Økonomisk sosialhjelp, 2015

Veksten i økonomisk sosialhjelp fortsatte i 2015, men økningen var svakere enn året før. Antall sosialhjelpsmottakere økte med 1,5 prosent til 127 400, mens utgiftene økte med 3 prosent i faste priser til 5,9 milliarder. Selv om veksten må ses i sammenheng med det svekkede arbeidsmarkedet, ble utgiftsøkningen også påvirket av at 84 prosent av kommunene opererte med høyere veiledende stønadssatser i 2015 enn de gjorde året før.

Også i 2015 ser man en tendens til at noe flere mottakere hadde sosialhjelp som sin hovedinntekt, altså at tendensen til en ”tyngre” sosialhjelpsbefolkning forsterker seg noe. Især gjelder dette blant forsørgere og blant par uten barn, og i 2015 var det 62 700 barn i familier hvor minst en av forsørgerne mottok sosialhjelp. Innslaget av heltidsarbeidende går fortsatt ned, især blant mottakere som forsørger barn, mens andelen deltidsarbeidende øker. At gjennomsnittsmottakeren blir mer hjelpetrengende gjenspeiles også i at utbetalt beløp per mottaker øker.

Bare i Østfold og Vest-Agder gikk sosialhjelphyppigheten ned i 2015,mens den i de øvrige fylkene var enten uendret eller litt økende. Sterkest var økningen i Vestfold og Rogaland. I sistnevnte fylke er det nærliggende å se tallene i sammenheng med omstilling i oljenæringen.

I én liten kommune var det ingen sosialhjelpsmottakere i 2015, i ti andre var tallet færre enn 10, mens Oslo nærmer seg 20 000 mottakere. Utviklingen fra året før er varierende, 57 prosent av kommunene hadde flere mottakere enn året før, og 43 prosent hadde færre eller like mange.

Tyngre for barnefamilier med sosialhjelp

Nesten 32 000 sosialhjelpsmottakere forsørget barn under 18 år i 2015. I disse familiene var det 62 700 barn under 18 år. Det gir et snitt på 1,97 barn per familie. 3200 av sosialhjelpsmottakerne hadde 4 barn eller mer. Disse familiene omfattet dermed nær 15 000 barn tilsammen. Av alle barn forsørget av sosialhjelp befant nesten halvparten seg i familier som mottok sosialhjelp i 6 måneder eller mer, og mer enn en av fire i familier med hjelp i 10 måneder eller mer. Dette innebærer at antall barn er noe høyere i de familiene som har langvarige sosialhjelpsmottak.

Av forsørgerne med sosialhjelp var 17 500 enslige og 14 500 par. Mens stønadstiden blant alle stønadsmottakere har ligget noenlunde konstant etter 2008 på 5,2 prosent, så har stønadstiden i begge gruppene forsørgere vært stigende. For de enslige forsørgerne har stønadstiden økt fra 4,8 til 5,3 måneder, og for par med barn fra 5,5 til 5,9 måneder.

Økningen i stønadstid bør ses i sammenheng med endringer i de to forsørgergruppenes inntektsforhold etter 2008. Blant par med barn er det blitt fire prosentpoeng færre med lønn som hovedinntekt, mens det her ikke er noen endring for sosialhjelpsmottakerne sett under ett. Blant enslige forsørgere er det bare blitt ett prosentpoeng færre som forsørger seg med arbeidsinntekt, men her har det på den annen side blitt tre prosentpoeng flere med sosialhjelp som sin hovedinntekt.

Fortsatt økende andel med sosialhjelp som hovedinntekt

Andelen sosialhjelpsmottakere som i hovedsak forsørger seg med arbeidsinntekt, ligger noenlunde stabilt på 10 prosent. Vi ser imidlertid at det blir relativt flere enslige mottakere med arbeidsinntekt over tid, og relativt færre forsørgere.

Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt var synkende i perioden 2006-2011, men økte i hvert av de tre følgende år med et halvt prosentpoeng. Også i 2015 ser vi en svakt økende tendens, og det er nå 41,3 prosent av mottakerne som har sosialhjelp som viktigste inntekt. I motsetning til hva vi så for arbeidsinntekt, er innslaget av helt enslige mottakere noe synkende blant de mest sosialhjelpsavhengige, mens det blir relativt flere forsørgere og par uten barn.

Par og enslige er også ulikt fordelt blant mottakere med introduksjons- og kvalifiseringsstønad som sin hovedinntekt. Mens det blant alle sosialhjelpsmottakere var 25 prosent par, utgjorde disse 55 prosent av dem med introduksjonsstønad som hovedinntekt og 31 prosent av dem med kvalifiseringsprogram. Fortsatt øker innslaget av personer som har introduksjonsstønad som sin hovedinntekt tydelig, med 18 prosent til over 7700 personer, mot en økning på 11 prosent året før.

Mer enn 50 000 innvandrere med sosialhjelp

Andelen innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne har vært stigende år for år, og passerte i 2015 40 prosent eller over 50 000 personer. I tillegg utgjorde norskfødte med innvandrerforeldre drøyt 1 prosent, og andelen med ikke oppgitt innvandringskategori (i hovedsak personer uten fødselsnummer eller såkalt D-nummer) 1 prosent. Tallene må ses i sammenheng med en økning i antall innvandrere på 4,4 prosent siste år, mot 0,9 prosent i totalbefolkningen.

Økonomisk sosialhjelp er definert som utgifter etter sosiallovens §§ 18 og 19. Parallelt med sosialhjelp utbetaler noen kommuner tilsvarende ytelser til flyktninger etter kommunalt reglement. Slike ytelser kommer ikke med i statistikken, og kommunene følger ulik praksis her. Det finnes til nå ingen samlet oversikt over omfanget av slike alternative ordninger.