21185_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/arkiv
21185
Høye investeringer i fylkeskommunene
statistikk
2008-07-01T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Fylkeskommuneregnskap, 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høye investeringer i fylkeskommunene

Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet utgjorde i 2007 om lag 1,6 milliarder kroner, eller 4 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatene viser en sunn økonomi i fylkeskommunene. Investeringsnivået øker fortsatt.

Netto driftsresultat. Fylkeskommuner, reviderte tall 2004-2007 . Millioner kroner

Reviderte tall for 2007 viser at samlet brutto driftsresultat i fjor var på om lag 620 millioner kroner eller 1,5 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er mer enn en halvering siden 2006. Nedgangen skyldes i hovedsak at driftsutgiftene har økt mer enn hva driftsinntektene har gjort.

Netto driftsresultat for fylkeskommunene sett under ett utgjorde vel 1,6 milliarder kroner i 2007, en nedgang på snaut 460 millioner kroner fra året før. Fylkeskommunene var i 2007 tilbake på 2005-nivå med et netto driftsresultat på 4,0 prosent av driftsinntektene, en nedgang fra 5,3 prosent i 2006. Tross nedgangen har fylkeskommunene fortsatt godt økonomisk handlingsrom.

Skatteinntjening står for den høyeste andelen av inntektene i fylkeskommunene, med om lag 40 prosent av brutto driftsinntekter. Fra 2006 til 2007 har rammeoverføringene økt med 2 prosent, samtidig som skatteinntjeningen har gått noe ned. Videregående opplæring og samferdsel er de største fylkeskommunale oppgavene og utgjør til sammen mer enn 70 prosent av de totale brutto driftsutgiftene.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat er kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn økonomi.

Stigende investeringsnivå

Siden 2004 har investeringsnivået vært sterkt stigende, og investeringene økte også fra 2006 til 2007. Brutto investeringsutgifter var på drøyt 4,9 milliarder kroner i 2007, noe som tilsvarer en økning på i underkant av 21 prosent fra 2006 og en økning på nærmere 65 prosent fra 2004. Investeringsregnskapets inntekter, som består av tilskudd, refusjon og salg av realkapital, har blitt redusert med 25 millioner fra 2006 til 2007.

Underskuddet før lån og avsetninger har økt betydelig. Økningen er på drøyt 1,2 milliarder kroner, og underskuddet er 1,7 milliarder kroner i 2007. Dette kan skyldes den store økningen i investeringsnivået. Bruk av lån har økt med nesten 13 prosent samtidig som vesentlig mindre er avsatt til fond.

Brutto investeringsutgifter. Fylkeskommuner, reviderte tall 2004-2007. Millioner kroner

Fylkeskonsern

De fylkeskommunale særbedriftenes andel av fylkeskommunenes driftsinntekter var på 1,8 prosent, noe som tilsvarer 740 millioner kroner. Fylkeskonsernene hadde i 2007 et brutto driftsresultat på 0,6 milliarder kroner, mot 1,3 milliarder kroner i 2006. Særbedriftenes andel av fylkeskonsernets brutto driftsresultat var i 2007 17 millioner kroner, mot 62 millioner kroner i 2006.

Netto driftsresultat for fylkeskonsernene i 2007 var i overkant av 1,6 milliarder kroner, en nedgang på vel 500 millioner kroner fra året før. Særbedriftenes andel av fylkeskonsernets netto driftsresultat var 31 millioner kroner i 2007, mot 70 millioner kroner i 2006. Andelen av fylkeskonsernets nettodriftsresultat som kommer fra særbedriftenes regnskaper er ikke mer enn 1,8 prosent.

Brutto investeringsutgifter har økt med i overkant av 850 millioner kroner fra 2006, og er nå om lag 5 milliarder kroner. Fylkeskonsern hadde et samlet underskudd før lån og avsetninger på vel 1,7 milliarder kroner.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehusene), det vil si all virksomhet vedrørende somatikk, psykiatri og ambulansetjeneste. 1.januar 2004 overtok staten barneverns- og familievernstjenesten og rusinstitusjonene.

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Regnskapene fra interkommunale selskaper blir fordelt etter eierandelen. Elimineringen av interntransaksjonene mellom eierkommune og særbedrifter gjennomføres i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det. Konserntallene for 2007 inneholder data for 13 fylkeskommunale særbedrifter. 27 særbedrifter skulle ha rapportert regnskap, svarprosenten er dermed 48. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte fylkeskommune henvises til våre nettsider www.ssb.no/kostra .

Tabeller: