38682_om_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/kist/kvartal
38682_om
statistikk
2020-09-21T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
false

Kostnadsindeks for innenriks sjøfart2. kvartal 2020

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Kostnadsindeks for innenriks sjøfart
Emne: Transport og reiseliv

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Vekter, fartøysgruppe og kostnadsgruppe

Kostnadsfordelingen for de ulike fartøysgruppene er basert på karakteristika for et representativt fartøy og er utledet fra undersøkelsene nevnt i avsnitt 3.2.

Med ferger menes båter som transporterer kjøretøy i forbindelse med innenlandsk veinett - bilferger. Passasjerbåter er inndelt i små og store hurtigbåter . Disse fartøysgruppene favner alle hurtigbåter som transporterer passasjerer i innenriks trafikk. Vi skiller mellom båter som faller inn under hurtigbåtkoden og de som faller utenfor. Hurtigbåtkoden knytter krav til fartøy basert på blant annet avstand til nødhavn, passasjertall og hastighet, og vil derfor gi ulike kostnadsfordelinger for små og store hurtigbåter. I praksis går skillet mellom små og store hurtigbåter på om hurtigbåten er større eller mindre enn 24 meter, største lengde. Med cruiseskip menes passasjerskip som har som hovedmål å gi en turistopplevelse og som tilbyr soveplasser. Gruppen slep/havnebuksering dekker skip som ikke direkte transporterer gods eller passasjerer men som tilbyr tjenester i havn eller langs kysten. I gruppen andre fraktefartøy er alle fartøy som primært transporterer gods som for eksempel tank, bulk og stykkgods.

Drivstoffkostnader er utgifter direkte knyttet til drivstofforbruk. Fra 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 er drivstoffkostnadene målt uten avgifter. Fra og med 1. kvartal 2017 inkluderer drivstoffkostnadene også CO2- og svovelavgift på marint drivstoff. Mannskapskostnader var fra 2. kvartal 2009 t.o.m 1. kvartal 2017 avtalte totale utgifter til ansatte ved rederiet. Overtid og bonus var ikke inkludert. Fra 2. kvartal 2017 inkluderer mannskapskostnadene flere arbeidskraftskostnadskomponenter enn før. Prismålingen inkluderer nå uregelmessige og faste tillegg, overtidsgodtgjørelse og feriepenger. Med reparasjon og vedlikehold menes ikke-aktiverte utgifter til reparasjon og vedlikehold. Administrative kostnader er rederiets kostnader som ikke er direkte knyttet fartøyet som for eksempel regnskapsføring. Resterende operasjonelle kostnader er samlet i gruppen øvrige kostnader.

Kapitalkostnader er kostnader ved bruk av realkapital. Ved binding av kapital i anleggsaktiva, realkapital, deles kostnadene i kapitalslit og rentekostnader. Kapitalslit er kostnader forbundet med slitasje eller verdireduksjon av anleggsaktiva. I regnskapssammenheng tilsvarer dette avskrivninger. Rentekostnadene er den kompensasjon som ytes mot at kapital er stilt til disposisjon. Den innskutte kapital, passiva, deles opp i gjeld og egenkapital. I kostnadsindeksen er ikke kompensasjon til egenkapital inkludert og kapitalkostnader i form av rentekostnader har da sin regnskapsmessige parallell i utgifter til betjening av lån.

Foretakenes kostnader er inndelt som følger:

  • Mannskapskostnader
  • Reparasjon og vedlikehold
  • Drivstoff
  • Administrative kostnader
  • Øvrige operasjonelle kostnader
  • Kapitalkostnader - kapitalslit
  • Kapitalkostnader - rentekostnad

Statistikken operer med følgende fartøysgrupper:

  • Ferger
  • Små hurtigbåter
  • Store hurtigbåter
  • Slep/havnebuksering
  • Andre fraktefartøy

Fra 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 publiserte SSB også en delindeks for cruise.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis statistikk med publisering 90 dager etter utløp av perioden.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken beskriver prisutviklingen for innsatsfaktorene i innenriks sjøtransport. I tillegg til en totalindeks for hele næringen er det presentert delindekser for 5 fartøystyper. Indeksen måler ikke endringer i produktivitet og fortjenestemargin hos rederiene.

Behovet for indeksen ble fremlagt på rådgivende utvalg for sjøtransport i 2008. Motivasjonen til SSB ligger i å øke mengden statistikker med høy aktualitet og slik bidra til økt kvalitetssikring hos andre økonomiske statistikker. Utviklingen av indeksen startet samme år, med andre kvartal 2009 som første periode med ordinær datafangst.

Statistikken ble utviklet i samarbeid med Statens Vegvesen og rederier, representert ved Rederienes Landsforening (i dag NHO Sjøfart). Endelig valg av metode er SSB ansvarlig for.

Utviklingsarbeidet ble finansiert av Statens vegvesen og Rederienes Landsforening.

Drift er finansiert av Samferdselsdepartementet.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av rederier og offentlige myndigheter for regulering av langsiktige kontrakter for sjøtransport.

Andre brukere er nasjonalregnskapet, foretak utenfor næringen som har behov for indeksering av kostnader i forbindelse med sjøtransport samt offentlige og private organisasjoner med behov for å analysere kostnadsutviklingen i næringen. SSB bruker statistikken i kvalitetssikring av driftsundersøkelsene for sjøfart og strukturstatistikken.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Lastebilkostnadsindeksen beskriver utviklingen i kostnadsnivået for lastebiltransport. Oppbygging av kostnadsindeks for innenriks sjøfart er bygget etter samme mal som denne.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Analyseenhetene består av foretak innen innenriks sjøfart. Til denne gruppen tilhører (etter standard for næringskode SN2007):

  • 50.102 Innenlandske kystruter med passasjerer
  • 50.109 Kysttrafikk med passasjerer ellers
  • 50.202 Innenriks sjøfart med gods
  • 50.203 Slepebåter

Næringen "50.204 Forsyningsskip og andre sjøtransporttjenester for offshore" er holdt utenfor.

Datakilder og utvalg

Mannskapskostnader er innhentet av seksjon for inntekt og lønn ved SSB. Data inngår i produksjonen av Arbeidskraftkostnadsindeksen (AKI) . Seksjon for inntekt og lønn produserer kvartalsvise indekser på næringsundergruppenivå nevnt i avsnitt om omfang.

Delindeksene for ferje, liten hurtigbåt og stor hurtigbåt følger mannskapskostnadsutviklingen i næring 50.102 - Innenlandske kystruter med passasjer. Delindeksen for andre fraktefartøy følger mannskapskostnadsutviklingen i næring 50.202 Innenriks sjøfart med gods. Fartøygruppen slepebåter følger mannskapskostnadsutviklingen i næring 50.203 Slepebåter.

Den aggregerte delindeks for mannskap som publiseres på ssb.no er et aritmetisk gjennomsnitt av utviklingen i de tre næringene.

Kostnader ved reparasjon og vedlikehold er fulgt ved å innhente fakturerte priser på arbeidskraft ved norske skipsverft. Data er innhentet i egen undersøkelse .

Priser på drivstoff er innhentet av seksjon for prisstatistikk. Prisene er hentet hos de største aktørene innen omsetning av marine drivstoff. Data inngår i produksjon av Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands . Fra 1. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 er prisene ekskl. avgifter på marine drivstoff. Fra 1. kvartal 2017 er prisene målt inkl. CO2- og svovelavgifter. Andre relevante avgifter på marint drivstoff, som f.eks NOx-avgiften, er ikke inkludert i drivstoffprisene. For mer informasjon om CO2- og svovelavgiften, se nettsidene til regjeringen.

Administrative kostnader er målt ved å følge utviklingen i arbeidskraftkostnader innen næringer som bedriver faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Også denne statistikken er utarbeidet av seksjon for inntekt og lønn. Se link under mannskapskostnader.

Øvrige operasjonelle kostnader er fra 2. kvartal 2009 - 4. kvartal 2016 fulgt ved å bruke konsumprisindeksen (KPI). Fra 1. kvartal 2017 følger delindeksen konsumprisindeksen uten energivarer (KPI-JE).

Kapitalkostnader i form av kapitalslit måles ved bruk av produsentprisutviklingen for varetypen investeringsvarer som publisert av seksjon for prisstatistikk i produsentprisindeksen.

kapitalkostnader i form av rentekostnader

For perioden 2. kvartal 2009 - 4 kvartal 2016 ble rentekostnader målt ved 3-mnd nominell NIBOR publisert av Norges Bank og endringer i prisnivå gitt av konsumprisindeksen (KPI). Dette ble ilagt et fast påslag på renta lik differansen mellom NIBOR og utlånsrenter til ikke-finansielle private foretak gitt av rentestatistikk fra SSB i årene 2006 og 2007.

For perioden 1. kvartal 2017 til 4. kvartal 2021 ble rentekostnader målt ved 3-mnd nominell NIBOR og endringer i prisnivå gitt av konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og ekskludert energivarer (KPI-JAE). Rentepåslaget ble målt på samme måte som tidligere, men ble oppdatert kvartalsvis.

Fra og med 1 kvartal 2022 er rentekostnader målt ved 3-mnd nominell NIBOR publisert av Norges Bank. Endring i prisnivå er ikke lenger en del av beregningen. Rentepåslaget måles på samme måte som tidligere. 

Vekting av kostnader 

For perioden 2. kvartal 2009 til 4. kvartal 2016 er vektene utarbeidet med utgangspunkt i Driftsundersøkelsen for nærsjø- og innenriksfart 2006 . Data har vært supplert og konsultert mot senere års driftsundersøkelser, årsregnskap og historiske kostnadsdata fra Statens vegvesen og diverse fylkeskommuner.

For perioden 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021 tar vektene utgangspunkt i næringsoppgaver supplert av skjemaundersøkelser til de største foretakene i næringa.

Fra og med 1 kvartal 2022 er vektene beregnet ved en prisjustering av vektene fra 1 kvartal 2017. En oversikt over gjeldende vekter og flere detaljer er gitt i  "datainnsamling, editering og beregninger".

Utvalget for indekser produsert ved SSB er beskrevet i detalj ved gjeldende statistikk. Se linker ovenfor. For noen kostnadsgrupper krevde kostnadsindeksen en spesialtilpasning.

For mannskapskostnader ble det ordinære utvalget i AKI utvidet i samtlige næringsundergrupper nevnt i avsnitt om omfang. Årsaken er at det opprinnelige utvalget i disse næringsundergruppene var trukket på bakgrunn av publisering på det høyere næringsnivået Samferdsel.

Utvalget av skipsverft som inngår i beregning av priser for reparasjon og vedlikehold består av rundt 26 norske verft som har næringskode (SN2007) 35.150 - Reparasjon og vedlikehold av skip og båter.

Også i utarbeiding av priser på drivstoff måtte utvalget utvides da opprinnelig utvalg var beregnet på en indeksproduksjon på det høyere varetypenivå Mineralolje og mineraloljeprodukter.

For administrative kostnader, kapitalkostnader og øvrige kostnader er utvalget i datakilden det samme som hos statistikkprodusent.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling foregår ved forsendelse fra statistikkprodusent (drivstoff og mannskap), direkte bruk av offentliggjorte tall (AKI, KPI, NIBOR, PPI, avgifter), samt papirskjema sent per post (reparasjon og vedlikehold)

Skjema brukt for reparasjon og vedlikehold er RA-0677 Avtalt eller kontraktsfestet timespris for reparasjon og vedlikehold av skip og sendes ut etter utgangen av hvert kvartal med frist for innsending 2 uker senere.

Kontroll av prisdata foregår ved sammenstilling. Store avvik mellom perioder blir bekreftet med statistikkprodusent for de internt genererte prismålinger og med oppgavegiver for skjemainnhentingen i reparasjon og vedlikehold.

Vektene for fordelingen av kostnader hos de ulike fartøystyper benyttet fra 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i driftsundersøkelsene fra 2006 og 2007 (Link til kilde i avsnittet "datakilder og utvalg"). Data herfra er brukt til å estimere operasjonelle kostnader for et representativt fartøy i fartøysgruppen. De operasjonelle kostnadene er supplert med modellbaserte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene er beregnet gjennom en modell som tar utgangspunkt i nypris på fartøy, levetid, restverdi og realrenter. Kapitalslit er fremkommet ved å anta lineære avskrivinger av nypris på fartøy. Et serielån med lånebeløp lik nypris minus restverdi, beregnet ved bruk av realrenter, gir gjennomsnittlig årlig rentekostnad. Restverdi er satt til 10 prosent. For avskrivning og lånefinansiering er tidshorisonten satt til 30 år.

Vektene for fartøystypene brukt fra og med 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Cruiseskip Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Drivstoff 17,3 16,5 19,0 10,5 19,3 15,0
Mannskap 43,0 38,2 47,5 18,8 35,8 46,2
Vedlikehold og reparasjon 9,4 8,3 7,0 7,0 11,0 8,7
Administrative kostnader 3,3 7,2 3,5 17,4 5,0 8,8
Øvrige operasjonelle kostnader 8,1 13,1 9,0 32,2 6,9 4,0
Kapitalslit 13,0 11,5 9,6 9,7 15,1 11,9
Rentekostnader 5,9 5,2 4,4 4,4 6,9 5,4
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Vekter for aggregering til totalindeks brukt fra 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 er basert på strukturstatistikk og driftsundersøkelsen nevnt i "datakilder og utvalg". Disse er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Cruiseskip Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Kostnadsfordeling 30,0 5,0 13,3 26,7 21,0 4,0

Vektene for fordelingen av kostnader hos de ulike fartøystyper benyttet fra 1. kvartal 2017 er utarbeidet med utgangspunkt i næringsoppgaver supplert av skjemabaserte undersøkelser til de største foretakene i næringa. Data herfra er brukt til å estimere operasjonelle kostnader for et representativt fartøy i fartøysgruppen. De operasjonelle kostnadene er supplert med modellbaserte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene er beregnet gjennom en modell som tar utgangspunkt i nypris på fartøy, levetid, restverdi og realrenter. Kapitalslit er fremkommet ved å anta lineære avskrivinger av nypris på fartøy. Et serielån med lånebeløp lik nypris minus restverdi, beregnet ved bruk av realrenter, gir gjennomsnittlig årlig rentekostnad.

Vektene for fartøystypene brukt fra 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021 er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Drivstoff 18,8 21,0  23,0  24,5  8,6
Mannskap 39,6 33,3  32,2  34,6  43,1
Vedlikehold og reparasjon 9,7 11,9  10,0  11,1  13,6
Administrative kostnader 5,5  3,8  7,3  4,9  10,8
Øvrige operasjonelle kostnader 10,3  13,5  12,3  8,7  1,7
Kapitalslit 11,3  12,5  10,9  11,3  13,1
Rentekostnader 4,9  3,9  4,2  4,8  9,0
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Fra 1. kvartal 2017 publiserer SSB også delindekser for alle fartøystyper uten en drivstoffkomponent. Det medfører at alle de andre kostnadsgruppene får en høyere vektandel enn i den ordinære kostnadsindeksen.

Vektene for fartøystypene uten drivstoffkomponent brukt fra 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021 er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Drivstoff - - - - -
Mannskap 48,8 42,2 41,9 45,9 47,2
Vedlikehold og reparasjon 12,0 15,1 12,9 14,7 14,9
Administrative kostnader 6,7 4,8 9,5 6,5 11,9
Øvrige operasjonelle kostnader 12,6 17,1 16,0 11,5 1,9
Kapitalslit 13,9 15,8 14,2 15,0 14,3
Rentekostnader 6,0 4,9 5,5 6,4 9,8
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Vekter for aggregering til totalindeks brukt fra 1. kvartal 2017 er basert på strukturstatistikk, og benyttes både i den ordinære kostnadsindeksen og i kostnadsindeksen uten drivstoffkomponent. Disse er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Kostnadsfordeling 41,0  4,2  7,2  38,4  9,2

 

Vektene for fartøystypene gjeldende fra 1 kvartal 2022 er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Drivstoff 23,5 24,6  27,6  29,6  10,4
Mannskap 38,3 32,5  31,0  32,3  43,1
Vedlikehold og reparasjon 9,2 11,5  9,5  10,3  13,7
Administrative kostnader 5,3  3,7  7,1  5,0  11,0
Øvrige operasjonelle kostnader 9,5  12,8  11,5  7,9  1,7
Kapitalslit 10,8  12,1  10,4  11,7  13,1
Rentekostnader 3,3  2,6  2,8  3,1  6,3
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

 

Vektene for fartøystypene uten drivstoffkomponent gjeldende fra 1 kvartal 2022 er:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Drivstoff - -  -  -  -
Mannskap 50,4 46,2  44,7  47,4  50,0
Vedlikehold og reparasjon 11,9 14,5  12,8  14,9  14,9
Administrative kostnader 6,9  4,7  9,4  6,6  12,0
Øvrige operasjonelle kostnader 12,5  16,1  15,4  11,4  1,8
Kapitalslit 14,0  15,2  13,9  15,1  14,3
Rentekostnader 4,3  3,3  3,8  4,5  6,9
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Vekter for aggregering til totalindeks brukt fra 1. kvartal 2022 er basert på strukturstatistikk, og benyttes både i den ordinære kostnadsindeksen og i kostnadsindeksen uten drivstoffkomponent. Dette er det samme grunlaget som for vektene brukt i perioden 1. kvartal 2017 til 4. kvart 2021:

  Ferger Små hurtigbåter Store hurtigbåter Andre fraktefartøy Slep og havnebuksering
Kostnadsfordeling 41,0  4,2  7,2  38,4  9,2

 

Indeksberegningen består av flere trinn:

  1. Fastsettelse av vekter
  2. Innhenting av priser
  3. Beregning av elementærindekser
  4. Aggregering på fartøy, kostnad eller totalindeks

Elementærindeksene beregnes som geometrisk gjennomsnitt av prisrelativene i kostnadsgruppen. Med 5 fartøysgrupper og 7 kostnadsgrupper har vi 35 elementærindekser. Aggregering til delindekser og totalindeks for næringen er foretatt etter Laspeyres metode.

Merk at aggregering av de publiserte delindeksene på kostnadsgrupper med det formål å lage en totalindeks på fartøy ikke vil gi det samme indekstall som er publisert for aktuelle fartøy. Dette henger sammen med metoden man anvender for kjeding av indeksen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ingen data kan tillegges et bestemt foretak. Det er to grunner til dette. Disse er:

  1. Vektene for kostnadsfordeling gjenspeiler et representativt fartøy
  2. Kapitalkostnadsvektene er modellbasert og er ikke lik de en finner i regnskap

Bruk av innsamlede data skjer i samsvar med krav i Statistikkloven.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Beregningen av kostnadsindeksen ble oppdatert med nye vekter fra og med 1. kvartal 2017. Indeksen skiftet da referansemåned til 4. kvartal 2016. Kjeding av indeksen ble utført ved at den gamle indeksserien ble revidert bakover i tid. Mer informasjon om dette finnes i dokumentasjonsnotatet 2018/9.

Indekstallene for 4. kvartal 2018 og 1. kvartal 2019 ble korrigert 20. september 2019. Korrigeringen skyldes feil i beregningene som oppstod i forbindelse med omlegging av internt produksjonssystem i SSB. Informasjon om hvilke delindekser som ble korrigert ligger i fotnoter under statistikkbanktabellene 11585 og 11586.

Indekstallene for 3. kvartal 2020 ble korrigert 24. mars 2021. Korrigeringen skyldes feil i beregningen av rentekostnader. Feilen resulterte i lavere indekstall for samtlige fartøygrupper i begge kostnadsindeksene. I kostnadsindeksen hvor drivstoffkostnader er inkludert fikk totalindeksen og alle fartøygrupper ved unntak av slep og havnebuksering en reduksjon i indekstallet på 0,2 etter rettingen trådte i kraft. Slep og havnebuksering hadde en nedgang på 0,4. I indeksen hvor drivstoff ikke er inkludert fikk totalindeksen og fartøytypen store hurtigbåter en reduksjon på 0,3 i indekstallet. Fartøytypene ferge, små hurtigbåter og andre fraktefartøy fikk en reduksjon på 0,2, mens slep og havnebuksering fikk en reduksjon på 0,5. Indekstallet for kostnadsgruppen kapital – rente gikk ned 3,5.

Beregningen av kostnadsindeksen ble oppdatert med nye vekter fra og med 1. kvartal 2022. Indeksen skiftet da referansemåned til 4. kvartal 2021. Gamle indeksverdier er revidert og tilpasset til den nye referansemåneden. Fra og med 1. kvartal 2022 vil indeksen kjedes mot referanseperioden i stedet for å kjedes med forrige kvartal slik som er gjort tidligere. Dette er mer korrekt ettersom man i teorien kun skal kjede indeksen dersom man oppdaterer vektgrunnlaget. Fra og med 1 kvartal 2022 vil ikke kostnadsgruppen for rentekostnader inneholde et inflasjonsledd. Indeksen bruker dermed nominell rente + utlånsmargin ved beregning av rentekostnader.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil må sees opp mot den forenkling som valg av fartøy- og kostnadsgrupper representerer.

Bearbeidingsfeil ansees som liten.

Ved partielt frafall eller ved andre feil, blir oppgavegiveren kontaktet.

Utvalget for beregning av kostnader for reparasjon og vedlikehold er trukket fra næringskode (Sn2007 33.150 - reparasjon og vedlikehold av skip). Utvalget er trukket med vekt på å dekke de største bedriftene der disse er dominerende. Varians beregnes ikke. Utvalget av bedrifter rulleres årlig ved å erstatte enheter som utgår. En kilde til skjevhet kan være at store enheter er overrepresentert i utvalget.

For utvalgsfeil i statistikk som brukes direkte henvises det til "Om Statistikken" for disse. Dette gjelder:

  • Mannskapskostnader - Arbeidskraftkostnadsindeksen
  • Drivstoff - Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
  • Administrative kostnader - Arbeidskraftkostnadsindeksen
  • Øvrige operasjonelle kostnader - Konsumprisindeksen
  • Kapitalslit - Produsentprisindeksen
  • Rentekostnader - Norges Bank og Konsumprisindeksen

Over tid vil det skje en endring i kostnadsstrukturen til foretak i sjøtransportnæringen. For å vekte prisendringer riktig i kostnadsindeksen bør vektgrunnlaget til enhver tid reflektere kostnadsbildet til fartøy i næringen. Vektene bør revideres med noen års mellomrom.

Revisjon

Ikke relevant