Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Prisnivå på varer og tjenester
Emne: Priser og prisindekser
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for prisstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Kjøpekraftsparitet
Kjøpekraftspariteter er prisnivåindikatorer som uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt, relativt til prisnivået i ett eller flere andre land. En kjøpekraftsparitet mellom to land, A og B, uttrykker hvor mange enheter av land Bs valuta man vil trenge i land B for å opprettholde kjøpekraften av en enhet av land As valuta i land A. Hvis et gitt produkt koster 100 norske kroner i Norge og 10 euro i Tyskland, er kjøpekraftspariteten mellom de to landene, for dette produktet, lik 10/100=0,10 med Norge som basis, eller 100/10=10 med Tyskland som basis. Dette betyr at vi trenger 0,10 euro i Tyskland for å opprettholde kjøpekraften av en krone i Norge, eller 10 kroner i Norge for å opprettholde kjøpekraften av 1 euro i Tyskland. Kjøpekraftspariteter kan beregnes for enkeltprodukter eller for aggregater, som for eksempel bruttonasjonalprodukt eller personlig konsum. Ved beregning av kjøpekraftspariteter for aggregater vektes paritetene med utgiftsandeler fra nasjonalregnskapet.
En kjøpekraftsparitet kan tolkes som kursen på den beregningstekniske valutaen kjøpekraftsstandard (PPS), se nedenfor.
Prisnivåjustering
Med prisnivåjustering forstås i vår sammenheng omregning av verditall (for eksempel BNP i nasjonal valuta) for to eller flere land til et felles prisnivå og en felles, beregningsteknisk valuta (kjøpekraftsstandard) ved hjelp av kjøpekraftspariteter.
Kjøpekraftsstandard (PPS)
Kjøpekraftsstandard ("purchasing power standard", PPS) er betegnelsen på den beregningstekniske valuta som ulike lands verditall, omregnet til en felles valuta og et felles prisnivå ved hjelp av kjøpekraftspariteter, er uttrykt i. Publiserte tall uttrykt i PPS er sammenliknbare volumtall fordi priskomponenten i hvert enkelt lands verditall er den samme for alle land (verdi = pris x mengde).
Begrepet kjøpekraftsstandard brukes bare av Eurostat, ikke av OECD eller Verdensbanken. De sistnevnte bruker i stedet betegnelsen ”internasjonal dollar” på den beregningstekniske valutaen som de prisnivåjusterte tallene er benevnt i.
Relativt prisnivå og prisnivåindeks
Med relativt prisnivå forstås prisnivået i et land relativt til prisnivået i ett eller flere andre land på et gitt tidspunkt. Relativt prisnivå uttrykkes som oftest ved hjelp av prisnivåindekser. Disse fremkommer gjennom å dividere kjøpekraftspariteten med nominell valutakurs, og deretter multiplisere med 100.
Pris
Deltakerlandene er pålagt å rapportere priser for konsumvarer- og tjenester, investeringsvarer og investeringer i bygg og anlegg, samt for offentlige tjenester.
Konsumvarer- og tjenester: Det rapporteres pris til forbruker for et utvalg konsumprodukter. Prisene er inklusive merverdiavgift, eventuelle subsidier, og ikke-refunderbare avgifter. Fra og med 2016 inkluderes eventuelle tilbudspriser på lik linje med normalpriser i prismaterialet for undersøkelsen. Unntaket er spesielle rabatter som ikke er tilgjengelige for alle konsumenter. Disse inkluderes i hovedsak ikke.
For boligtjenester tas det utgangspunkt i Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Prisen på selveiernes boligkonsum estimeres også på basis av denne ut fra prinsippet om leieekvivalens.
Offentlige tjenester som konsumeres av private husholdninger mangler markedspriser. Dette gjelder utdannings- og sykehustjenester, og prissammenlikninger for disse organiseres i egne undersøkelser. For utdanning estimerer Eurostat en enhetspris per elev eller student på basis av eksisterende utdanningsstatistikk. For sykehustjenester estimeres det kvasi-priser for et utvalg spesifiserte tjenester som for eksempel hjerteoperasjon, prostataoperasjon og keisersnittoperasjon.
Vekter og andre data
De enkelte produktene som prises innenfor rammen av kjøpekraftsundersøkelsen, aggregeres opp til stadig mer omfattende konsumgrupper. Fra det laveste aggregeringsnivået ("basisgruppenivå") og oppover vektes konsumgruppene med utgiftsandeler fra det enkelte lands nasjonalregnskap.
Deltakerlandene i kjøpekraftsundersøkelsen må altså rapportere både et prismateriale, justeringer av prisene til års- og landsgjennomsnitt, utgiftsandeler fra nasjonalregnskap (vekter), valutakurs, befolkningstall (årsgjennomsnitt), samt tall for BNP og dets underaggregater.
Sammenliknbarhet, representativitet og likerepresentativitet
Disse begrepene må ses i sammenheng. På den ene siden er det av sentral betydning at de varer og tjenester som sammenliknes på tvers av landegrensene, virkelig er sammenliknbare med hensyn til tekniske spesifikasjoner. Samtidig må varekurven være representativ for forbruksmønsteret i det enkelte land. Det vil ofte være nødvendig å foreta en avveining mellom sammenliknbarhet og representativitet: Internasjonale merkevarer kan for eksempel ofte være identiske på tvers av landegrensene og dermed i høy grad sammenliknbare, men samtidig lite representative for forbruksmønsteret.
Med likerepresentativitet menes at det må tilstrebes at varekurven som prises i størst mulig grad er like representativ for alle deltakerlandene. I motsatt fall vil man kunne få skjevhet i resultatene, fordi en representativ varekurv kan antas å ha et lavere prisnivå enn en ikke-representativ.
ESA2010
Det europeiske nasjonalregnskapssystem ESA2010 (European System of National and Regional Accounts) er den internasjonale standarden som gjelder for utarbeidelse av nasjonalregnskapet i EØS-landene. I forbindelse med kjøpekraftsundersøkelsen legger ESA2010 rammen for klassifiseringen av konsum og investeringer.
Basisgruppe
En basisgruppe er betegnelsen på det laveste aggregeringsnivået i kjøpekraftsundersøkelsen. Under basisgruppenivået finner vi de konkrete produktene som inngår i produktutvalget. aggregeringen tilknyttes prismaterialet for de forskjellige basisgruppene vekter fra nasjonalregnskapet.
Transitivitet og multilateralitet
Den gjeldende beregningsmetoden justerer tallene slik at det skapes transitivitet i materialet. Transitivitet innebærer at en sammenlikning mellom to land kan foretas via et tredje land, med samme resultat som om sammenlikningen foretas direkte. Metoden resulterer i en matrise med multilaterale pariteter, noe som gjør at manglende prisdata fra ett eller flere land kan erstattes med beregnede størrelser. Multilateralitet innebærer også at enhver endring i datamaterialet for ett land vil ha innvirkning på resultatet for samtlige.
Analytiske kategorier
Analytiske kategorier er betegnelsen for de aggregatene det publiseres resultater for, som for eksempel personlig konsum, klær og skotøy, eller investeringer i bygg og anlegg. For konsumet følger de analytiske kategoriene i hovedsak nasjonalregnskapskonseptet ”personlig konsum”. I tillegg til varer og tjenester som kjøpes og betales av husholdningene, inkluderer personlig konsum offentlige tjenester som konsumeres individuelt (for eksempel helse- og utdanningstjenester), samt tjenester fra frivillige organisasjoner.
-
Standard klassifikasjoner
-
Kjøpekraftsundersøkelsen følger klassifiseringen av bruttonasjonalproduktets anvendelse i henhold til ESA2010. Det er utarbeidet en detaljert klassifisering basert på følgende hovedklassifiseringer:
*European Classification of Individual Consumption According to Purpose ( ECOICOP ).
*Classification of the Purposes of Non-Profit Institutions Serving Households ( COPNI ).
*Classification of the Functions of Government ( COFOG ).
*Statistical Classification of Products by Activity (CPA).
Statistikken publiseres nå som Sammenlikning av prisnivå i Europa.