Færre innvandrere deltok i norskopplæring

Publisert:

I løpet av 2019 deltok 33 846 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Dette var en nedgang på 16 prosent fra 2018. Om lag seks av ti deltakere var kvinner.

I 2019 var antallet deltakere i opplæring i norsk på det laveste siden 2014, viser nye tall fra statistikken over norskopplæring for voksne innvandrere. Det var om lag 10 000 færre deltakere enn i toppåret 2017, da det var 44 000 som deltok. Nedgangen i antall deltakere bør sees i sammenheng med at antall asylsøkere har blitt kraftig redusert siden de høye ankomstene i 2015.

Kvinner utgjorde 59 prosent av samtlige deltakere i 2019. Dette er noe høyere enn for perioden 2015-2018, da andelen kvinner var i overkant av 50 prosent. Deltakerne i 2019 var relativt unge og seks av ti deltakere var under 36 år. Dette er likevel en lavere andel unge enn tidligere år, da andelen har ligget mellom 64 og 70 prosent.

Fortsatt flest syriske deltakere

I alt seks land hadde flere enn 1 000 deltakere i 2019, og disse utgjorde 60 prosent av alle deltakerne. Med om lag 10 000 personer var Syria fortsatt den klart største gruppen. Antallet deltakere fra Syria gikk likevel ned med 25 prosent fra 2018. For Eritrea og Thailand, de to landene med flest deltakere etter Syria, var nedgangen henholdsvis 33 og 6 prosent.

Figur 1. Deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, etter landbakgrunn og deltakelsesår

2016 2017 2018 2019
Etiopia 1373 1254 1067 840
Tyrkia 433 470 521 871
Iran 1047 1146 1062 895
Irak 730 1085 1086 958
Somalia 3778 2725 1791 1144
Afghanistan 1844 1884 1720 1516
Filippinene 1778 1921 1822 1689
Thailand 2187 2304 2316 2186
Eritrea 7757 7102 5417 3612
Syria 9785 13580 13399 10093

De aller fleste har norskferdigheter på basisnivå

I 2019 ble det avlagt om lag 37 800 norskprøver, hvorav 11 800 var muntlige prøver og 26 000 var skriftlige prøver. Dette var totalt sett en nedgang på 29 prosent fra 2018. En person kan ta flere typer prøver i løpet av året, og det er også mulig å avlegge samme prøve flere ganger. Dersom en person har avlagt samme type prøve mer enn én gang, tas kun det beste resultatet med i SSBs statistikkgrunnlag. Norskprøver som ikke var vurdert omfattes ikke av SSBs statistikk fra og med 2018. Kompetanse Norges statistikk dekker derimot alle avlagte prøver, også prøver som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven.

Vurderingsskalaen for norskprøven kan grovt sett deles i to overordnede nivåer: A2 og lavere (basisbruker) og B1 og høyere (selvstendig bruker). Sammenligner vi prøveresultatene i 2018 og 2019, finner vi et tilnærmet likt mønster. Om lag sju av ti var basisbrukere når det gjelder muntlige ferdigheter (66 prosent). Leseforståelse var den skriftlige delprøven hvor færrest har oppnådd resultat på basisnivå i 2019 (63 prosent). Tilsvarende andel på basisnivå for lytteforståelse og skriftlig framstilling var henholdsvis 73 og 71 prosent i 2019.

Figur 2. Norskprøveresultater. 2018 og 2019

B1 eller høyere A2 eller lavere
Skriftlig framstilling 29 71
Leseforståelse 37 63
Lytteforståelse 27 73
Muntlig kommunikasjon 34 66
2019
Skriftlig framstilling 28 72
Leseforståelse 35 65
Lytteforståelse 28 72
Muntlig kommunikasjon 34 66
2018

Språkferdighetsnivåer

Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering (2011) beskriver språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). I rammeverket betegnes språkbruker på elementært nivå som basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker.

Kompetanse Norges Læreplan i Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er basert på dette rammeverket og beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Som vurderingsskala på delprøvene i norsk benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen. 

Det er knyttet ulike muligheter/juridiske rettigheter til de ulike nivåene på prøven. De som søker om permanent opphold må dokumentere ferdigheter på minimum A1 i norsk muntlig. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere muntlig ferdigheter på minimum nivå A2. Ved publiseringstidspunktet er det et forslag til endringer i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f og § 8 under komitébehandling (Prop. 98 L (2019-2020)). Det foreslås at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til nivå B1. Oppnådd nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 2-2 annet ledd.

Åtte av ti bestod samfunnskunnskapsprøven

Personer som omfattes av introduksjonsloven skal tilbys et 50 timers kurs i samfunnskunnskap på et språk de forstår. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakerne tar norskopplæring. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått».

I 2019 ble det avlagt om lag 9 300 prøver i samfunnskunnskap. Dette var en nedgang på 36 prosent fra 2018. Det var en svak overvekt av kvinner som avla prøven i 2019 (59 prosent). 82 prosent av prøveresultatene i samfunnskunnskap var bestått i 2019, og det var omtrent samme andel for både kvinner og menn.