10 billioner i fordringer

Publisert:

Ved utgangen av 1. kvartal 2017 er statsforvaltningens fordringer beregnet til 10 400 milliarder. Det er første gang statens finansielle eiendeler overstiger 10 billioner.

 

Statens fordringer er dominert av investeringene i utenlandske aksjer og obligasjoner gjennom Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Ved utgangen av 1. kvartal 2017 var Oljefondet verdsatt til om lag 8 000 milliarder kroner – noe som tilsvarte mer enn 80 prosent av statens totale finansformue. I tillegg til Oljefondet hadde staten over 200 milliarder i formue gjennom Statens pensjonsfond Norge.

Figur 1. Nettofordringer fordelt på objekt

Bankinnskudd mv Aksjer og kapitalinnskudd Obligasjoner, sertifikater og utlån
1. kv. 1997 19.6 27.4 -1.0
2. kv. 1997 18.7 29.2 2.0
3. kv. 1997 20.4 28.9 1.2
4. kv. 1997 17.3 28.6 6.2
1. kv. 1998 17.1 32.3 4.9
2. kv. 1998 17.3 34.2 4.9
3. kv. 1998 15.0 32.6 5.9
4. kv. 1998 13.7 35.6 8.2
1. kv. 1999 11.1 36.6 9.6
2. kv. 1999 12.2 36.6 8.9
3. kv. 1999 12.2 37.3 8.8
4. kv. 1999 14.4 38.2 8.4
1. kv. 2000 13.5 36.9 11.2
2. kv. 2000 13.6 37.1 12.3
3. kv. 2000 15.7 37.4 12.7
4. kv. 2000 19.0 40.4 11.3
1. kv. 2001 19.3 38.5 13.6
2. kv. 2001 18.3 47.8 19.3
3. kv. 2001 17.7 45.5 19.4
4. kv. 2001 15.8 50.1 21.3
1. kv. 2002 15.1 52.8 22.5
2. kv. 2002 13.8 47.7 24.1
3. kv. 2002 13.5 43.9 23.7
4. kv. 2002 13.5 45.5 22.7
1. kv. 2003 13.8 46.2 22.8
2. kv. 2003 13.4 52.8 25.5
3. kv. 2003 15.6 52.9 24.0
4. kv. 2003 16.3 56.7 23.3
1. kv. 2004 15.9 59.9 25.8
2. kv. 2004 16.5 59.1 27.6
3. kv. 2004 15.1 58.8 29.9
4. kv. 2004 14.7 58.6 31.1
1. kv. 2005 15.3 60.2 32.5
2. kv. 2005 15.1 63.5 34.6
3. kv. 2005 14.5 68.0 36.3
4. kv. 2005 16.6 69.1 36.6
1. kv. 2006 14.8 72.5 38.8
2. kv. 2006 15.9 68.7 39.0
3. kv. 2006 15.3 70.3 44.3
4. kv. 2006 17.4 75.1 42.8
1. kv. 2007 15.0 75.6 47.0
2. kv. 2007 16.6 80.0 46.8
3. kv. 2007 16.8 80.4 42.8
4. kv. 2007 16.3 82.5 41.0
1. kv. 2008 15.2 75.3 39.6
2. kv. 2008 16.8 80.0 35.5
3. kv. 2008 16.8 73.9 33.4
4. kv. 2008 13.0 70.9 40.3
1. kv. 2009 12.9 69.1 34.9
2. kv. 2009 12.4 88.0 36.3
3. kv. 2009 12.8 97.7 35.4
4. kv. 2009 14.0 105.1 35.3
1. kv. 2010 15.2 106.8 36.0
2. kv. 2010 16.5 101.0 38.9
3. kv. 2010 16.3 105.1 39.1
4. kv. 2010 14.3 110.8 39.0
1. kv. 2011 14.3 109.9 39.6
2. kv. 2011 15.3 105.2 40.7
3. kv. 2011 15.3 94.9 42.5
4. kv. 2011 13.2 104.6 42.3
1. kv. 2012 14.9 109.8 39.7
2. kv. 2012 15.8 105.3 42.6
3. kv. 2012 14.1 110.4 43.8
4. kv. 2012 15.3 111.8 41.9
1. kv. 2013 15.1 123.9 44.7
2. kv. 2013 14.9 127.1 47.0
3. kv. 2013 13.2 135.1 49.9
4. kv. 2013 12.8 139.6 55.1
1. kv. 2014 13.6 138.9 55.6
2. kv. 2014 13.7 148.0 60.7
3. kv. 2014 12.9 148.2 61.1
4. kv. 2014 13.8 166.6 68.9
1. kv. 2015 14.4 185.2 72.7
2. kv. 2015 13.6 183.0 71.1
3. kv. 2015 12.4 177.3 78.9
4. kv. 2015 13.1 191.7 79.9
1. kv. 2016 14.5 180.1 78.1
2. kv. 2016 15.0 182.8 79.6
3. kv. 2016 15.3 184.1 76.4
4. kv. 2016 15.1 198.1 75.7
1. kv. 2017 16.2 204.5 74.1

Store verdier i statlige selskaper

En betydelig del av statens formue er også knyttet til aksjer og kapitalinnskudd i selskaper som staten eier direkte. For eksempel SDØE, Statkraft, Statnett, NSB og Avinor, som alle er heleid av staten, i tillegg til børsnoterte selskaper som Statoil, Norsk Hydro, Telenor og DnB, der staten er en av flere eiere. Noe av statens formue består også av utlån til de statlige låneinstituttene. Disse låner deretter ut til spesielle grupper eller formål. Statens lånekasse og Husbanken er to eksempler på dette.

Figur 2. Netto fordringsendring i offentlig forvaltning. Sum siste fire kvartaler

Kursgevinster (nettoomvurderinger) Overskudd (nettofinansinvesteringer)
1. kv. 1997 2.1 6.7
2. kv. 1997 3.9 6.8
3. kv. 1997 4.0 7.7
4. kv. 1997 3.6 7.7
1. kv. 1998 4.4 7.4
2. kv. 1998 2.4 6.5
3. kv. 1998 -0.3 4.9
4. kv. 1998 2.0 4.4
1. kv. 1999 1.3 2.3
2. kv. 1999 0.7 2.0
3. kv. 1999 4.7 2.6
4. kv. 1999 3.6 4.6
1. kv. 2000 3.9 7.7
2. kv. 2000 3.5 10.4
3. kv. 2000 5.0 12.0
4. kv. 2000 5.5 14.1
1. kv. 2001 2.5 15.5
2. kv. 2001 11.7 17.7
3. kv. 2001 2.3 19.6
4. kv. 2001 3.7 15.3
1. kv. 2002 5.3 13.8
2. kv. 2002 -12.7 11.7
3. kv. 2002 -11.8 8.8
4. kv. 2002 -13.9 8.2
1. kv. 2003 -12.7 8.0
2. kv. 2003 2.7 5.4
3. kv. 2003 8.0 6.1
4. kv. 2003 11.6 6.0
1. kv. 2004 16.1 5.3
2. kv. 2004 8.0 9.0
3. kv. 2004 8.8 9.0
4. kv. 2004 5.3 11.6
1. kv. 2005 4.1 12.0
2. kv. 2005 9.2 11.2
3. kv. 2005 13.2 12.8
4. kv. 2005 14.9 13.8
1. kv. 2006 15.8 15.7
2. kv. 2006 6.5 17.1
3. kv. 2006 6.2 18.1
4. kv. 2006 7.9 17.6
1. kv. 2007 3.3 17.3
2. kv. 2007 9.3 18.0
3. kv. 2007 -0.6 17.4
4. kv. 2007 -5.0 17.2
1. kv. 2008 -16.0 18.5
2. kv. 2008 -15.9 18.6
3. kv. 2008 -19.2 19.0
4. kv. 2008 -20.5 18.6
1. kv. 2009 -21.1 16.4
2. kv. 2009 -10.0 15.1
3. kv. 2009 4.5 11.5
4. kv. 2009 11.0 10.2
1. kv. 2010 25.8 10.2
2. kv. 2010 9.7 9.8
3. kv. 2010 7.2 11.5
4. kv. 2010 8.2 11.0
1. kv. 2011 4.8 11.4
2. kv. 2011 2.8 12.1
3. kv. 2011 -8.0 12.4
4. kv. 2011 -5.1 13.0
1. kv. 2012 0.1 13.1
2. kv. 2012 1.4 13.8
3. kv. 2012 12.2 13.7
4. kv. 2012 4.2 14.0
1. kv. 2013 10.9 13.4
2. kv. 2013 16.8 12.4
3. kv. 2013 23.2 11.6
4. kv. 2013 32.9 11.5
1. kv. 2014 22.9 11.6
2. kv. 2014 31.6 10.7
3. kv. 2014 21.2 10.1
4. kv. 2014 37.6 8.8
1. kv. 2015 56.9 7.4
2. kv. 2015 38.4 6.4
3. kv. 2015 39.4 6.2
4. kv. 2015 27.5 5.9
1. kv. 2016 -8.0 5.9
2. kv. 2016 1.9 5.2
3. kv. 2016 -1.2 4.4
4. kv. 2016 0.7 3.0
1. kv. 2017 26.0 3.3

Tre ganger BNP

Økningen i statens finanseiendeler har bidratt til at nettofordringene, det vil si fordringer fratrukket gjeld, i offentlig forvaltning samlet ved utgangen av 1. kvartal 2017 var på nesten 9 400 milliarder kroner – en verdi som tilsvarer om lag tre ganger BNP. Økningen fra samme kvartal i fjor var på over 900 milliarder. Av dette kan 90 prosent tilskrives kursgevinster – mens resten skyldes overskuddet i inntektsregnskapet. Oljefondets verdi, målt i innenlandsk valuta, vil være sterkt påvirket av at den norske kronen styrker eller svekker seg målt mot valutaen i de landene fondet investerer i. Disse kurssvingningene kan være svært store fra kvartal til kvartal.

 

Faktaside

Kontakt

Vis alle kontakter ( 4 )