13384_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverni/arkiv
13384
En institusjonsplass kostet 864 000
statistikk
1999-08-18T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
barneverni, Barnevernsinstitusjoner, barnevern, private institusjoner, offentlige institusjoner, driftsutgifter, institusjonsplasser, oppholdsdager, omsorgsplasseringer, akuttplasseringer, adferdsplasseringer, barnevernspersonell (for eksempel barnevernspedagoger, sosionomer, førskolelærere)Barne- og familievern, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Barnevernsinstitusjoner1998

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

En institusjonsplass kostet 864 000

Kostnadene for en plass i barnevernsinstitusjon varierer mye mellom de ulike institusjonstyper. Gjennomsnittet er 864 000 kroner. Akutt- og utredningsplassene er de dyreste, og kostet i gjennomsnitt vel 1,1 millioner kroner i 1998.

En plass i mødrehjem og barne- og ungdomshjem kostet til sammenligning henholdsvis 494 000 og 828 000 kroner per år. Ved utgangen av 1998 var det i alt registrert 174 barnevernsinstitusjoner med til sammen 1 536 plasser. Både antall ansatte per institusjonsplass og andel ufaglært personell økte siste år.

864 000 kroner per plass

Av de 174 institusjonene som var i bruk i 1998 mangler vi økonomiopplysninger fra seks. I beregningene av kostnader per plass inngår derfor bare 168 institusjoner med 1 490 plasser. Brutto driftsutgifter for disse var på nær 1,3 milliarder kroner. I 1998 kostet en plass i barnevernsinstitusjon i gjennomsnitt 864 000 per år. Kostnadene per institusjonsplass varierer mye. Mødrehjemsplassene var billigst, mens en plass i akutt- og utredningsinstitusjon var dyrest med 1 133 000 kroner per år.

Seks av ti er offentlige

Seks av ti barnevernsinstitusjoner, 61 prosent, eies og drives av det offentlige. Nær 90 prosent av disse har fylkeskommunene ansvar for. Den resterende delen av institusjonene, 39 prosent, eies av private, organisasjoner og stiftelser.

174 institusjoner

Det var i fjor registrert i alt 174 barnevernsinstitusjoner med til sammen 1 536 plasser. Disse fordelte seg på 21 barnehjem, 57 ungdomshjem, 23 kombinerte barne- og ungdomshjem, 13 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 13 bo- og arbeidskollektiv, 24 akutt- og utredningsinstitusjoner og 23 andre. Seks av ti barnevernsinstitusjoner (58 prosent) er i dag enten barne- eller ungdomshjem, det vil si institusjoner som representerer et botilbud til barn og unge som trenger det. Mange av disse disponerer akuttplasser i tillegg til de med langvarige plasseringer i barnevernet.

 Disponible barnevernsinstitusjonsplasser per 10 000 barn 0-17 år, etter fylke. 1997 og 1998

Oslo har best dekningsgrad

Et mål på dekningsgrad kan være å se antall plasser i forhold til antall barn under 18 år i de enkelte fylker. Plassene ved den enkelte institusjon er fordelt på de fylker som disponerte plassene på en gitt telledato.

For landet under ett var dekningsgraden i 1998 15 plasser per 10 000 barn under 18 år, mot 14 plasser i 1997. Oslo ligger fortsatt på topp med 31 plasser per 10 000 barn, men hadde til sammenligning 33 plasser per 10 000 barn i 1997. Deretter kommer Telemark med 19 plasser, tett fulgt av Østfold, Akershus og Finnmark som alle hadde 18 plasser per 10 000 barn. Dårligst dekning har Oppland og Sogn og Fjordane med syv plasser per 10 000 barn.

Flere ansatte

Det ble i alt utført 2 946 årsverk ved de 174 institusjonene i 1998. Dette er 2,0 årsverk per plass mot 1,8 året før. Barnevernspedagogene utgjør fortsatt den største gruppen av fagfolk med 28 prosent av årsverkene i 1998, en andel som økte med 2 prosentpoeng siste år. Men også andelen av ufaglært personell økte siste år fra 27 til 28 prosent.

Tabeller: