54579
/offentlig-sektor/statistikker/stafo_statres/aar
54579
Utgifter på 185 000 kroner per innbygger
statistikk
2011-07-01T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
stafo_statres, Statlige virksomheter, utgifter (opphørt), statens utgifter, statlige virksomheter, departementer, sysselsatte, årsverk, egenproduksjon, lønnskostnader, overføringerOffentlig forvaltning , Statlige finanser, Offentlig sektor
false

Statlige virksomheter, utgifter (opphørt)2010

Statistikken omhandler sektoren statsforvaltningen, som er virksomheter kontrollert og finansiert av statlige myndigheter.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Utgifter på 185 000 kroner per innbygger

Statsforvaltningen brukte totalt 907 milliarder kroner i 2010. Dette tilsvarer 185 000 kroner per innbygger.

De totale utgiftene per innbygger fordelte seg slik på statsforvaltningens hovedområder for tjenesteproduksjon:

  • Helse og sosiale tjenester: 101 000 kroner
  • Finansforvaltning, utenrikstjeneste og administrasjon: 43 000 kroner
  • Kunnskap, kultur, kirke og miljøvern: 15 000 kroner
  • Samferdsel og næringsøkonomi: 14 000 kroner
  • Forsvar, offentlig orden og trygghet: 12 000 kroner

Overføringer av penger til andre sektorer utgjorde hele 640 milliarder kroner. Dette innebærer at mer enn 70 prosent av statsforvaltningens utgifter var pengeoverføringer. Ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten (statlig del av NAV) sto for 53 prosent av overføringene. Tilskudd til kommunene fra Kommunal- og regionaldepartementet utgjorde 14 prosent, mens bistandsmidler med videre til utlandet fra Utenriksdepartementet tilsvarte 4 prosent av overføringene.

Helseforetakene dominerer driften av statsforvaltningen

Utgiftene innenfor statsforvaltningens egen drift, i statistikken benevnt som egenproduksjon, var på 238 milliarder kroner i 2010. Her var utgiftene klart størst innenfor helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) med 36 prosent av staten samlet. Både lærestedene innenfor høyere utdanning, det vil si universiteter og høgskoler , og Forsvaret sto for 12 prosent hver av utgiftene til egenproduksjon.

Investeringsutgiftene var 33 milliarder kroner i 2010. Dette utgjorde 4 prosent av totale utgifter i staten. Statens vegvesen , Forsvaret, Helseforetakene og Jernbaneverket sto til sammen for 85 prosent av investeringene. Det er kun investeringer i realkapital (eiendom, bygninger, utstyr med videre) som omfattes av statistikken.

Lav utgiftsvekst i 2010

De totale utgiftene økte med 31 milliarder kroner fra 2009 til 2010. Økningen tilsvarer 3 prosent. Overføringene økte med 35 milliarder kroner. Utgiftene til egenproduksjon var om lag på samme nivå som i 2009, mens investeringsnivået var 4 milliarder kroner lavere i 2010 enn året før.

Utviklingen i utgiftene til egenproduksjon fra 2009 til 2010 avviker i utgangspunktet fra tilsvarende utvikling tidligere år. Dette skyldes i hovedsak at utgiftene til egenproduksjon innen helseforetakene i 2010 er preget av en regnskapsmessig justering på grunn av pensjonsreformen . Også endringene på vegområdet, der ansvaret for en stor andel av riksveiene ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra og med januar 2010, bidro til at den årlige endringen i statsforvaltningens utgifter til egenproduksjon var annerledes enn for tidligere år. Hvis man ser bort fra disse forholdene, viser det seg at den årlige økningen i utgiftene til egenproduksjon var marginalt lavere enn tilsvarende årlige økninger i perioden 2006-2009.

Endringene i ansvarsfordelingen innenfor vegområdet bidro ellers til at Statens vegvesen også hadde en nedgang i investeringsnivået. Nivået ble redusert med 5 milliarder kroner fra 2009 til 2010. Hvis man ser bort fra dette, har statsforvaltningen en liten økning i investeringsnivået fra 2009 til 2010.

Flere årsverk

Det var 279 400 ansettelsesforhold i statsforvaltningen i november 2010. Av dette var 96 prosent hovedarbeidsforhold.

Når vi tar hensyn til at ikke alle i staten arbeidet heltid, og at en del hadde lenger fravær, svarer tallet på ansatte til 223 600 avtalte årsverk. Dette innebærer en økning på 2 300 årsverk fra 2009. Ansatte i helseforetakene utgjør den klart største gruppen med 38 prosent av årsverkene.

Få innvandrere

Av sysselsatte i hovedarbeidsforhold i statsforvaltningen var andelen innvandrere 8 prosent i 2010. Til sammenlikning var innvandrerandelen 12 prosent i privat sektor. Forskjellen mellom statsforvaltningen og privat sektor i innvandrerandel ble større i 2010. Andelen i statsforvaltningen økte riktignok med 0,3 prosentpoeng, men i privat sektor var økningen langt større: 1 prosentpoeng fra 2009 til 2010.

Over halvparten var kvinner

Andelen kvinner blant sysselsatte i statsforvaltningen var 59 prosent både i 2009 og 2010. Til sammenlikning var kvinneandelen 79 prosent innenfor kommunal forvaltning, 57 prosent i fylkeskommunal forvaltning og 37 prosent i privat sektor i 2010.

Flest i Oslo

24 prosent av de sysselsatte i statsforvaltningen hadde Oslo som sitt arbeidsstedsfylke i 2010. Innenfor kommuneforvaltningen (kommuner og fylkeskommuner) var det til sammenlikning kun 9 prosent som hadde Oslo som arbeidssted. Blant de som arbeidet i offentlig forvaltning, det vil si statsforvaltningen eller kommuneforvaltningen, hadde 14 prosent Oslo som arbeidssted. Dette er lavere enn for sysselsatte i privat sektor, hvor 18 prosent hadde arbeidssted i Oslo.

Ser man andelen sysselsatte i statsforvaltningen i forhold til alle sysselsatte i hvert fylke, var det imidlertid Troms som hadde høyest andel med 18 prosent. Oslo kom som nummer to med 15 prosent. Rogaland hadde lavest andel statsansatte med 7 prosent.

Populasjon i sysselsettingstallene

Årsverks- og sysselsettingstallene omfatter sysselsatte 15 år eller eldre med arbeidssted i Norge.