studenter opplever undervisningskvaliteten.

Tabell 1. Logistisk regresjonsanalyse. Sannsynligheten for å være fornøyd med undervisningskvaliteten. N=7947

Til tabellen

Fagfelt, studieprogram og alder har også betydning

Fagfelt ser også ut til å ha betydning for hvordan kvaliteten på undervisningen oppleves, og effekten er stabil også når man kontrollerer for andre variabler. Resultatene bekrefter bildet vist i figur 4, og viser at studenter i humanistiske og estetiske fag, studenter i naturvitenskapelige fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi samt de som tar bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag har større sannsynlighet for å være fornøyde med undervisningskvaliteten enn studenter som tar utdanning i fagfeltet lærerutdanning og pedagogikk.

Tallene viser imidlertid også at det ikke er forskjeller mellom studenter som tar lærerutdanning eller pedagogikk og studenter som tar utdanning innenfor helse- eller sosialfag, studenter innenfor tekniske fag og håndverksfag eller studenter innenfor andre fagområder. Kontrollerer man for andre variabler, viser resultatene at også studenter i samfunnsvitenskapelige fag og journalistikk har større sannsynlighet for å være fornøyde med undervisningskvaliteten enn lærerstudentene.

Når det gjelder effekten av studieprogram, viser resultatene at studenter som tar en mastergrad og studenter som tar et 5-6-årig profesjonsstudium, har større sannsynlighet for å være fornøyde med undervisningskvaliteten enn studenter som tar et årsstudium eller enkeltemner. Bachelorstudenter har imidlertid lavere sannsynlighet for å være fornøyde enn studenter som tar enkeltemner eller et årsstudium (referansekategorien), men denne forskjellen forsvinner dersom man kontrollerer for alder. Forskjellene mellom studenter på profesjonsstudium og masterstudenter og de som går andre studieprogrammer, blir derimot mer markerte når man kontrollerer for aldersforskjeller. I tillegg til forskjeller mellom studieprogrammer viser resultatene at både studenter som er yngre enn 22 år, og studenter som har fylt 30, har større sannsynlighet for å være fornøyde med undervisningskvaliteten enn studenter i aldersgruppen 25-29 år.

Tid brukt på studiene har mye å si

Modellen kontrollerer også for en rekke andre variabler, men ikke alle variabler inkludert i modellen påvirker sannsynligheten for å være tilfreds med undervisningskvaliteten. Mange studenter i Norge har betalt arbeid ved siden av studiene, og studenter som jobber mer enn ti timer i uka, bruker mindre tid på studiene (Keute, 2017). Modellen viser imidlertid at studenter som jobber, ikke har større eller mindre sannsynlighet for å være fornøyde enn studenter som ikke har jobb. Heller ikke forskjellene mellom heltids- og deltidsstudenter er signifikante. Men hvor mye tid studentene bruker på studier har likevel betydning: studenter som bruker mindre enn 20 timer i uka på studierelaterte aktiviteter, har lavere sannsynlighet for å være fornøyd med undervisningskvaliteten enn studenter som bruker 20 til 40 timer, mens det ikke er forskjeller mellom sistnevnte gruppe og studenter som bruker mer enn 40 timer i uka på studiene.

Metode: logistisk regresjonsanalyse

Hvilke faktorer som påvirker studenters tilfredshet med undervisningskvaliteten, er nærmere undersøkt gjennom logistisk regresjon. Dette er en statistisk metode som anvendes for å se sammenhenger mellom variabler når den avhengige variabelen er todelt - i vårt tilfelle (svært) fornøyd versus ikke (svært) fornøyd. Resultater fra ulike modeller er presentert i tabell 1. Tabellen viser oddsratioer (OR), og indikerer om sammenhengene er statistisk signifikante.

Oddsratioen kan ha verdier mellom 0 og + ∞. Oddsratio over 1 viser at oddsen for å være (svært) fornøyd er høyere enn for referansekategorien for et gitt kjennetegn, mens verdier under 0 viser at oddsen er lavere. En sammenheng betegnes som statistisk signifikant dersom vi med minst 95 prosent sikkerhet kan si at den ikke skyldes tilfeldigheter.

 

Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent VI.

1 Avsnittet ble endret 24. mai 2018.

Aarrevaara, T., Dobson, I., & Elander, C. (2009). Brave new world. Higher Education Management and Policy, 21(2), 1-18. http://dx.doi.org/10.1787/hemp-21-5ksj0twnffvl

Bakken, P., Pedersen, L. F., Øygarden, K. F. (2018). Studiebarometeret 2017: hovedtendenser (Studiebarometeret: Rapport 1-2018). Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2018/studiebarometeret-2017_hovedtendenser_1-2018.pdf

Frazer, M. (1992). Quality assurance in higher education. In Craft, A. (ed.), Quality Assurance in Higher Education: Proceedings of an International Conference Hong Kong (9-25). Washington, D.C.: The Falmer Press.

Gibbs, G. (2010): Dimensions of quality. York: The Higher Education Academy. Hentet fra: https://www.heacademy.ac.uk/system/files/dimensions_of_quality.pdf

Haakstad, J. & Nesje, K. (2012). Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning. En oppfølgende kvalitativ undersøkelse omkring resultatene i NOKUTs kvalitetsbarometer 2011 (Rapport 2012 - 5). Hentet fra  https://www.nokut.no/contentassets/9989482e51f1473786a8037c4b71b46d/haakstad_jon_og_nesje_katrine_oppfatninger_om_kvalitet_2012-5.pdf

Hausschildt, K., Gwosc, C., Netz, N. & Mishra, S. (2015). Social and Economic Conditions of Student Life in Europe. Synopsis of Indicators | EUROSTUDENT V 2012-2015. Hentet fra http://www.eurostudent.eu/download_files/documents/EVSynopsisofIndicators.pdf

Keute, A.-L. (2017). For mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/for-mye-betalt-arbeid-gar-pa-bekostning-av-studietiden

Lid, S.-E., Pedersen, L. F. og Damen, M.-L. (2018). Underviserundersøkelsen 2017. Hovedtendenser (Rapport 2018 – 2). Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/underviserundersokelsen/lid_pedersen_damen_underviserundersokelsen-2017_hovedtendenser_2-2018.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2016). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. (Meld. St. 16 2016-2017). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/aee30e4b7d3241d5bd89db69fe38f7ba/no/pdfs/stm201620170016000dddpdfs.pdf

Utdannelses- og forskningsministeriet (2017). Opgørelse af undervisningstid mv. med data fra Eurostudent. Hentet fra https://ufm.dk/aktuelt/pressemeddelelser/2017/filer/opgorelse-af-undervisningstid-mv-2.pdf

Wittek, L. & Habib, L. (2012). Undervisningskvalitet som praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 96(3), 223-235. Hentet fra https://www.idunn.no/npt/2012/03/undervisningskvalitet_sompraksis

Kontakt

Faktaside