Kommunalt avløp - KOSTRA, 2009

Med mindre fornyelsen øker til et høyere nivå, vil dette nødvendigvis medføre økende aldring av spillvannsnettet i kommunene. Selv uten nylegging vil det ta over 200 år å fornye hele spillvannsnettet med den fornyelsestakten man har i dag.

Mest fornyingsarbeid i Oslo og Hordaland

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Nøkkeltallet ”andel fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene” jevner ut en del av disse variasjonene.

Kommuner som i perioden 2007-2009 fornyet mest, var Oslo (1,16 prosent), kommuner i Hordaland (1,13 prosent) og Vestfold (0,70 prosent). Kommunene som fornyet minst, ligger i Vest-Agder (0,30 prosent), Østfold (0,26 prosent) og Aust-Agder (0,14 prosent). Prosentvis fornyelse sier ikke nødvendigvis hvilket fylke som er ”flinkest i klassen”, men må ses i sammenheng med det faktiske behovet for fornyelse.

Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmassen og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av lekkasjer og tilstopninger. Lekkasjer kan også bidra til økte rensekostnader for avløpsrenseanlegg på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på spillvannsnettet.

Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett

Beregninger viser at det i 2009 totalt fantes omtrent 35 200 kilometer med kommunale spillvannsledninger her til lands, en lengde som tilsvarer 88 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, som utgjør 7 600 kilometer, og separate spillvannsledninger på til sammen 27 600 kilometer. Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Nordland har høyest andel fellessystem.

I tillegg til 35 200 kilometer med spillvannsnett kommer 13 800 kilometer¹ med separate overvannsledninger. Dette gir til sammen 49 000 kilometer¹ med kommunale avløpsledninger i Norge. Vi ser da bort fra private stikkledninger.

Halvparten av nettet er under 30 år

Rapporteringen viser at omkring 4,5 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 51 prosent ble lagt etter 1980. I tillegg har over 10 prosent av det totale spillvannsnettet ukjent alder. Trolig består denne andelen hovedsakelig av spillvannsnett av eldre dato. Fornyelsestakten er også høyest for ukjent-kategorien, med 1,8 prosent utskiftning i 2009. Til sammenlikning fornyet man samme år 0,39 prosent av spillvannsnettet lagt før 1940 og 0,21 prosent lagt i 1980 eller seinere.

En pumpestasjon hver fjerde kilometer

Pumpestasjoner benyttes i en del tilfeller hvor avløpsvannet ikke renner av seg selv til avløpsanlegget. Det er anslått et antall på 8 700 kommunalt eide pumpestasjoner i Norge, med en gjennomsnittlig tetthet på 0,25 pumpestasjoner per kilometer spillvannsledning.

Store variasjoner i kvaliteten på spillvannsnettet

Ifølge 2009-rapporteringen lå landsgjennomsnittet på 90 kloakkstopper per tusen kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette en nedgang på 7 prosent fra 2008.

Tallene for kloakkstopper kan ikke direkte knyttes til spillvannsnettets alder, men der er en tendens til at eldre spillvannsnett gir flere kloakkstopper. For kommuner med gjennomsnittlig spillvannsnettalder under 25 år var det 56 stopper per tusen kilometer, mens for kommuner der spillvannsnettet var 50 år eller mer i snitt, var det 94 kloakkstopper per tusen kilometer ledning.

84 prosent tilknyttet anlegg over 50 personekvivalenter

Det er beregnet at omkring 84 prosent av innbyggerne her i landet er tilknyttet kommunale avløpsanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Private avløpsløsninger er vanligst blant dem som er tilknyttet små avløpsanlegg, mindre enn 50 pe. Avvik mellom antall innbyggere rapportert tilknyttet avløpsanlegg og offisiell befolkningsstatistikk på 1,0 prosent i tabellen nedenfor reflekterer usikkerheten i de rapporterte tilknytningsstallene.