Holdninger til norsk u-hjelp, 1999

Siden undersøkelsene startet i 1972 har det vært en stabil (og svakt stigende) oppslutning om å gi hjelp til utviklingsland. Oppslutningen er sterkest blant kvinner, yngre, høyt utdannede og personer som bor i byer og tettbygde strøk.

- Vi har råd

71 prosent av befolkningen mener at Norge, som et rikt land, har råd til å gi u-hjelp i stedet for å bruke pengene i Norge. Dette er en økning på 10 prosent fra forrige undersøkelse, gjennomført i 1996. Halvparten av befolkningen mener at beløpet som bevilges til u-hjelp er passe stort, mens 30 prosent synes bevilgningene burde vært mindre. 11 prosent mener beløpet burde vært større. Bare 3 prosent mener bevilgningene burde sløyfes helt. På 1990-tallet har folks oppfatninger om dette spørsmålet vært relativt stabilt. 88 prosent av befolkningen støtter også Norges hjelp til Øst-Europa. Dette er en økning på 6 prosent fra 1996.

Svartmaling i media?

Synet på hvordan media presenterer utviklingslandene, har endret seg i 1990-årene. I 1993 mente 30 prosent at mediene ga et for positivt bilde av situasjonen i utviklingsland, mens 7 prosent mente bildet var for negativt. I dag er det flere - hele 33 prosent - som mener media gir et for negativt bilde, mens bare 10 prosent mener bildet er for positivt. I underkant av halvparten mener at media stort sett gir et riktig bilde av situasjonen i utviklingsland, og at NRK gir det mest korrekte bildet.

Sterkest støtte til nødhjelp

Det er en sterkere støtte til nødhjelp enn til langsiktig bistand. 58 prosent mener at beløpet til nødhjelp er passe stort, mens 48 prosent mener det samme om bidraget til langsiktig bistand. Og mens vurderingen av nødhjelpsaksjonene er svært positiv, er det en mer negativ vurdering av de langsiktige bistandsprosjektene.

Vil ha betingelser

Det er solid støtte for å stille betingelser til mottakerlandet ved tildeling av utviklingshjelp. 94 prosent mener dette er riktig. Respekt for menneskerettighetene nevnes av flest som en viktig betingelse. 86 prosent mener at krig og konflikter er de viktigste årsakene til at det er vanskelig å skape økonomisk vekst i utviklingslandene. 76 prosent mener korrupsjon er en viktig årsak, mens 52 prosent nevner brudd på menneskerettighetene som en viktig grunn.

Liten kunnskap

Røde Kors er mest kjent av de norske bistandsorganisasjonene. Dernest kommer Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, NORAD og Norsk Folkehjelp.

Kunnskapen om den statlige norske u-hjelpen er generelt lav. 55 prosent svarer at de ikke vet hva som er Norges hovedsamarbeidsland. Og 68 prosent tror NORAD driver egne utviklingsprosjekt, mens bare 20 prosent svarer riktig, at de først og fremst gir finansiell støtte til prosjekter som er drevet av andre.

Tabeller:

• Tabell 1 Andel som mener utviklingshjelpen burde vært større, mindre, sløyfet helt eller er passe. 1972-1999. Prosent
• Tabell 2 Ulike befolkningsgruppers holdning til Norges utviklingshjelp og vurdering av størrelsen på beløpet som går til den offentlige utviklingshjelpen. 1999. Prosent
• Tabell 3 Ulike befolkningsgruppers syn på Norges bidrag til nødhjelp og langsiktig bistad. 1999. Prosent
• Tabell 4 Andel som angir ulike organisasjoner som driver med utviklingshjelp. 1999. Prosent