Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer

Publisert:

Par med barn og lav inntekt og enslige forsørgere er blant gruppene som har størst problemer med uforutsette utgifter og må avstå fra sosiale aktiviteter på grunn av dårlig økonomi. Det er også i disse gruppene flest ikke har råd til ferie.¹

Levekårsundersøkelsen 2018 viser at de fleste i Norge har tilgang til ulike materielle goder, råd til å være sosialt deltakende og de færreste har vanskeligheter med å betale løpende eller mer uforutsette utgifter.

Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere.

Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. Vi vil her se på forskjeller i levekårsutfordringer blant ulike barnefamilier. Er barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere mer utsatt for levekårsutfordringer enn barnefamilier generelt eller befolkningen generelt?

1 av 4 barnefamilier med lav inntekt mangler minst ett materielt gode

De aller fleste har råd til å holde boligen sin passe varm, og alle har råd til internett. Men ikke alle har råd til alle grunnleggende materielle goder.

20 prosent av par med barn og lav inntekt har ikke råd til å bytte ut utslitte møbler og 26 prosent mangler minst ett materielt gode. Tilsvarende gjelder dette henholdsvis 7 og 10 prosent av alle par med små barn (0–6 år). Dette er på samme nivå og lavere som for befolkningen som helhet. Blant par med større barn gjelder det enda færre; henholdsvis 3 og 6 prosent.

Figur 1. Materielle goder blant ulike barnefamilier. 2018

Alle Par med barn 0-6 år Par med barn 7-19 år Enslige forsørgere Par med barn og lav inntekt (1. kvintil)
Bor i en husholdning som ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler 7 7 3 19 20
Mangler minst en materiell gode 13 10 6 25 26

To av ti barnefamilier med lav inntekt har vanskeligheter med å få endene til å møtes

Det er færre som opplever at boutgiftene er svært tyngende, enn som har såkalt høy boutgiftsbelastning – det vil si at samlede boutgifter utgjør mer enn én firedel av husholdningens disponible inntekt. 20 prosent av befolkningen har høy boutgiftsbelastning, men kun 5 prosent opplever at husholdningens boutgifter er svært tyngende. Barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere har en trangere boligøkonomi enn barnefamilier generelt.

33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. Blant barnefamilier med små barn er andelen på nivå med befolkningen som helhet, og blant barnefamilier med større barn er andelen halvparten så stor (8 prosent).

Barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere har i større grad problemer med å få endene til å møtes og i mindre grad økonomisk likviditet til å klare en uforutsett utgift på 15 000 kroner, sammenlignet med befolkningen generelt. Barnefamilier samlet, særlig dem med større barn, har derimot en romsligere økonomi enn befolkningen som helhet.

19 prosent av barnefamilier med lav inntekt opplever at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Tilsvarende gjelder dette 16 prosent av enslige foreldre. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn for både barnefamilier med små barn og befolkningen som helhet.

Figur 2. Økonomisk romslighet blant ulike barnefamilier. 2018

Alle Par med barn 0-6 år Par med barn 7-19 år Enslige forsørgere Par med barn og lav inntekt (1. kvintil)
Bor i en husholdning som har vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes 6 6 4 16 19
Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift 19 17 14 42 46

Barnefamilier med større barn rapportere gjennomgående om en mer romslig økonomi enn befolkningen som helhet, foruten betjening av andre lån. 14 prosent av barnefamilier med større barn opplever at betjeningen av andre lån er noe eller svært tyngende, mot 11 prosent i befolkningen. For barnefamilier med små barn er andelen nesten dobbelt så stor som for befolkningen (21 prosent) og på nivå med enslige forsørgere.

To av ti enslige forsørgere har ikke råd til ferie

Enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt oppgir i større grad at de ikke kan være med på sosiale aktiviteter grunnet stram økonomi, sammenlignet med befolkningen.

Barnefamilier generelt, særlig barnefamilier med de største barna (7–19 år), opplever derimot i mindre grad å ikke kunne delta sosialt av økonomiske årsaker sammenlignet med befolkningen som helhet. Tre ganger så stor andel barnefamilier med lav inntekt som i befolkningen, og fire ganger så stor andel som for alle barnefamilier, har ikke råd til å delta regelmessig på fritidsaktiviteter.

Barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere opplever også i større grad enn barnefamilier generelt at de ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet i løpet av et år. 20 prosent av enslige forsørgere og 15 prosent av barnefamilier med lav inntekt har ikke råd til en ukes ferie. Tilsvarende gjelder dette 3-4 prosent av barnefamilier i alt.

For alle de fire kartlagte indikatorene for sosial deltakelse er barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere i større grad utsatt sammenlignet med befolkningen som helhet, samtidig som alle par med barn er mindre utsatt. En av fire aleneforeldre og barnefamilier med lav inntekt mangler minst en av de fire kartlagte sosiale godene, mot en av ti i befolkningen.

Figur 3. Andel som mangler minst en sosial gode, blant ulike barnefamilier. 2018

Alle Par med barn 0-6 år Par med barn 7-19 år Par med barn og lav inntekt (1. kvintil) Enslige forsørgere
Mangler minst en sosial gode 9 8 6 26 24

Fattigdomsproblemer – som del av europeisk statistikk

Eurostat publiserer årlig indikatorer over inntekt, sosial inkludering og levekår for de 28 EU-landene, samt Island, Norge, Sveits og Tyrkia. Hovedkilden til indikatorene er data samlet inn i forbindelse med EU-Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). Statistikken Fattigdomsproblemer ble publisert for første gang av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2018 med data fra 2017. Fra og med 2018 vil SSB publisere offisiell statistikk på utvalgte indikatorer fra EU-SILC i statistikken om fattigdomsproblemer. Flere av indikatorene SSB publiserer i statistikken Fattigdomsproblemer, publiseres også av Eurostat. Her kan man finne tall for de 28 EU-landene, samt Island, Norge, Sveits og Tyrkia. SSB leverer mikrodata til Eurostat. Det kan derfor være små avvik mellom tallene Eurostat publiserer og tallene SSB publiserer.

¹ Tall i statistikkbanken ble revidert 16. august 2022 pga endring i vektene.

Kontakt