Godt pensjonssystem for de fleste som går av senere

Avtalen om tjenestepensjon i offentlig sektor ble inngått 3. mars i år og gir et fleksibelt pensjonssystem for dem som er født i 1963 og senere. I rapporten Reform av offentlig tjenestepensjon har Statistisk sentralbyrå (SSB) analysert denne avtalen og satt den opp mot tre andre alternativer.

– Den såkalte levealdersjusteringen gjør at pensjonen blir mindre hvis forventet levealder for ditt årskull øker. Dette blir det imidlertid mulig å motvirke ved å pensjonere seg senere, sier forsker Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han forteller at dette i praksis betyr at de som har mulighet til å stå i arbeid utover 66 år, oppnår en god pensjon.

På den andre siden vil omleggingen av AFP gi lave ytelser ved tidlig avgang dersom levealderen fortsetter å øke, påpeker Stølen.

Godt system fra og med 1963-kullet

Et stort flertall av dem som tilhører fremtidige årskull av pensjonister, forventes å ha mulighet til å motvirke levealdersjusteringen ved å utsette pensjoneringen.

– Personer født fra og med 1963 kommer derfor godt ut av det sammenlignet med en videreføring av dagens system. I tråd med intensjonen i hele pensjonsreformen representerer avtalen fra 2018 likevel en betydelig innstramming av ytelsene til offentlig tjenestepensjon sammenlignet med en videreføring av systemet før 2011, påpeker Stølen.

Født i 1959–1962: Lavere pensjon enn kullene før og etter

Overgangsordningene mellom de ulike pensjonsavtalene er utformet slik at kullene født fra og med 1959 til og med 1962 får mindre i pensjon enn årskullene før og etter. For årskullene som er født til og med 1958, er innstrammingen i netto tjenestepensjon om lag som innstrammingene i folketrygden.

– Etter 1958-kullet blir imidlertid garantien på 66 prosent av sluttlønn hvis du går av når du er 67 år, gradvis faset ut. Men når vi kommer frem til 1963-kullet, omfattes dette av det nye systemet som gir mulighet til å motvirke levealdersjusteringen gjennom utsatt pensjonering og høyere opptjening, sier Stølen.

– Forskjellen mellom 1963-kullet og dem født i årene 1959–1962 blir dermed betydelig, påpeker Stølen.

Dessuten vil alle pensjonsrettigheter opptjent før 2020 for de som er født i 1963 og senere, bli oppregulert med gjennomsnittlig lønnsvekst.

– Kullene født før 1963 risikerer å få mindre i pensjon fordi mange eldre arbeidstakere vil tape på at pensjonen etter dagens system avhenger av lønnen man har når man går av. Årsaken til dette er at den individuelle lønnsveksten mot slutten av karrieren for mange er lavere enn gjennomsnittet, forteller Stølen.

Hvordan påvirker 2018-avtalen offentlige utgifter?

Effekten av avtalen fra 2018 for offentlige utgifter er vist i figur 3. Utgiftene blir lavere mellom 2025 og 2040 fordi omgjøringen av AFP til et livsvarig tillegg innebærer en utsettelse av utbetalingene.

– Noe høyere utgifter senere skyldes i første rekke større opptjening på grunn av utsatt pensjonering, sier Stølen.

Det går også fram at innstrammingen i offentlig tjenestepensjon relativt sett er sterkere enn for folketrygden.