53775_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/aar-forelopige
53775
Store statlige tilskudd til samferdsel
statistikk
2011-03-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Fylkeskommuneregnskap2010, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Store statlige tilskudd til samferdsel

Foreløpige tall for fylkeskommunene viser et samlet netto driftsresultat på om lag 5 milliarder kroner i 2010, eller 8,3 prosent av de samlede driftsinntektene. Dette er en markant økning i forhold til i 2009.

Fylkeskommunenes netto driftsresultat økte fra om lag 2,2 milliarder i 2009 til 5 milliarder i 2010, en økning på hele 3,8 prosentpoeng.

Brutto driftsinntekter for fylkeskommunene utgjorde i 2010 57,4 milliarder kroner, mot 48,5 milliarder i 2009. Dette er en økning på nær 9 milliarder kroner. Brutto driftsutgifter var på 53,5 milliarder kroner i 2010, mot 47,4 milliarder året før, en økning på 6,1 milliarder kroner. Dette resulterte i et brutto driftsresultat på omtrent 3,9 milliarder kroner i 2010. Dette utgjorde 6,7 prosent av driftsinntektene, og var en økning på i overkant av 2,7 milliarder kroner fra 2009 til 2010.

Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått overført et langt større ansvar for riksveinettet fra staten. Den store økningen i både brutto- og netto driftsresultat er knyttet til tilførsel av midler i form av rammetilskudd og økte utgifter både til driftsoppgaver og investeringer.

Brutto og netto driftsresultat. Fylkeskommuner, foreløpige tall 2010 og reviderte tall 2007-2009. Millioner kroner

Rammetilskuddets andel av inntektene øker

Rammetilskuddet sto i 2010 for størstedelen av inntektene i fylkeskommunene. I 2010 utgjorde tilskuddet 43,7 prosent av brutto driftsinntekter, eller om lag 25 milliarder kroner. Rammetilskuddets andel av driftsinntektene har økt fra 36,6 prosent i 2009 til 43,7 prosent i 2010, en økning på om lag 7,3 milliarder kroner. Økningen er i hovedsak knyttet til forvaltningsreformen.

Skatteinntektene utgjorde om lag 33,3 prosent av brutto driftsinntektene, eller om lag 19 milliarder kroner i 2010, en økning på om lag 1,3 milliarder kroner fra 2009.

Høyere driftsutgifter til samferdsel

Fylkeskommunenes driftsutgifter til samferdsel har økt betydelig, fra 19,9 prosent i 2009 til 26,1 prosent i 2010. Forvaltningsreformen er en forklaringsfaktor også her. Driftsutgiftene til næringsområdet har også opplevd en liten oppgang, mens utgiftene til de andre tjenesteområdene har gått noe ned i forhold til tidligere år.

11 milliarder i investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter utgjorde i alt 11,1 milliarder kroner i 2010, mot 6,6 milliarder kroner året før, en økning på om lag 69 prosent. Økningen er relatert til store investeringer i samferdselssektoren.

På grunn av forvaltningsreformen kom det store finansieringsbidrag til investeringene fra driften, samt fra tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Investeringsregnskapets inntekter utgjorde drøyt 3,3 milliarder kroner i 2010, mot 0,9 milliarder året før. Derved reduseres den lånefinansierte andelen av investeringene fra å være om lag 75 prosent i 2009 til å utgjøre bare om lag 40 prosent i 2010.

I 2010 var underskuddet før lån og avsetninger på i overkant av 1,5 milliarder kroner, en bedring fra 2009 på om lag 900 millioner kroner. Siden 2008 er underskuddet gått ned med nesten 1,3 milliarder kroner. Avsetning til fond lå på om lag samme nivå i 2010 som i 2009, og utgjorde i underkant av 1,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 40 millioner kroner, eller 2,8 prosent, fra 2009.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat:

Brutto driftsresultat viser kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for fylkeskommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

Tabeller: